Redigerer PostScript (avsnitt)

== Trykkeprosessen ==
=== Før PostScript ===
Før PostScript ble innført var printere konstruert for å skrive ut bokstaver og skrifttegn som ble sendt til den som tekst, [[ASCII]]. Det var et antall teknologier for denne oppgaven, men de fleste delte egenskapen at ideogrammer var fysisk vanskelig å endre da de var stemplet i skrivemaskinen eller tastaturets taster, metallbånd eller optiske plater. Grunnet begrensningen i ASCII-tabellens tegnoppsett var det særskilt vanskelig for de nordiske landene å få særnordiske tegn som [[Ø (bokstav)|Ø]][[Æ]][[Å (bokstav)|Å]] ut på printeren uten egne tillegg.

[[Fil:Dot matrix example text.png|thumb|Typisk resultat fra en matriseskriver hvor bokstaven e er forstørret for vise prikkene den er tegnet opp med.]]
Dette endret seg til en viss grad med den økende populariteten til [[matriseskriver]] (nåleskriver). Tegnene på disse systemene ble tegnet opp som en rekke av prikker, definert i en tegntabell innebygget i printeren. Da de ble forbedret begynte matriseskrivere å inkludere flere innebygde fonter som brukeren kunne velge fra, og en del modeller tillot at brukerne lastet opp deres egne egendefinert ideogrammer til printeren.

Matriseskriveren innførte også muligheten å printe rastergrafikk. Grafikken var tolket av PC-en og sendt til printeren som en rekke av prikker som printeren benyttet som en serie av hva som på engelsk kalles «escape sequences. Disse enkle språkene for å kontrollere printeren varierte fra det ene merket og fabrikanten til den andre, noe som krevde egne programmer for de ulike printerne.

For å printe vektorgrafikk måtte det benyttes egne særskilte printere kalt for [[plotter]]e. Bortimot alle plottere delte et felles kommandospråk, [[HPGL]], men disse kunne ikke gjøre noe annet enn kun å printe grafikk. I tillegg var de kostbare og langsomme, og derfor sjeldne.

=== Printing med PostScript ===
[[Laserprinter]]e kombinerte de beste trekkene til både matriseskrivere og plottere. Som plottere kunne laserprintere tilby strekgrafikk i høy kvalitet og som matriseskrivere kunne de frambringe sider med både tekst og rastergrafikk. I motsetning til både matriseskrivere og plottere gjorde laserprinteren det mulig å plassere grafikk og tekst på samme side. PostScript gjorde det mulig å utnytte disse mulighetene ved å tilby et enkelt språk som kontrollerte printeren, uansett hvilken merke eller maskinvare printeren var.

[[Fil:Bezier_curve.svg|thumb|Bezierkurve, oppkalt etter den franske ingeniøren Pierre Bézier.]] 
PostScript gikk hinsides kontrollspråk for printeren og var en komplett programmeringsspråk i egen rett. Mange dataprogrammer kan omforme et dokument til et PostScript-program som ved å bli utført vil resultere i det opprinnelige dokumentet. Dette programmet kan bli sendt til en PostScript-fortolker i en printer som resulterte i et trykt dokument, eller til et i et annet dataprogram som vil vise dokumentet på dataskjermen. Ettersom dokument-programmet er det samme uansett hvor det blir sendt, enten det er til en hvilken som hels printer eller til et annet program, kalles det på engelsk for ''device-independent'', det vil si uavhengig av anordning.

PostScript er bemerkelsesverdig for å innføre direkte rasterisering; alt, selv tekst, er spesifisert i henhold til rette linjer og kubiske [[Bézier-kurve|bézierkurver]], tidligere benyttet kun i dataprogrammer for teknisk tegning ([[Dataassistert konstruksjon|CAD]]), som tillot vilkårlig skalering, rotering og andre omforminger av objektet. Da PostScript-programmet er tolket, konverterer fortolkeren disse instruksjoner til de prikker som trengs for danne siden på printeren. Av denne grunne er PostScript-fortolkere tidvis kalt for ''PostScript Raster Image Processors'', forkortet til RIP.

