Redigerer Peter von Danzig (skip) (avsnitt)

== Den siste reisen ==
«Peter von Danzig» kom til hjemmehavnen med den rike lasten den 28. oktober 1473<ref>Beata Możejko, s. 225</ref>, og siden ble skipet mindre omtalt enn tidlig, ettersom byrådet hadde solgt sin andel i storskipet som avhendes for tjeneste som handelsfartøy. Beneke valgt å fortsette som delseier med rollen som kaptein med ansvaret for omstillingen av skipet som ikke lenge trengte en stor besetning og proviantplass kan frigjøres for ekstra last. Det var besluttet at «Peter von Danzig» vil returnere til sin tidlige rolle som saltfraktfartøy mellom Østersjøen og Biscayabukta, og først i året 1475 seilte Beneke ut. Ettersom de burgundisk-nederlandske represaliene fremdeles var i gang, var man nødt til å sende ut handelsfartøyene i konvoi for størst mulig trygghet til sjøs forbi Nederlandene.<ref>Beata Możejko, s. 237</ref>

Storskipet var med i en konvoi på 28 skip som fortsatte gjennom Kanalen til Biscayabukta, hvor Beneke deretter satt kurs mot byen Brouage ved Rochefort sør for La Rochelle på franskekysten. Etter å ha kjøpt og losset om bord salt, besluttet Beneke at han vil avlegge seg en visitt i storskipets opprinnelige hjemhavn, La Rochelle, og seilte ut på hva som var ment å være en kortvarig avledning før hjemreisen til Danzig. Detaljene er ikke kjent, men «Peter von Danzig» sprunget lekk underveis og var ikke lenge farbart for besetningen. Et rettsdokument om et tvistemål mellom Beneke og flere besetningsmedlemmer viser at hendelsen var før 23. august 1475. Det var tvistemålet som fulgt til at skipet ble forlatt, for alle planene om reparasjon var satt på hold fordi Beneke ble dømt til å måtte betale lønn til besetningen.<ref name="Beata Możejko, s. 238"/> Dermed var det ikke lenge mulig å bekoste reparasjonene, og Beneke sammen med to andre delseiere besluttet seg om å etterlate seg storskipet.

De siste nedskrevne opplysningene om «Peter von Danzig» som var tilbake i Brouage, mente det var ødelagt - mye tyder på at det hadde blitt utrangert av besetningen som overførte saltlasten til andre skip for hjemreisen til Danzig.<ref name="Beata Możejko, s. 238"/> Til tross for potensialiteten som lå i storskipet, hadde det uløselige problemet med lekkasjer muligens avslørt at skipsdesignen kan ha hatt seriøse mangler, så avgjørelsen om å utrangere «Peter von Danzig» når det ikke lenge fantes midler, var korrekt i øynene på skipseierne.<ref>Beata Możejko, s. 285</ref>