Redigerer Peter Andreas Munch (avsnitt)

=== Oppholdet i Roma ===
[[Fil:Grave of Peter Andreas Munch at Cimitero acattolico Rome.jpg|thumb|P.A. Munchs grav på [[Cimitero acattolico di Roma]]. Innskriften lyder: ''Petrus Andreas Munch. Historiarum professor Norvegus. Natus Christianiae D XV Decembr. MDCCCX. Mortuus Romae D XXV Mai MDCCCLXIII.'']]
I 1851 begynte Munch utgivelsen av sitt hovedverk ''Det norske Folks Historie''. Under studiene til dette verket følte han nødvendigheten av å oppspore kilder som kunne utfylle det magre hjemlige kildematerialet. Han søkte derfor i 1857 [[Stortinget]] om midler til en reise til [[Roma]], hvor han håpet å finne materiale om Norge i det pavelige arkivet. Stortinget bevilget ham et reisestipend på 3000 [[speciedaler]] for to år. Munch reiste straks til København, hvor han skrev på sin ''Det norske Folks Historie'' og drev historiske studier, før han om sommeren 1858 dro videre til [[Wien]]. Her forsøkte han å komme i kontakt med [[katolisisme|katolske]] geistlige som kunne skaffe ham et anbefalingsbrev til [[Vatikanets hemmelige arkiv|det pavelige arkivet i Roma]]. Vatikanet lot nemlig sjelden uvedkommende få adgang til arkivet. Munch skaffet seg en anbefaling fra fyrsterkebiskop Rauscher i Wien og fikk dermed adgang, men kunne fremdeles ikke ta kopier av arkivmaterialet, ettersom Vatikanet krevde at han skulle betale Vatikanets egne avskrivere for å gjøre arbeidet. Etter hvert fikk han imidlertid full frihet i sitt arbeid i arkivet, ikke minst fordi direktøren for arkivet, pater [[Augustin Theiner]], interesserte seg for Munchs studier.

Det var dyrt å bo i Roma, slik at Munch måtte søke om nye bevilgninger. Stortinget i 1859–1860 bevilget ham 3800 nye speciedaler til ett og et halvt års forlenget opphold i utlandet. Med disse midlene skaffet han også bayersk snus til sjefsarkivar Theiner, med Stortingets vitende - det er muligens første gang at Stortinget bevilget penger til bestikkelse av en fremmed makts embetsmann.{{Tr}}  Dermed kunne Munch oppholde seg i Roma til våren 1861, da han vendte tilbake til Christiania. Her var [[riksarkivar]] [[Chr. C. A. Lange]] nettopp død. For å hjelpe Munch, som var i en økonomisk vanskelig stilling, utnevnte regjeringen ham til Langes etterfølger i Riksarkivet. Regjeringen hadde tidligere foreslått for Stortinget at Munch skulle utnevnes til [[rikshistoriograf]], men dette forslaget ble avvist av Stortinget både i 1859–1860 og i 1862–1863.

Påskeaften 1863 dro Munch tilbake til Italia for å hente familien sin, som fremdeles bodde i Roma. På reisen gjennom Alpene ble han forkjølet. Etter å ha ligget syk trodde han at han var på bedringens vei, men 25. mai døde han i Roma etter å ha blitt rammet av et hjerneslag mens han satt ved skrivebordet. Dødsbudskapet ble straks meldt til Christiania over [[telegraf]]en. Han ble begravet på [[Cimitero acattolico di Roma]] to dager senere. Det etterlatte skriftlige materialet hans gikk tapt da skipet som bragte det fra Italia forliste.