Redigerer Pipeorgel (avsnitt)

=== Labialpiper ===
I en ''labialpipe'' dannes tonen etter det samme prinsippet som i en [[blokkfløyte]]. Gjennom et hull i pipefoten strømmer luften inn, og kløves mot ''overlabiet'' (åpningen i pipen). Deretter fortsetter luften ut i pipekroppen i [[stående svingninger]], og en tone dannes. Pipekroppen i en metall-labialpipe er sylindrisk, konisk, eller traktformet. Tilsvarende form finnes også hos trepipene, men kroppen har vanligvis her et rektangulært tverrsnitt. Øverst kan pipene være åpne, halvveis dekket, eller helt dekket (gedakt). ''Pipekroppens lengde'' (lengdemensuren) angir pipens tonehøyde. Hver pipe er dobbelt så lang som en pipe av det samme slaget en oktav høyere. ''Bredden'' (viddemensuren) på en pipe er grunnleggende for klangkarakteren. En vid mensur gir en fløyteaktig klang med få overtoner, mens en trang pipe blir rik på overtoner, og kan minne om strykeinstrumentenes klang. ''Bredden på pipeåpningen'' (labiemensuren) er viktig for å bestemme tonestyrken. Et bredere labium gir en kraftigere tone. ''Høyden på pipeåpningen'' (oppsnittmensuren) er angivende for pipens klangfarge. En lavt oppskåret pipe vil gi en overtonerik klang. ''Luftmengde'' og ''lufttrykk'' (vindmensuren) innvirker i første rekke på tonestyrken.

En inndeling av labialstemmer etter mensurer gir tre grupper med karakteristiske egenskaper: ''trange stemmer'' (strykestemmer), ''middels vide stemmer'' (prinsipalstemmer) og ''vide stemmer'' (fløytestemmer). På grunn av sin overtonerikdom har de trange stemmene vanskelig for å smelte sammen med andre stemmer. De vide stemmene har færre overtoner, og blander seg godt sammen med andre stemmer. De middels trange labialstemmene får en mellomstilling, og egner seg dermed godt til polyfon musikk. Den kollektive mengden av labialpiper i et instrument kan kalles et ''labialverk''.

Man kan også dele labialverket opp etter funksjoner i ''grunnstemmer'', ''alikvotestemmer'' og ''sammensatte'' stemmer:
* ''Grunnstemmene'' gir grunntonen eller en av dens under- eller overoktaver, for eksempel 8', 16' og liknende. Den viktigste gruppen av grunnstemmer er ''prinsipalstemmene''.
* ''Alikvotestemmer'', som er et viktig innslag i orgelklangen, gir andre deltoner enn oktaver. Det mest vanlige er ''kvintstemmer'' og ''tersstemmer''. Ved bruk av alikvotestemmer vil man for eksempel høre kvinten eller tersen lyde sammen med grunntonen. Kvint 10 ²∕₃' blir ofte brukt i kombinasjon med en 16'-stemme for å oppnå 32'-effekt. Alikvotestemmene er renstemte, ikke tempererte.
* ''Sammensatte stemmer'', eller ''miksturstemmer'', har flere piper for hver tast. En piperekke kalles her for et ''kor'' eller et ''fag''. En spesiell gruppe miksturstemmer utgjør de ''svevende'' stemmene voix céleste, unda maris med flere. Disse består vanligvis av to 8'-stemmer, hvor den ene av disse er for høyt eller for lavt stemt, slik at det oppstår svingninger.