Redigerer Politiet (Norge) (avsnitt)

=== Før 1936 ===
Før politiloven av 1936 hadde man en blanding av [[kommune|kommunal]] og [[stat]]lig politiordning. Politiets øverste ledere lokalt, dvs. [[politimester]]en og et fåtall andre lederstillinger, var statlige, mens betjenter og konstabler var kommunalt lønnet. Politiet hadde for øvrig flere oppgaver enn i dag. Ledelsen av [[Norges brannvesen|brannvesenet]], [[bygningsvesen]]et, [[havnevesen]]et og flere andre oppgaver lå i mange byer til politiet.

Ledelsen av politiet var i prinsippet et statlig anliggende, og staten utøvde styring gjennom lederne, som var statens menn. Den sentrale ledelse av politiet lå i [[Justis- og politidepartementet]], som var blitt opprettet allerede i 1818. Ved at størsteparten av utgiftene ble dekket av kommunene, fikk imidlertid kommunene etter hvert betydelig innflytelse over politiet lokalt.

[[Politihøgskolen|Politiskolen]] ble opprettet i 1919 som det første sentrale politiorgan. «[[Statspolitiet (1931–1936)|Statspolitiet]]» ble opprettet i 1932 som egen organisert enhet og var et sentralt organ for operativ tjeneste. Tidligere hadde det vært en ordning hvor staten kunne leie kommunalt ansatt politi mot refusjon til kommunene for oppgaver staten ville ha utført, og det var fra forbudstiden og fremover blitt engasjert en del statslønnete betjenter som hadde som hovedoppgave å bekjempe ulovlig innførsel og omsetning av [[Etanol|alkohol]].

Politilovkomitéen av 1912 fremla sin rapport i 1914 og foretok i denne en meget grundig gjennomgang av politiordningen i landet. Etter at enkelte av komitéens forslag, bl.a ett om å opprette en sentral politidirektørstilling, var skrinlagt, ble omsider komitéens arbeid fulgt opp ved politiloven av 10. juni 1927. Loven innførte en enhetlig politiordning for hele landet. 1927-loven baserte seg imidlertid på en utgiftsfordeling mellom stat og kommune, hvor kommunene fortsatt stod for lønnsutgiftene til størsteparten av personalet.