=== Fonthåndtering ===
Før fonter benyttet PostScript-teknologien til å framstille skalerbare og vektoriserte fonter (skrifter) var de raster- eller [[bitmap]]baserte, noe som krevde et sett med fonter for hver skriftstørrelse; en for 11 punkter, en for 12 punker og videre. Det var ressurskrevende, mens man med PostScript-fonter trengte kun et sett som deretter kunne skaleres til alle størrelser. PostScript-fonter var åpenbart teknologisk overlegen.

Bortimot like kompleks som PostScript er i seg selv er dens håndtering av fonter. Fontsystemet benytter PostScripts grafiske primitiver til å tegne [[ideogram]]mer som strektegninger som deretter kan bli fortolket og gjengitt i hvilken som helst oppløsning. Forenklet er opplegget enkelt, men det er en rekke typografiske enkeltheter som må behandles.

Fonter skalerer linjert i mindre størrelser; trekk ved ideogrammer vil bli proporsjonalt for store eller små, og deretter se feil ut. Fonter kan ikke bli skalert uten at trekk som tykk og tynn og andre finere detaljer blir inkonsekvent, særlig ved små størrelser hvor det er for få rasterkorn igjen til å tegne opp bokstaven korrekt.<ref name="PostScript">Shimada, James (6. desember 2006): [http://courses.cs.washington.edu/courses/csep590/06au/projects/font-wars.pdf «The Font Wars»] (PDF)</ref> PostScript unngår dette problemet ved å inkludere instruksjoner («hint») som kan bli lagret sammen med skrifttypens omriss («outline»). Grunnleggende er det tilleggsinformasjon i de horisontale eller vertikale sammenbindingene i skriften som bidrar til å hjelpe til med å identifisere trekk for hver bokstav som er viktig for rasteriseringen å opprettholde. Resultatet var en font av betydelig bedre utseende selv ved lav oppløselighet; det hadde tidligere blitt antatt at bitmap-fonter som var bearbeidet for hånd var nødvendig for denne oppgaven.<ref>{{Kilde www |url=http://fontforge.org/hinting.html |tittel=Hinting |besøksdato=2013-12-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121101092241/http://fontforge.org/hinting.html |arkivdato=2012-11-01 |url-status=død }}</ref><ref>[http://www.truetype-typography.com/tthints.htm TrueType Hinting]</ref>

På samme tid ble teknologien for å inkludere disse instruksjonene («hint») i fontene blitt omsorgsfullt voktet, og fonter med hinter ble komprimert og [[Kryptering|kryptert]] til hva Adobe kalte for en ''[[Type 1 Font]]'' (også kjent som ''PostScript Type 1 Font, PS1, T1'' eller ''Adobe Type 1''). Type 1 var effektivt en forenkling av PostScript-systemet for å lagre utelukkende omrissinformasjon, i motsetning til et fullstendig språk ([[PDF]] er lignende i dette anseelse). Adobe ville deretter selge lisenser av Type 1-teknologien til de som ønsket å legge til hinter i sine egne fonter. Disse vil dog ikke lisensiere teknologien som var etterlatt med ''[[Type 3 Font]]'' (også kjent som ''PostScript Type 3 Font, PS3'' eller ''T3''). Type 3- fonter tillater for hele raffinementet i PostScript-språket, men uten den standardiserte tilnærmingen til hinting. Mens spesifikasjonene til PostScript-språket var åpent og alle kunne lisensiere en fortolker for å bygge en PostScript-printer, holdt Adobe på hemmelighetene til de overlegne PostScript Type 1-fontene, noe som gjorde Adobe til en eneste kilde for å lisensiere fonter av ypperste kvalitet.<ref name="PostScript"/>

Type 2-fontformatet var designet for å bli benyttet med bokstavstrenger for [[CFF]] ''(Compact Font Format)'', som var tapsløs sammenpressing av Type 1-formatet, og ble innført for å redusere fontfilenes størrelser. Formatet CFF/Type 2 ble senere grunnlaget for å håndtere PostScripts omrisstegning i [[OpenType]]-fonter.

