Redigerer Polen under andre verdenskrig (avsnitt)

=== Amnesti i Sovjetunionen og den polske armeene i vest ===

Etter det tyske angrepet på Sovjetunionen i 1941 lyktes en av de arresterte offiserer, general [[Władysław Anders]] å få om lag 10 000 polske krigs- og GULAG-fanger med dårlig helse frigitt for å kunne evakuere via [[Persia]]/[[Irak]], og de dannet det andre polske korps. Ved Stalins [[amnesti]] ble et ytterligere stort antall polske krigsfanger og sivile løslatt (avtale mellom gen. Sikorski og den sovjetiske ambassadøren i [[London]] Majskij 17. august 1941) og flere andre klarte å forlate Sovjetunionen gjennom den persiske korridor. Armeen på 69 000 soldater, 3 600 kvinnelige soldater og 4 000 ungdommer, ble en del av ''det andre polsk korps''. Et stort antall jødiske soldater ble værende i [[Palestina]], blant disse [[Menachem Begin]].

De polske soldatene nektet å kjempe mot tyskerne på samme side som [[Den røde armé]]. Uttransporteringen av Anders' hær fra Sovjetunionen skjedde i [[1942]], mens [[slaget om Stalingrad]] fant sted og krigen fortsatt stod og vippet.

Polske soldater sluttet seg til motstanden, både i polske enheter og under allierte flagg i de fleste anslagene på vestfronten. I 1943 bidro Polen med 130 000 soldater under kommando av de allierte. Det polske ''første korps'' med rundt 30 000 soldater trente i [[Skottland]] i påvente av invasjonen på fastlandet. Mange av disse soldatene hadde deltatt i [[Frankrike]]s forsvar og var på forskjellige måter blitt evakuert til Storbritannia. Det ''andre korps'' under general Anders trente i [[Nord-Afrika]] og [[Palestina]] for å delta i de alliertes angrep på Italia, deriblant [[slaget om Monte Cassino]].

Tyskerne tvangsrekrutterte også polakker fra [[Pommern]] og [[Schlesien]] til sine styrker, og da de sørlige og vestlige frontene ble startet var disse et kjærkomment bidrag – ca. 89 300 klarte å rømme eller ble tatt til fange og forsterket de polske styrkene i vest. På det meste besto de polske styrkene i vest av 249 000 mann. Den polske væpnede styrker var dermed den fjerde største allierte regnet i omfang (etter Sovjetunionen, USA og Storbritannia med Commonwealth).