Redigerer Paul Rosbaud (avsnitt)

== Andre verdenskrig ==
Etter Hitlers maktovertakelse begynte Rosbaud å formidle tekniske-vitenskapelig informasjon til Storbritannia, mens den britiske etterretningstjenesten var mest opptatt av politisk og militær [[etterretning]]. Han fortsatte sitt arbeid i Tyskland etter at hans kone i 1938 reiste til Storbritannia og han var agent for [[MI6]] under kodenavnet «Griffin» ([[griff]] er et fabeldyr fra antikken). Ifølge kjernefysiker og biograf Arnold Kramish ble han værende i Tyskland for å motarbeide naziregimet.<ref name=":0" /> Rosbaud regnes som britenes viktigste kilde til vitenskapelig etterretning.<ref name=":21">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/jj.8501252?turn_away=true|tittel=Heisenberg and the Nazi Atomic Bomb Project, 1939-1945: A Study in German Culture|etternavn=Rose|fornavn=Paul Lawrence|dato=1998|utgiver=University of California Press|isbn=978-0-520-21077-6|utgave=1}}</ref>{{Rp|side=62}}

I juli 1938 hjalp han og [[Otto Hahn]] [[Lise Meitner]] å komme seg ut av Tyskland til Nederland og videre til Sverige.<ref name=":11" /><ref name=":0" /><ref name=":12" /><ref name=":10" /> Rosbaud sendte vitenskapelige bøker til Meitner i Stockholm, men brukte henne trolig ikke som mellomledd for etterretning til britene.<ref name=":20" />{{Rp|side=305}} 

Under Rosbauds besøk i Oslo august-september 1939 avslo Foley ved den britiske legasjonen Rosbauds ønske om å reise til Storbritannia og ga slik inntrykk av at britiske myndigheter var skeptiske til Rosbaud.<ref name=":0" /> [[Eric Welsh]], leder for [[Secret Intelligence Service]] (SIS/MI6) i Norge, og trolig også [[Frank Foley]] var blant Rosbauds kontakter i SIS/MI6.<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Etterretningstjenesten i Norge 1940–45|etternavn=Ulstein|fornavn=Ragnar|utgiver=Cappelen|år=1989|isbn=8202124018|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref name=":4" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=MI6’s Atomic Man: The Rise and Fall of Commander Eric Welsh|publikasjon=War in History|doi=10.1177/0968344515572503|url=https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/0968344515572503|dato=2016-01-01|fornavn=Michael S.|etternavn=Goodman|serie=1|språk=en|bind=23|sider=100–114|issn=0968-3445|besøksdato=2025-03-06}}</ref> Under krigen korresponderte Hassel og Rosbaud til dels på åpne postkort som slapp gjennom sensuren på grunn av tilsynelatende ufarlig vitenskapelig innhold.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013103105091|tittel=Norske nobelprisvinnere|forlag=Universitetsforl.|utgivelsesår=2005|isbn=8215006973|utgivelsessted=Oslo|side=266}}</ref> 

Høsten 1939 (trolig november) var Rosbaud i Oslo og møtte blant andre sin gamle bekjente, kjemikeren [[Odd Hassel]]. Rosbaud var sikker på at Tyskland kom til å angripe Norge og han ba Hassel innstendig om å advare norske myndigheter. Ifølge kjemikeren [[Brynjulf Ottar]] formidlet Hassel etterretningen fra Rosbaud til [[Utenriksdepartementet (Norge)|utenriksdepartementet]].<ref name=":0" /><ref name=":7" />

