Redigerer Paul Simon (avsnitt)

=== 1986–1992: ''Graceland'' og ''The Rhythm of the Saints'' ===

Etter at Paul Simon ble gitt et [[bootleg]]-lydbånd med [[Mbaqanga]], sørafrikansk gatemusikk, bestemte han seg for å spille inn et album med Sør-Afrikansk musikk. Simon reiste til [[Johannesburg]] hvor han spilte inn med afrikanske musikere tidlig 1986. En ekstra innspillingsdag ble holdt i april i New York. Innspillingen ble holdt med mange Sør-Afrikanske musikere, særlig [[Ladysmith Black Mambazo]]. Simon arbeidet også med flere amerikanske musikere. Han sang en duett med [[Linda Ronstadt]] på låten «Under African Skies», og spilte med Los Lobos på «All Around the World or The Myth of Fingerprints». Før han dro fra Johannesburg, bidro Simon på låten «[[We Are the World]]».

''Graceland'' ble Paul Simons mest suksessfulle studioalbum og det albumet som klatret høyest på hitlistene på over et tiår. Det er anslått til å ha solgt over 16 millioner. ''Graceland'' vant en Grammy for "Album of the Year" i 1987. I 2006 ble albumet lagt til i "United States' National Recording Registry" som "kulturelt, historisk eller estetisk viktig".

Etter suksessen, ble Simon beskyldt for å ha brutt den kulturelle boikotten som resten av verden hadde innført mot Sør-Afrika av organisasjoner som "Artists United Against Apartheid", og anti-apartheid musikere (som [[Billy Bragg]], Paul Weller og [[Jerry Dammers]]) og også av James Victor Gbeho (dengang [[Ghana|Ghanesisk]] ambassadør i FN). Simon benektet at han dro til Sør-Afrika for å ta "ta penger ut av landet", og nevnte at han hadde betalt de mørkhudede artistene og delt royalties med dem, og ble ikke betalt for å spille for et hvitt publikum. FNs "Anti-Apartheid Committee" støttet albumet ''Graceland'', fordi det støttet sørafrikanske musikere og tilbød ingen støtte til den sørafrikanske regjeringen, men [[African National Congress]] protesterte og mente at Simon hadde brutt mot boikotten. Kongressen stemte for å bannlyse Simon fra Sør-Afrika. Han ble også oppført på FNs svarteliste. Han ble strøket fra svartelisten i januar 1987.

Etter ''Graceland'', spilte Simon inn albumet ''The Rhythm of the Saints'', inspirert av brasiliansk musikk. Innspillingen av albumet begynte i desember 1989, i [[Rio de Janeiro]] og New York. Med på innspillingen var gitaristen J. J. Cale og mange brasilianske og afrikanske musikere. Albumet var nedtonet og mer introspektivt, sammenlignet med musikken på ''Graceland''. Albumet ble utgitt i oktober 1990, og fikk utmerkede resensjoner solgte bra Albumet havnet som nr. 4 på listene i USA og nr. 1 i Storbritannia. Singelen, «The Obvious Child» (med the Grupo Cultural Olodum), ble Simons siste Topp 20 hit i Storbritannia og lå nærme bunnen av the Billboard Hot 100. Selom albumet ikke ble den suksessen som ''Graceland'', ble ''The Rhythm of the Saints'' tatt imot som en kompetent etterfølger og ble ansett som et vel utført forsøk av Simon på å utforske (og popularisere) world music, og mottok også en Grammy nominasjon for "Album of the Year".

Simons ex-kone, [[Carrie Fisher]] skrev i sin selvbiografi, ''Wishful Drinking'', at sangen «She Moves On» er om henne. Det en en av sangene hun hevder at Simon har skrevet om henne. Hun har også uttalt at; "If you can get Paul Simon to write a song about you, do it. Because he is so brilliant at it."

Suksessen til de to seneste albumene ledet Simon til scenen til en ny konsert i New York . 15. august 15 1991, nesten et tiår etter hans konsert med Garfunkel, hadde Simon enda en konsert Central Park med afrikanske og Sør- Amerikanske band. Suksessen med konserten overgikk alle forventninger, og over 750,000 tilskuere skal ha vært på denne konserten, den konserten med flest tilskuere noensinne. Simon husker konserten som "the most memorable moment in my career." Suksessen med showet ledet til et livealbum og et Emmy-vinnende TV-program. Simon dro ut på en suksessrik turné, "Born at the Right Time Tour", og promoterte albumet med ytterligere single, inkludert «Proof«» (sammen med en humoristisk video med [[Chevy Chase]] og [[Steve Martin]]). 4. mars 1992, hadde Simon sin egen episode av ''[[MTV Unplugged]]'', der han spilte nye versjoner av mange av sine mest kjente komposisjoner. Showet ble en suksess, men skapte ikke et nytt album. Simon and Garfunkel ble inntatt i [[Rock and Roll Hall of Fame]] i 1990.