Ved å sitte på teknologien og med en [[monopol]]situasjon kunne Adobe skrue opp avgiftene til lisensiering til det ytterste av hva selskapet mente markedet kunne akseptere. Det førte til at rekke selskaper arbeidet på å knekke krypteringen av Type 1-formatet, og to ellers uforsonlige fiender som [[Apple]] og [[Microsoft]], som begge var avhengig av Adobe, opprettet en allianse for å skape en alternativ PostScript-teknologi.<ref name="PostScript"/> Apple framstilte deres eget fontsystem, kalt [[TrueType]], i tiden rundt [[1991]]. Dette produktet ble inkorporert og benyttet i både [[System 7|Mac OS System 7]] og [[Windows 3.1]]. Adobe forsøkte å selge en egen fontmotor for begge operativsystem for Type 1-fonter. De to konkurrerende font-standardene førte til intens rivalisering, inkompatibilitet, og samtidig til en spredning av amatørtegnede fonter, og strid over lojaliteten til design- og formgivningssamfunnet (forlag, reklame, trykkeri). Disse hendelsene ble kjent som «fontkrigen».<ref name="PostScript"/>

Etter at TrueType var et faktum på både Apple- og Windows-maskiner innså Adobe at de holdt på å tape fontkrigen. Selskapet publiserte spesifikasjonene på Type 1-formatet. Programvare for å framstille egne fonter, slik som [[Altsys Fontographer]] (oppkjøpt av [[Macromedia]] i januar [[1995]], eid av [[FontLab]] siden mai [[2005]]) la til muligheten å framstille Type 1-fonter. Siden da har mange frie Type 1-fonter blitt utgitt; eksempelvis er fontene som benyttes ved [[TeX]]. Tidlig på 1990-tallet var det flere andre systemer for å benytte vektoriserte fonter, eksempelvis [[Bitstream]] og [[METAFONT]], men ingen av disse hadde en generell printerløsning og var derfor ikke utbredt.

På slutten av [[1990-tallet]] gikk Adobe sammen med Microsoft i å utvikle [[OpenType]], i all vesentlighet en funksjonell sammenstilling av Type 1 og TrueType. Når en utskrift ble sendt til en PostScript-skriver, ble de unødvendige delene av OpenType-fonten utelatt, og hva som er sendt er det samme som det ville ha vært for både en TrueType og en Type 1-font, avhengig av hvilke former for omrisstegning som er tilstede i OpenType-fonten. OpenType la til mange intrikate datastrukturer for å beskrive [[typografi]]sk oppførsel og fleksibilitet, i tillegg til håndtering av de mange internasjonale særegenheter i verdens skrivesystemer.<ref>[http://www.microsoft.com/typography/otspec/default.htm The OpenType Specification], Microsoft</ref>

=== Andre iverksettelser ===
På 1980-tallet var den største andelen av Adobes inntekter fra lisensinntekter fra PostScript-fortolkeren i printerne, kjent som en prosesser for rastering, eller en RIP. Et antall nye [[RISC]]-baserte plattformer ble tilgjengelige på midten av 1980-tallet, og Adobe ga liten støtte for de nye maskinene.