=== Goldschmidt ===
Rosbaud besøkte i august 1939 professor [[Victor Goldschmidt]] i Oslo, få dager før Foley kom til Oslo. Goldschmidt var geolog og forsket dessuten på kjernefysikk blant annet egenskapene til [[uran]] og «superuran» ([[plutonium]]). Goldschmidt og Rosbaud var gode venner, og Rosbaud bodde hos Goldschmidt da han var i Oslo under tysk okkupasjon. Goldschmidt var fra 1929 professor i [[Göttingen]]. I 1935 var jødeforfølgelsene blitt så omfattende at Victor og faren [[Heinrich Jacob Goldschmidt]] med Rosbauds hjelp returnerte til Oslo med nye norske pass og stilling ved Universitetet i Oslo.<ref>[[#Kramish|Kramish (1987)]] s. 39-40, 132.</ref><ref name=":7" /> Rosbaud møtte Goldschmidt i juni 1942 og advarte ham om faren den nazistiske okkupasjonen utgjorde for jøder og Niels Bohr (som hadde jødisk mor) også var utsatt.<ref>[[#Kramish|Kramish (1987)]] s. 130.</ref><ref name=":19">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090906031|tittel=Professor Tronstads krig|forfatter=Njølstad, Olav|forlag=Aschehoug|utgivelsesår=2012|isbn=9788203293078|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>{{rp|side=211}} Rosbaudt fryktet at Goldschmidts kunnskaper om uran og plutonium kunne komme tyskerne til gode.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021112348621|tittel=Jødeaksjonen - og nye gråsoner|etternavn=Pryser|fornavn=Tore|forlag=Svein Sandnes bokforlag|utgivelsesår=2019|isbn=9788292945476|side=}}</ref> 
[[File:Peenemunde test stand VII.jpg|thumb|RAF rekognoseringsfoto av V2-anlegget i Peenemünde i juni 1943, over 1 år etter Berghs og Rosbauds rapporter.]]
=== Atombombe ===
Rosbaud fikk 22. desember 1938 som den første vite om resultatene av Hahns og fysikeren [[Fritz Strassmann]]s banebrytende eksperiment som skapte en [[kjernefysisk fisjon]]. Hahn beskrev samtidig de overraskende resultatene i brev til Meitner i Stockholm. Rosbaud sørget straks (6. januar 1939) for å publisere resultatene i ''Naturwissenschaften'' utgitt av Springer. Meitner og [[Otto Robert Frisch|Otto Frisch]] var de første som forsto at energien frigjort i eksperimentet skyldtes fisjon av atomkjerner. Frisch formidlet funnet til [[Niels Bohr]] 3. januar 1939 rett før Bohr reiste til USA, der det vakte stor oppsikt da han fortalte om eksperimentet. I første halvår i 1939 var det i offentlig diskutert muligheten for å lage en atombombe særlig på bakgrunn av Bohrs besøk.<ref name=":11">{{Kilde artikkel|tittel=The Convictions of Peter Debye|publikasjon=Daedalus|url=https://www.jstor.org/stable/20028076|dato=2006|fornavn=Glenn C.|etternavn=Altschuler|serie=4|bind=135|sider=96–103|issn=0011-5266|besøksdato=2024-12-08}}</ref><ref name=":0" /><ref name=":12">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/jj.8501252?turn_away=true|tittel=Heisenberg and the Nazi Atomic Bomb Project, 1939-1945: A Study in German Culture|etternavn=Rose|fornavn=Paul Lawrence|dato=1998|utgiver=University of California Press|isbn=978-0-520-21077-6|utgave=1}}</ref> 

