Redigerer Platelager (avsnitt)

== Tilkobling ==
Platelagrenes forbindelse&nbsp;&ndash; «interface»&nbsp;&ndash; til [[hovedkort]]et, er basert på kabler. [[ST-506]] og [[Enhanced Small Disk Interface|ESDI]] er tidlige standarder. Interfacestandarden sier ingen ting om platelageret sitt faktiske ytelse. Et ATA100 platelager kan vise seg å være mye raskere enn et ATA133 platelager. Det er den mekaniske delen som bestemmer lese-/skrivehastigheten.

Opprinnelig har man brukt [[Integrated Drive Electronics|IDE]]-grensesnittet, men med innføringen av [[SATA]]-standarden 2003 endret man samtidig utseende på kablene, slik at de ble langt smalere, noe som er viktig i forhold til den begrensede plassen i kabinettet og behovet for god luftsirkulasjon. For løsninger hvor større hastigheter ble krevet, ble [[SCSI]]-grensesnittet benyttet, på grunn av utvikling av alternative standarder etter hvert utelukkende for [[server|tjenere]]. For [[ekstern harddisk|eksterne platelagre]] benyttes gjerne [[USB]]- eller [[Firewire]]-grensesnittene. Disse er også alltid IDE eller S-ATA disk som er satt inni et kabinett der en respektiv IDE- eller S-ATA-kontroller kommuniserer med maskinen på USB eller Firewire porten. En slik disk kan taes ut av diskkabinettet og settes i hvilken som helst respektiv kontroller. Dette er det samme prinsippet som at den interne IDE- eller S-ATA-kontrolleren i en datamaskin kommuniserer på maskinen sin [[PCI]]-buss istedenfor USB- eller Firewire-bussen. 

Den opprinnelige versjonen av SATA fra 2003 spesifiserte en overføringshastighet på 1,5 Gbit/s, SATA 3.0 som ble offentliggjort 2008 spesifisere 6 Gbit/s. SATA 3.2 (''SATA Express'') med 8 eller 16 Gbit/s (avhengig av konfigurasjon) ble publisert i august 2013.<ref>{{Kilde www |url=https://www.sata-io.org/article/7155 |tittel=SATA 3.2 finalized, includes SATA Express for 2GB/s of bandwidth |besøksdato=2014-01-02 |arkiv-dato=2014-01-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140102200905/https://www.sata-io.org/article/7155 |url-status=død }}</ref> Alle revisjonene er bakoverkompatibel. De nyere revisjonene har gjort det mulig å forbedre kvaliteten på for eksempel [[strømming]] av [[video]]. Også [[Solid state drive|SSD-lagringsmediene]], som baserer seg på halvledende flash-minne har dradd nytte av SATAs videreutvikling. De nye SSD-lagringsmediene forventes å ta over mange anvendelsesområder for dagens platelagre. De har ingen bevegelige deler, er generelt raskere, og bruker svært lite strøm.