Redigerer Poseidon (avsnitt)

== Dyrkelse ==
[[Fil: Poseidon Penteskouphia Louvre CA452.jpg|thumb|Poseidon holder en trefork. Korintisk plakett fra Penteskoufia, 550-525 f.Kr.]]
Poseidon var en betydelig gud for flere greske byer; i [[Athen]] var kun etter [[Athene]] i betydning, mens han i [[Korint]] og flere byer i ''[[Magna Graecia]]'' var den fremste guden for ''[[polis]]''.<ref name=Burkert1985Poseidon />

I hans vennlige, beskyttende aspekt ble Poseidon sett på som den som skapte nye øyer og tilbød rolig sjø og gode seileforhold. Når han ble fornærmet eller oversett skal han ha stukket treforken i marken og skapt kaotiske oversvømmelser, jordskjelv, drukninger og skipbrudd. Sjøfolk ba sine bønner til Poseidon for trygg reise, og om ferden var viktig nok ble det ofret, jo viktigere jo større ofringer, til og med [[hest]]er. Det siste skal ha skjedd, i henhold til en fragmentarisk papyrus, da [[Aleksander den store]] gjorde et opphold ved kysten av [[Syria]] før [[slaget ved Issos]]. Han ba, «påkalte Poseidon havguden, for hvem han beordret at en firespanns stridsvogn ble kastet i bølgene.»<ref>''Papyrus Oxyrrhincus'' ''[[Fragmenta Graecorum Historicorum|FGH]]'' 148, 44, spalte 2; sitert av Fox, Robin Lane ([1973] 1986): ''Alexander the Great'', s. 168 og note. Aleksander påkalte også andre havguder: [[Thetis]], mor til hans helt og forbilde [[Akilles]], [[Nerevs]] og [[Nereider|nereidene]]</ref>

I henhold til [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] var Poseidon en av beskytterne av [[orakelet i Delfi]] før [[Apollon]] overtok. Apollon og Poseidon var allierte og samarbeidet i mange riker: i eksempelvis koloniseringen var det delfiske Apollon som ga tillatelse til reise og bosette seg på nytt sted mens Poseidon overvåket kolonistene på deres veg og sørget for [[Vievann|hellig vann]] for renselse og ofring ved grunnleggelsen. [[Xenofon]]s ''[[Anabasis]]'' beskrev en gruppe [[sparta]]nske soldater i 400–399 f.Kr. som sang til Poseidon en ''[[Paean|paian]]'' — en form for hymne som vanligvis ble sunget for Apollon.

Som [[Dionysos]], som oppflammet [[mænade]]ne, kunne Poseidon være årsak til bestemte former for mentale forstyrrelser. En tekst fra [[Hippokrates]] fra ca 400 f.Kr., ''Om hellig sykdom''<ref>Hippocrates [http://classics.mit.edu/Hippocrates/sacred.html ''On the Sacred Disease''], oversatt av Francis Adams</ref> seier at han kunne klandres for bestemte typer av [[epilepsi]].

=== Epiteter ===
Poseidon var kjent i en rekke ulike skikkelser eller forkledninger, angitt av hans tilnavn. I byen Aigai i [[Evvia|Euboia]], hvor Pausanias har fortalt at det var en helligdom for havguden, var han kjent som ''Poseidon Aigaevs'' og hadde et storstilt tempel på en høyde.<ref>Strabon, ix. s. 405</ref><ref>Vergil: ''[[Æneiden]]'' iii. 74, hvor Servius feilaktig avleder navnet fra Egeerhavet.</ref><ref>Schmitz, Leonhard (1867): [http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/0033.html «Aegaeus»] i: Smith, William: ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'' 1. Boston. s. 24.</ref> Poseidon hadde også en tilknytning til hester, kjent fra epitetet ''Poseidon Hippios''. Han er mer kjent som hestetemmer, men en del myter er han deres far, enten ved å avgi sin sæd på berget eller ved å pare seg med et vesen som deretter føder den første hesten.<ref name=Burkert1985Poseidon />

I den historiske perioden er Poseidon ofte referert til ved epitetene ''Enosichthon'', ''Seischthon'' og ''Ennosigaios''. De betyr alle «jordryster» og henviser til hans rolle som årsak til [[jordskjelv]].