Bortsett fra et halvtannet års opphold fra sent 1939, holdt Rosbaud britisk etterretning fullt informert om det tyske atomprogrammet.<ref name=":0" /> Mellom 1942 og 1945 sendte Rosbaud 10–15 rapporter om tyske atomteknologi.<ref name="XU" />
[[File:Alsos Members.jpg|thumb|Alsos-gruppen i november 1944, [[Samuel Goudsmit]] (t.v.) og [[Eric Welsh]] (nr 3 f.v.)]]
Under okkupasjonen var Rosbaud i Oslo i tysk uniform og møtte blant andre vitenskapsmennene [[Thomas Barth|Tom Barth]] og [[Harald Wergeland]] som hadde forbindelser til motstandsbevegelsen. Da Rosbaud var i Norge i 1942 informerte han Harald Wergeland om det tyske atomprogrammets langsomme fremdrift og at det ikke var noen fare for at Tyskland ville utvikle atomvåpen. Rosbaud var i 1942 overbevist om at det ville ta mange år før Tyskland hadde atomvåpen, en vurdering han understreket overfor Eric Welsh. Wergeland formidlet opplysningene til professor og motstandsmann [[Leif Tronstad]].<ref name=":0" /><ref name=":7">{{Kilde oppslagsverk|tittel=But There Was More …|url=https://doi.org/10.1007/978-3-030-26338-6_5|utgiver=Springer International Publishing|oppslagsverk=Obsessed by a Dream: The Physicist Rolf Widerøe – a Giant in the History of Accelerators|dato=2020|besøksdato=2021-03-09|isbn=978-3-030-26338-6|side=281–418|doi=10.1007/978-3-030-26338-6_5|språk=en|fornavn=Aashild|etternavn=Sørheim|redaktørfornavn=Aashild|redaktøretternavn=Sørheim|sitat=During his visit to Oslo Rosbaud had also met the nuclear physicist Harald Wergeland—also in XU—and told him that there was no danger of a German atom bomb. Wergeland had the information passed on to Leif Tronstad, the man who planned the attack on the heavy water plant at Rjukan. Wergeland was later one of the expert witnesses in the case against Rolf Widerøe after the war.}}</ref><ref name=":18">Brun, Jomar: ''Brennpunkt Vemork.'' Universitetsforlaget, 1985.</ref><ref name="XU" /> Motstandsmannen [[Jomar Brun]] formidlet første gang i juli 1942 informasjonen til Tronstad at tungtvann var uten militær betydning.<ref name=":6" /> Fysikeren [[Werner Heisenberg]] fortalte rustningsminister [[Albert Speer]] i juni 1942 at en tysk atombombe ikke ville være klar før krigen var avsluttet på annen måte, hvorpå Speer trakk støtten til atomprogrammet. Ifølge Hans Chrisofer Børresen er det uklart om Rosbaud formidlet denne informasjonen til britisk etterretning.<ref name=":6">{{Kilde artikkel|tittel=Flawed Nuclear Physics and Atomic Intelligence in the Campaign to deny Norwegian Heavy Water to Germany, 1942–1944|publikasjon=Physics in Perspective|doi=10.1007/s00016-012-0094-9|url=https://doi.org/10.1007/s00016-012-0094-9|dato=2012-12-01|fornavn=Hans Christofer|etternavn=Børresen|serie=4|språk=en|bind=14|sider=471–497|issn=1422-6960|besøksdato=2021-03-09|sitat=The obvious reason is that Albert Speer had halted the weapons’ project when Heisenberg let him understand in June 1942 that a bomb could not be ready before the outcome of the war had been decided by other means. Hitler was adamantly against wasting resources on too long-term projects.32 It is not known if and when the superspy Paul Rosbaud (1896–1963), “The Griffin,”33 managed to tell the British Secret Intelligence Service (SIS or MI6) about Speer’s decision.}}</ref> Ifølge Kramish var Rosbaud informert om møtet mellom Speer og Heisenberg tidlig i juni da han reiste til Oslo 10. juni.<ref>[[#Kramish|Kramish (1987)]] s. 132.</ref> Rosbaud skal ha fått informasjonen under et møte i det tyske fysikkselskapet og temaet ble diskutert på en kafe samme kveld.<ref name=":21" />{{Rp|side=63}} Ifølge [[Olav Njølstad]] fikk Rosbaud kjennskap til Speers beslutning og formidlet dette via svenske diplomater til britisk etterretning.<ref name=":19" />{{rp|side=252}}   

Rosbauds rapport fra juni 1942 medvirket til at britiske myndigheter i juli 1942 bestemte seg for å ødelegge tungtvannsanlegget på [[Vemork]].<ref>[[#Kramish|Kramish (1987)]] s. 61.</ref>    