Den manglende støtten og de store lisenskostnadene,<ref name="undocprint">{{Kilde www |url=http://www.undocprint.org/formats/page_description_languages/postscript |tittel=PostScript / Deskription |besøksdato=2013-12-27 |arkiv-dato=2017-11-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171105214328/http://www.undocprint.org/formats/page_description_languages/postscript |url-status=død }}</ref> førte til at teknologiske løsninger fra tredjepartsleverandører ble vanlige, særlig for billige printere (hvor lisenskostnadene var avgjørende) eller i eksklusive og kostbare sats- og trykkeriutstyr (hvor behovet for hastighet krevde støtte for nye plattformer langt raskere enn hva Adobe var i stand til å levere). Ved et tidspunkt ble situasjonen såpass påtrengende at Microsoft og Apple gikk sammen om å skaffe et alternativ til Adobes monopol. Microsoft kjøpte [[TrueImage]], en PostScript-kompatibel fortolker, i [[1989]], utviklet det videre til et produkt som var både var mer moderne og mer effektivt enn det eldre PostScript. Microsoft lisensierte TrueImage til Apple, og Apple lisensierte til Microsoft sitt nye fontformat TrueType. Adobe bøyde, og kun måneder etter at Apple annonserte TrueImage som fortolker i sine laserprintere, kom det en ny avtale med Adobe. Både Apple og Microsoft hadde ikke lenger behov for å presse videre med TrueImage, som ble lagt på is, mens TrueType ble standard teknologi for skalerbare vektorfonter for både Windows og Macintosh.<ref name="PostScript"/>

Per begynnelsen av [[2010-tallet]] er PostScript-kompatible fortolkere fra tredjepartsleverandører i utstrakt bruk i printere og andre enheter. Eksempelvis PS3-fortolkeren fra britiske [[CSR plc]],<ref>[https://archive.today/20120724005159/http://www.csr.com/products/120/ips-ps3 IPS PS3], ''CSR''</ref> tidligere kjent som PhoenixPage, er blitt en standard i mange printere, også for de som er utviklet av [[Hewlett-Packard]] og solgt som LaserJet og Color LaserJet. Andre tredjepartsløsninger benyttet for printing er Jaws<ref>[http://www.globalgraphics.com/products/jaws-postscript-interpreter/ Jaws] {{Wayback|url=http://www.globalgraphics.com/products/jaws-postscript-interpreter/ |date=20160306074829 }}, ''Global graphics''</ref> og Harlequin RIP, begge fra [[Global Graphics]]. Det mest kjente, grunnet at det er [[fri programvare]] med flere andre applikasjoner, er [[Ghostscript]]. Det er også en rekke andre.<ref name="undocprint"/> PostScript-klonene hevder alle at de 100 prosent PostScript-kompatible, men det er særlig i håndteringen av fonter hvor problemer begynner, og har ført til at klonene har utviklet et stort sett av ekstra PostScript-kommandoer, som ikke benyttes av Adobe og som er udokumenterte, for å kontrollere maskinvaren.<ref name="undocprint"/>

En del basiske og billige laserprintere støtter ikke PostScript, men kommer isteden med drivere som ganske enkelt rasteriserer dataplattformens egne grafikkformater framfor å konvertere dem til PostScript først. Når støtte for PostScript er nødvendig for en slik printer kan [[Ghostscript]] bli benyttet isteden. Ghostscript kan trykke PostScript-dokumenter på printere som ikke har innebygget PostScript ved å benytte CPU på datamaskinen for å gjøre rasteriseringen og deretter sende resultatet som en enkelt stor rasterfil til printeren. Ghostscript kan også bli benyttet for forhåndsvise PostScript-dokumenter på datamaskinens skjerm og å konvertere PostScript-sider til rastergrafikk som [[TIFF]] eller [[Portable Network Graphics|PNG]], og vektorformater som [[PDF]]. Det er antall kommersielle PostScript-fortolkere også, slike som blant annet [[TeleType Co]]s T-Script.

I den andre enden av billig utstyr finnes meget kostbare og avanserte enheter, slike som fotosettere eller CTP-baserte platesettere med oppløsning som er større enn 2500 [[dpi]]. Slike krever ekstern RIP med store mengder med dataminne og harddiskplass. Komplekse og kostbare laserprintere, som eksempelvis digitale trykkerier, benytter også ekstern RIP for å skille computere fra spesialisert trykkerimaskinvare. Selskaper som [[EFI]] og [[Xitron]] har spesialisert med slik RIP-programvare.