Redigerer Perserriket (avsnitt)

==Islam og Persia==
''[[650]]-[[1219]]''

De [[islam]]ske [[arabere|arabiske]] hærenes erobring av Persia markerer overgangen til [[middelalderen]]s Persia. Den eksplosive veksten av det [[Det arabiske rike|arabiske kalifatet]] skjedde samtidig med kaoset som oppsto på slutten av sassanidenes styre. Erobringen skjedde enkelt, de fleste landene ble erobret i [[643]]-[[650]]. Den siste motstanden fra restene av sassanidene endte to år senere.

Det arabiske imperiet, styrt av [[Umajjadene|Umayyad]]-dynastiet, var den største staten i historien på den tiden. Den strakte seg fra [[Spania]] til [[Indus]], fra [[Aralsjøen]] til det sørlige [[Den arabiske halvøy|Arabia]]. Umayyadene lånte mye fra persiske og [[Bysants|bysantisk]]e administrative system og flyttet hovedstaden til [[Damaskus]], i sentrum av imperiet. Umayyadene hersket i Persia i hundre år.

Den arabiske erobringen forandret drastisk livet i Persia. [[Arabisk]] ble det nye diplomatiske språket og islam fortrengte [[zoroastrisme]], moskéer ble bygd, og mange persere giftet seg med arabere. Et nytt språk, religion og kultur ble lagt til det persiske kulturelle miljø.

I [[750]] ble umayyadene kastet fra makten av [[Abbasidene|Abbaside]]-familien. Deres styre førte til en storhetstid i den islamske sivilisasjonen. På den tiden hadde iranerne ikke bare begynt å dominere byråkratiet i riket, men alle grener av styret.<ref>Frye, Richard N. (2000): ''The Golden Age of Persia'', Phoenix Press.</ref> Dominansen til perserne i alle saker innen administrasjon av kalifatet, førte til spredning og blomstring av persisk kultur, forskning, matematikk og medisin gjennom den arabiske verden. Kalifen [[Al-Mamun]], som hadde iransk mor, flyttet sin hovedstad fra de arabiske landene til [[Merv]] i østlige Persia. Det var han som senere grunnla [[Bagdad]]s [[visdommens hus]], basert på det persiske [[Gundishapur|Jondishapour]].

Forskningsbevegelsen som vokste ut av dette hadde direkte innflytelse på den europeiske [[renessansen]] flere hundre år senere. Iraneren [[Al-Khwârizmî|Khwarazmi]] bidro mye til det matematiske feltet [[algebra]], og fikk tittelen algebraens far.<ref>{{Kilde www|url=https://mathshistory.st-andrews.ac.uk/Biographies/Al-Khwarizmi/|tittel=Al-Khwarizmi - Biography|besøksdato=2022-04-29|språk=en|verk=Maths History}}</ref>

Men den politiske uroen fortsatte. I [[819]] ble Øst-Persia erobret av de persiske ''[[samanidene]]'', de første innfødte herskerne etter den arabiske erobringen. De gjorde [[Samarkand]], [[Bukhara]] og [[Herat]] til deres hovedsteder og gjenopplivde det [[persisk|persisk språket]] og kulturen. Det var rundt denne tiden at dikteren [[Firdawsi]] fullførte ''Sjah Nama'', et episk dikt som gjenfortalte historien om de persiske kongene. Firdawsi fullførte diktet i [[1008]].

I [[913]] ble vest-Persia erobret av [[Buwayhid]], en innfødt persisk stammekonføderasjon fra kysten langs [[Det kaspiske hav]]. De gjorde den persiske byen [[Shiraz]] til deres hovedstad. Buwayidene ødela islams tidligere territorielle enhet. I stedet for å være en provins i et forent muslimsk imperium, ble Persia en nasjon i en økende forskjellig og kulturell islamsk verden.
 
Den muslimske verden ble rystet igjen i [[1037]] med invasjonen av [[seldsjukkene]] fra nordøst. Seldsjukkene skapte et veldig stort imperium i Midtøsten og fortsatte den blomstrende middelalderske islamske kulturen. Seljukene bygde den fantastiske Fredagsmoskéen i byen [[Isfahan]]. Den mest kjente persiske forfatteren gjennom tidene, [[Omar Khayyám|Omar Khayyam]], skrev sin ''Rubayat'' av kjærlighetsdikt i løpet av seldsjukktiden.

På begynnelsen av 1200-tallet mistet seldsjukkene kontrollen over Persia til en annen gruppe [[tyrkere]] fra [[Khwarezmid-imperiet|Khwarezmia]], nær Aralsjøen. [[Sjah]]ene av [[Khwarezmid-imperiet]] styrte kun i kort tid, mest fordi de stod ansikt til ansikt med tidenes mest fryktede erobrer: [[Djengis Khan]].