De tyske forskerne gjorde små fremskritt fordi de brukte [[tungtvann]] i stedet for [[grafitt]] i den første atomreaktoren, og Welsh var i 1943 overbevist om at tyskerne ikke ville lykkes med sitt atomvåpenprogram innen utgangen av krigen.<ref name=":5">{{Kilde artikkel|tittel=MI6's Atomic Man: The Rise and Fall of Commander Eric Welsh|publikasjon=War in History|doi=10.2307/26059744|url=https://www.jstor.org/stable/26059744|dato=2016|fornavn=Michael S.|etternavn=Goodman|serie=1|bind=23|sider=100–114|issn=0968-3445|besøksdato=2021-03-09|sitat=Some of Kramish’s content and conclusions need to be treated with care. ... Through his network Welsh, and British intelligence more broadly, seems to have become convinced by 1943 that German efforts would not reach fruition within the timetable of the war.}}</ref> I den offisielle historien om MI6 heter det at britisk etterretning våren 1943 var stadig sikrere på at Tyskland ikke ville lykkes med atomvåpen.<ref name="XU" /> Britisk etterretning informerte av ukjente grunner ikke de amerikanske allierte om statusen for det tyske atomvåpenprogrammet. Bombingen av [[Vemork]] i 1943 og [[tungtvannsaksjonen]] var trolig unødvendig for å forsinke eller hindre utvikling av tyske atomvåpen. Arnold Kramish antydet at britisk etterretning forledet sine allierte, inkludert motstandsbevegelsen i eksil, for å få tyske myndigheter til å tro at tungtvann var avgjørende for å lage atomvåpen.<ref>{{Kilde avis|tittel=NO SPY LIKE AN OLD SPY|url=https://www.washingtonpost.com/archive/lifestyle/1987/01/20/no-spy-like-an-old-spy/05d900f8-da1d-406b-94e0-56315308be8c/|avis=Washington Post|dato=1987-01-20|besøksdato=2021-03-09|issn=0190-8286|språk=en-US|fornavn=Gregg|etternavn=Herken}}</ref>  

Rosbauds venn [[Walther Gerlach]], leder for Tysklands atomforskning, var løsmunnet og de allierte ble på den måten holdt orientert om at det tyske atomprogrammet lå langt bak det britiske og det amerikanske. Basert blant annet på Rosbauds opplysninger og etterretning fra [[Alsos Mission]] konkluderte amerikanske myndigheter i 1944 med at tyskerne ikke ville klare å lage en bombe.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/jj.8501252?turn_away=true|tittel=Heisenberg and the Nazi Atomic Bomb Project, 1939-1945: A Study in German Culture|etternavn=Rose|fornavn=Paul Lawrence|dato=1998|utgiver=University of California Press|isbn=978-0-520-21077-6|utgave=1}}</ref> Ifølge [[Jomar Brun]] lykkes tyskerne ikke med å anrike [[uran-235]] i særlig omfang og vinteren-våren 1945 mislykkes forsøk på kjedereaksjon (som amerikanerne hadde lykkes med to år tidligere).<ref name=":18" />

General [[Leslie R. Groves]], leder for [[Manhattanprosjektet|Manhattenprosjektet]], instruerte [[Alsos Mission]] om å følge de allierte styrkene gjennom Tyskland for å sikre seg dokumenter og vitenskapsfolk. De ti ledende forskerne inkludert [[Max von Laue]] og [[Werner Heisenberg]] ble internert i åtte måneder på et gods i [[Godmanchester]] nær [[Cambridge]]. De var alle Rosbauds bekjente og dels fortrolige venner (særlig von Laue), og slik hadde Rosbaud skaffet etterretning før og under krigen. De internerte ble avlyttet.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Stalin’s Captive: Nikolaus Riehl and the Soviet Race for the Bomb; Operation Epsilon: The Farm Hall Transcripts; Hitler’s Uranium Club: The Secret Recordings at Farm Hall|url=https://doi.org/10.1007/978-1-4899-7565-2_22|utgiver=Springer US|oppslagsverk=Culture of Chemistry: The Best Articles on the Human Side of 20th-Century Chemistry from the Archives of the Chemical Intelligencer|dato=2015|besøksdato=2021-03-09|isbn=978-1-4899-7565-2|side=87–88|doi=10.1007/978-1-4899-7565-2_22|språk=en|fornavn=Arnold|etternavn=Kramish|redaktørfornavn=Balazs|redaktøretternavn=Hargittai}}</ref>

