Redigerer Pennsylvania (avsnitt)

=== Mot moderne tid ===
[[Fil:Harpers 8 11 1877 Destruction of the Union Depot.jpg|thumb|Ødeleggelsen av Union Depot i Pittsburgh under den store jernbanestreiken i 1877.]]
Den lovgivende forsamlingen møtes i det gamle rettslokalet i [[Dauphin County]] fram til desember 1821 da «Hills Capitol», navngitt etter dens byggherre, Lancasterarkitekten Stephen Hills, ble bygget på en høyde i [[føderal arkitektur]]<ref>Føderal arkitektur er betegnelsen på [[Klassisistisk arkitektur|den klassisistiske arkitekturen]] i Nord-Amerika mellom rundt 1780 og 1830, navngitt etter den føderale tidsepoken (1789-1801)</ref> på en eiendom avsatt som et sete for delstatens regjering av den forutseende entreprenøren [[John Harris, Sr.]] som etablerte byen Harrisburg som bærer hans navn.<ref> Browne, Carlyle C. (1971): [http://www.angelfire.com/on/Canadiangenealogy/harris.html «History Of John Harris Founder Of Harrisburg PA, USA»]. </ref> Hills Capitol brant ned i februar 1897 under en veldig snøstorm, og forsamlingen møttes da i en metodistkirke i State Street (fortsatt stående) fram til en ny bygningen ble reist. Arkitekturkonkurransen ble beskyldt å ha vært avgjort på forhånd. Chicago-arkitekten [[Henry Ives Cobb]] ble anklaget for å ha tegnet og bygget en erstatningsbygning, men det var lite penger avsatt for prosjektet som ble grovt fullført. Resultatet var en industrilignende bygning, Cobb Capitol, som forsamlingen nektet å ta i bruk. Politisk og folkelig indignasjon i 1901 førte til en ny konkurranse som ble begrenset til kun arkitekter i Pennsylvania. Joseph Miller Huston fra Philadelphia ble valgt til å tegne dagens bygning som omformet Cobbs bygning til et storslått offentlig byggverk som ble fullført i 1907.<ref name="Pacapitol"> [http://www.pacapitol.com/Resources/PDF/History/Art-Architecture/05-Chapter-3.pdf «The Huston Capitol Inspiration, design, & Construction»] (PDF), , ''Pacapitol.com'' </ref>

Det var stor begeistring for den nye kapitolbygningen. Dens kuppel var inspirert av kuppelen på [[Peterskirken]] i Roma, og [[United States Capitol]] i [[Washington, D.C.]] president [[Theodore Roosevelt]] kalte den for «den aller vakreste statskapitol i nasjonen», og at dekorasjonen var «den er den vakreste jeg noen gang har sett». I 1989 roste avisen ''New York Times'' den som «storslått, selv fryktinngytende til tider, men den er også en funksjonell bygning, tilgjengelig for borgerne... en bygning som er forbundet med dagliglivets realiteter.»<ref name="Pacapitol" />

[[James Buchanan]] fra [[Franklin County (Pennsylvania)|Franklin County]], den eneste president som har vært ungkar,<ref>[http://www.whitehouse.gov/history/presidents/jb15.html «James Buchanan White House biography»] {{Wayback|url=http://www.whitehouse.gov/history/presidents/jb15.html |date=20080306180145 }}. Whitehouse.gov.</ref> var også den eneste som er født i Pennsylvania. [[Slaget ved Gettysburg]] — det fremste vendepunktet under [[den amerikanske borgerkrigen]] — skjedde i nærheten av [[Gettysburg (Pennsylvania)|Gettysburg]] i [[Adams County (Pennsylvania)|Adams County]]. Rundt 350 000 fra Pennsylvania tjenestegjorde i nordstatenes hær, inkludert rundt 8 600 [[Afroamerikanere|afroamerikanske]] frivillige. Guvernør [[Andrew Curtin]] var en sterk tilhenger av krigen og oppfordret andre guvernører om å gjøre det samme, mens tidligere Pennsylvania-senator [[Simon Cameron]] fungerte som amerikansk krigsminister før han ble fjernet.

[[Fil:Coal-wpa.jpg|thumb|150px|En [[Works Progress Administration|WPA]]-poster fra 1935. WPA sysselsatte millioner av amerikanere under [[den store depresjonen]].]]
Den første kommersielle [[oljeboring]]en skjedde i Pennsylvania. I [[1859]] i nærheten av [[Titusville (Pennsylvania)|Titusville]] boret Edwin Drake en vellykket oljebrønn, noe som førte til det første betydelige oppsvinget i oljeboring i amerikansk historie.

Pennsylvania består av 9 prosent av skogområdene i USA. I 1923 etablerte president [[Calvin Coolidge]] Allegheny National Forest under autoriteten av Weeks-loven av 1911<ref>[http://www.foresthistory.org/ASPNET/Policy/WeeksAct/index.aspx The Weeks Act] {{Wayback|url=http://www.foresthistory.org/ASPNET/Policy/WeeksAct/index.aspx |date=20150322051429 }}, lovens historie hos Forest History Society</ref> i den nordvestlige delen av delstaten i den hensikt å drive tømmerproduksjon og bevare vannressursene langs dalstrøkene av elven [[Allegheny (elv)|Allegheny]]. Dette er delstatens eneste nasjonalskog.

Veksten i industri førte til sist at arbeiderklassen fikk bedre lønning, tilsvarende middelklassen etter hvert etter at fagforeningene skaffet dem levelige vilkår. Fagforeningenes vekst førte også til reaksjonen slo tilbake med dannelsen av flere private politistyrker.<ref> [http://explorepahistory.com/story.php?storyId=1-9-20&chapter=2 «Chapter 2: Pennsylvania Under the Reign of Big Business»]. ''Explore PAHistory.com''. WITF.</ref> Den første dokumenterte organiserte [[streik]]en i USA skjedde i Pennsylvania: [[den store jernbanestreiken i 1877]] og [[kullstreiken i 1902]]. Til sist ble åtte timers arbeidsdag akseptert og «kull og jern-politiet» ble forbudt.<ref> [http://explorepahistory.com/story.php?storyId=1-9-22 «Overview: Labor's Struggle to Organize»]. ''Explore PAHistory.com''. WITF.</ref><ref> [http://www.portal.state.pa.us/portal/server.pt/community/overview_of_pennsylvania_history/4281/1861-1945__era_of_industrial_ascendancy/478730 «The Era of Industrial Ascendancy: 1861–1945»]. ''Pennsylvania Historical and Museum Commission''.</ref> Med nedgangen og omstruktureringen av stålindustrien mot slutten av 1900-tallet ble delstaten sterkt skadelidende. Med tap av arbeidsplasser gikk befolkningen ned, særlig i [[Philadelphia]] og [[Pittsburgh]].