Redigerer Pietro Locatelli (avsnitt)

== Musikk ==
Da Locatelli slo seg ned i Amsterdam i 1729, var byen sentrum for den europeiske musikkforlagsindustrien. Han ga ut opus&nbsp;2 til 6, opus&nbsp;8 og opus&nbsp;9, såvel som en nyutgave av opus&nbsp;1 i Amsterdam og opus&nbsp;7 i nabobyen [[Leiden]]. Han var svært omhyggelig med å sikre at utgavene var feilfrie. Verk for store besetninger overlot han til forskjellige forlag, de mindre redigerte og solgte han selv.

Ikke bare opus&nbsp;1 stammer fra hans tidlige periode, det antas at det også gjelder opus&nbsp;3, og i det minste deler av opus&nbsp;2, og opus&nbsp;4 til 8. Locatelli skaffet seg [[privilegium]] på trykking, og titulerte seg i den forbindelse som «Italiaanisch Muziekmeester woonende te Amsterdam».<ref>dvs. «Italiensk musikkmester bosatt i Amsterdam»''</ref><ref>Arend Koole: ''Pietro Antonio Locatelli'' i ''Die Musik in Geschichte und Gegenwart''. Første utgave, bind 8, Kassel et altera 1960, spalte 1076</ref> Privilegiet gav beskyttelse mot piratkopiering og import av illegale utgivelser. En betingelse var at han donerte et eksemplar av sine utgivelser til Leidens Universitetsbibliotek. Disse førsteutgavene er bevart, mens opus&nbsp;9 som ble publisert etter at privilegieperioden var gått ut, er tapt.<ref>[[#Dunning1981|Dunning 1981]]:&nbsp;s.&nbsp;358</ref>

[[Fil:Locatelli-Paganini.png|mini|Sammenligning av <br />Locatelli op. 3, Capriccio 7 og<br />Paganini op. 1, Capriccio 1]]
[[Fil:Trillo del diavolo.png|mini|«Trillo del Diavolo» fra op.&nbsp;3, Capriccio 16]]
Locatellis verk kan grovt deles inn følgende kategorier:
* Verk beregnet til egen framføring som fiolinvirtuos
* Representative verk for større ensembler
* Kammermusikk og verk for små ensembler

''L'Arte del Violino'', som Locatelli gav ut i Amsterdam 1733, er en av de mest innflytelsesrike musikkpublikasjoner tidlig på 1700-tallet.<ref>Albert Dunning. 1994. Notater til CD-en ''L'Arte del Violino'', Hyperion CDA66721/3</ref> Samlingen inneholder tolv [[Solokonsert|fiolinkonserter]] for strykere og [[Generalbass|basso continuo]] med en [[kaprise]] for fiolin solo satt inn i konsertenes første og siste sats. Disse virtuose solostykkene er i praksis utskrevne [[kadens|solokadenser]], men spilles i dag ofte uavhengig av konsertene.

Fiolinkonsertene med de tilhørende [[Kaprise|capricci]] og fiolinsonatene opus&nbsp;6 med en capriccio, tilhører de virtuose verkene, og bidro til å spre Locatellis ry som den ultimate virtuos ut over hele Europa, spesielt gjelder det opus&nbsp;3. Etter hans død ble kaprisene hovedsakelig brukt som studie- og øvingsstykker for profesjonelle musikere og ble lite oppført. [[Niccolò Paganini]]s ''Capriccio'' opus&nbsp;1, nummer&nbsp;1 viser en tydelig likhet med Locatellis ''Capriccio'' nummer&nbsp;7.<ref>[[#Dunning1981|Dunning 1981]]:&nbsp;s.&nbsp;172ff, 180ff, 186-189, 304</ref>

Locatellis virtuositet viser seg i kaprisene – de krever spill i de høyeste posisjonene, dobbeltgrep, akkordspill og [[Arpeggio|arpeggier]] i vide grep, [[Flageolett (strengeinstrumenter)|flageoletter]], triller, dobbelttriller, tostemt spill (''Trillo del Diavolo''), samt et mangfold av buestrøk og varierende bueføringer.<ref>[[#Dunning1981|Dunning 1981]]:&nbsp;s.&nbsp;134-146, 304</ref>

Locatellis ''Concerti Grossi'' opus&nbsp;1, opus&nbsp;7 og de fra opus&nbsp;4, er tydelig påvirket av Corellis opus&nbsp;6. Locatellis instrumentalmusikk er svært emosjonell – inntil noen få tiår før ham ble intense emosjoner bare uttrykt gjennom vokalmusikk.<ref>Anna Cattoretti: Notater til CD-en ''Concerti Grossi'' op.1 nr2.5.12, «Il Pianto d'Arianna» med mer, Opus Production,OPS 30-104</ref> Med disse verkene kom den barokke ensemblekunsten i en [[Manierismen|manieristisk]] senfase. 

''Introduttioni teatrali'' opus&nbsp;4 følger mønsteret for den typiske [[Overtyre|napolitanske operasinfonie]].<ref>[[#Dunning1981|Dunning 1981]]:&nbsp;s.&nbsp;233ff</ref>

''Fløytesonatene'' opus&nbsp;2, ''[[triosonate]]ne'' opus&nbsp;5, ''fiolinsonatene'' og  ''triosonatene'' opus&nbsp;8 var beregnet på Amsterdam-borgernes musikalske verden og etterkom med sin delvis ''[[Den galante stilen|''galante stil]]'' tidens nyeste musikalske moteretning.<ref>[[#Dunning1981|Dunning 1981]]:&nbsp;s.&nbsp;207, 210f u. 229</ref>