=== V2 og samarbeid med Sverre Bergh ===
[[Sverre Bergh (motstandsmann)|Sverre Bergh]], som studerte i [[Dresden]] fra 1940, samarbeidet med Rosbaud fra 1941 og reiste mot [[Peenemünde]] for å skaffe informasjon rakettforsøkene der. Bergh begynte å studere i Tyskland fordi han ikke ble tatt opp ved [[Norges tekniske høgskole|NTH]].<ref name=":1" /> Selv om Bergh i 1941 fikk studieplass ved NTH, fortsatte han studiene i Tyskland for å bidra til motstandsarbeidet. Det var motstandsleder [[Øistein Strømnæs]] som kontaktet Bergh og fikk ham til å fortsette studiene i Dresden og samtidig bli britisk agent.<ref name=":1" /> 

Bergh og Rosbaud sendte etterretningsmateriale dels gjennom [[XU]] i Norge, dels gjennom britisk etterretning i Sverige der blant andre offiseren [[John M. Turner]] var stasjonert. Bergh sendte også materiale med diplomatpost fra den svenske legasjonen i Berlin.<ref>Kramish, s. 115.</ref> Studentene kunne tidlig i krigen reise fritt rundt i Tyskland uten at den tyske [[Sicherheitsdienst]] brydde seg. Mellom Norge og Tyskland reiste Bergh til dels gjennom det nøytrale Sverige og kunne der overlevere rapportene til norske eller britiske myndigheter.<ref>Ulstein (1989), s. 191.</ref> Noe materiale ble sendt til Norge skjult i hjul på fly mellom Tempelhof og Fornebu, til og med flyet som fraktet den nazistiske lederen [[Vidkun Quisling]] hjem etter besøk hos Hitler 20. januar 1943 hadde med seg allierte etterretningsrapporter.<ref name="XU" />
[[File:Bundesarchiv Bild 141-2497, Flugzeug Me 262A auf Flugplatz.jpg|thumb|Me-262A, verdens første [[jetfly]], på flyplassen [[Dübendorf]] ca 1944]]
Sammen med [[Sverre Bergh (motstandsmann)|Sverre Bergh]] var Rosbaud den første som informerte de allierte om rakettsystemet [[V2]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=But There Was More …|url=https://doi.org/10.1007/978-3-030-26338-6_5|utgiver=Springer International Publishing|oppslagsverk=Obsessed by a Dream: The Physicist Rolf Widerøe – a Giant in the History of Accelerators|dato=2020|besøksdato=2021-03-09|isbn=978-3-030-26338-6|side=281–418|doi=10.1007/978-3-030-26338-6_5|språk=en|fornavn=Aashild|etternavn=Sørheim|redaktørfornavn=Aashild|redaktøretternavn=Sørheim|sitat=Arnold Kramish was an expert in nuclear research who had worked in the Manhattan Project. He had also had connections with the CIA, working on Soviet espionage. He was able to relate that Rosbaud had alerted the English at an early stage that a ‘Uranium Club’ had been set up in Germany with the task of creating an atom bomb. More importantly, however, he was the first to advise the head of scientific espionage in MI5 in England, R. V. Jones, that the German efforts to make the atom bomb would come to nothing.}}</ref><ref name=":8">{{Kilde artikkel|tittel=Review of The Griffin: The Greatest Untold Espionage Story of World War II|publikasjon=Isis|url=https://www.jstor.org/stable/234499|dato=1988|fornavn=Anthony N.|etternavn=Stranges|serie=1|bind=79|sider=173–174|issn=0021-1753|besøksdato=2024-12-08}}</ref> Bergh og Rosbaud sendte høsten 1941 detaljert beskrivelse av [[V2]]-anlegget i [[Peenemünde]], inkludert eksakt beliggenhet og rakettenes omtrentlige størrelse og form. Britisk etterretning la ikke noe vekt på rapporten før i 1943 og anlegget i Peenemünde ble bombet i august 1943.<ref name="XU" /> Under ledelse av [[Wernher von Braun|Werner von Braun]] hadde tyske myndigheter drevet utvikling og testing i Peenemünde siden 1937.<ref name=":8" />

