Redigerer Pest (avsnitt)

===Middelalderen===
I [[middelalderen]] var det altså mange utbrudd av sykdommen. Særlig kjent er pandemien på midten av [[1300-tallet]], den vi kaller [[svartedauden]]. Men hele fem hundre år før, ved starten av middelalderen, ikke lenge etter at [[det vestromerske rike]] gikk dukken, brøt det ut en pandemi av byllepest. Den gikk, etter hva vi vet, fra [[Egypt]] i sør og til [[Irland]] i nord. Pesten kan godt ha grepet om seg lenger øst også. Datidens (europeiske) forfattere kalte pesten ved navn som ''bubonibus inquinaria'' og ''glandula''. ''Bubon'' er lyskebyll, ''glandula'' betyr kjertel. To andre vanlige sykdommer den gang, som også ble kalt pest av samtiden, var [[kopper (sykdom)|kopper]] (''variola'') og [[dysenteri]] (''dysenteria''), men vi vet sikkert at pandemien i år [[541]] var byllepest, på grunn av navnene den fikk. Utbruddene av pest var flere, men det begynte altså i 541. Resten av århundret dukket det opp utbrudd med overraskende jevne mellomrom, vanligvis med 4 – 12 år mellom hvert utbrudd. De nedtegnelsene om pesten som finnes fra [[500-tallet]] viser bare til symptomer på byllepest, ikke lungepest. Fordi lidelsen ikke så ut til å smitte direkte fra menneske til menneske, var forvirringen stor om hvor sykdommen egentlig kom fra.

Det ble rapportert at dødeligheten på 500-tallet var større blant menn enn blant kvinner. Forklaringen på dette synes å ligge i at kvinnene på den tiden ikke hadde like lang levetid som mennene – kanskje på grunn av mange barnefødsler – slik at eldre menn ble boende sammen i små husholdninger, mens kvinnene stort sett bodde i større husholdninger. De små husholdningene hadde en større konsentrasjon av lopper. Vi kan også tenke på de rent mannlige samfunnene blant munker som små husholdninger. Det kommer ikke klart frem av kildene hvorfor de små husholdningene var mer loppe-befengte, men vi kan kanskje tro at renholdet var dårligere, levekårene dårligere, og sengeplassene tettere.

Det er svært vanskelig å gi noen fornuftige tall på døde etter pesten i [[541]]-[[544]]; datidens kronikører hadde en tendens til å anslå befolkningstall langt over det fornuftige. Men vi kan kanskje regne med en samlet nedgang i befolkningen på mellom 50 og 60 prosent for perioden 541 til [[700]] i forhold til folketallet før pesten.

Det kan være verdt å understreke at pesten ikke var et rent middelalder-fenomen, den fantes både før og etter middelalderen, og det dør fortsatt mennesker av pest. Historisk er det særlig snakk om to store utbrudd, i [[541]]–[[544]] og [[1347]]–[[1350]], men det var også mange mer lokale og mindre omfattende epidemier gjennom hele middelalderen.

Et interessant aspekt ved pesten er hva den gjorde med menneskene og samfunnene som opplevde den. På [[1300-tallet]] ble det gjennomført mange [[pogrom|jødeforfølgelser]] på grunn av pesten: [[Jøde]]ne ble beskyldt for å ha [[Forgiftning|forgiftet]] [[brønn]]er eller for å ha drevet [[trolldom]] som førte til sykdom, og de ble i beste fall jaget, i mange tilfeller drept, etter at de fikk skylda for pesten. Pandemien på 1300-tallet ble enda verre enn i 541, både fordi økt kommunikasjon mellom regionene gjorde det lettere å spre smitte, men også fordi pesten tok form av lungepest, og derved smittet direkte fra menneske til menneske: man behøvde ikke alltid loppa som «mellomstasjon». Pesten kom tilbake i [[1361]]&ndash;[[1363|63]], [[1369]]–[[1371|71]], [[1374]]–[[1375|75]], [[1390]] og [[1400]]! Det var altså ikke slik at pesten var et engangsfenomen som forsvant igjen like raskt som den hadde kommet.