Ruth Lange bisto også Rosbaud med å skaffe opplysninger, blant annet fra den kjente vitenskapsmannen [[Pascual Jordan]]. Jordan var ivrig nazist og arbeidet i 1943 i [[Peenemünde]] der V2-raketten ble utviklet. Fysikeren Henri Piatier bisto og opplysningene, som Jordan plumpet ut med i etter å ha blitt skjenket full av Rosbaud og Lange, ble formidlet gjennom [[Georges Lamarque]]s nettverk av agenter («druide»-nettverket). Peenemünde ble bombet noen dager senere i august 1943.<ref>[[Paul Rosbaud#Kramish|Kramish (1987)]] s.153-154</ref> 

Rosbaud involverte (etter forslag fra [[Theo Findahl]]<ref>Kramish, s. 220.</ref>) Ragnar Winsnes, som var ingeniørstudent i [[Dresden]], til å skaffe og formidle informasjon V2-prosjektet i Penemünde.<ref name="Hedlund" />  

Bergh og Rosbaud rapporterte om luftvernraketter under utvikling og verdens første jetfly [[Messerschmitt Me 262|Messerschmitt Me-262]] – de fikk også takk i prøver av materialer til jetmotoren. Bergh var nær ved å bli drept da de allierte bomber Dresden 13. februar 1945, samtidig stanset bombingen en mulig Gestapo-etterforskning av Bergh.<ref name="XU">Sæter, Einar: ''XU – i hemmeleg teneste''. Samlaget, 1995.</ref>
=== Slutten av krigen ===
Ved slutten av krigen var Rosbaud fortsatt i Berlin og sto i fare for å havne i sovjetisk sone. Boligen var jevnet med jorden ved den sovjetisk innmarsjen i april 1945. Han kledde seg i enkle fillete klær og planla å gi seg ut for å være snekker (Bergh syntes han så ut som en «tomsing»). Hilde Benjamin var kommunist og arbeidet for den sovjetiske okkupasjonsmakten som ga Hilde Benjamin, Ruth Lange og Rosbaud et hus i Dahlem. Rusbaud fikk tilgang på mat og et pass av sovjetiske myndigheter. Rosbaud fryktet han ville havne i Sovetunionen om de forsto at han var vitenskapsmann. I Berlin møtte han [[Samuel Goudsmit]] som var vitenskapelig leder for [[Alsos Mission|Alsos]] og de ble venner. Da sovjeterne begynte å forhøre Rosbaud fikk Eric Welsh hastverk og fikk Rosbaud til London i britisk uniform i slutten av 1945.<ref>[[#Kramish|Kramish (1987)]] s. 236-237, 246.</ref><ref name=":2" /> Rosbaud var da avmagret og medtatt.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/10.1525/j.ctt1ppz2n?turn_away=true|tittel=Lise Meitner: A Life in Physics|etternavn=Sime|fornavn=Ruth Lewin|dato=1996|utgiver=University of California Press|isbn=978-0-520-08906-8|doi=10.1525/j.ctt1ppz2n.17}}</ref>{{Rp|side=316}}

Da krigen nærmet seg slutten var det en reell frykt for at fangene i konsentrasjonsleirene ville bli likvidert. Rosbaud sørget for å advare motstandskjemper [[Wanda Heger]] om dette. Heger hadde kontakt med leder av svensk [[Svensk Røde Kors]], [[Folke Bernadotte]], som organiserte [[de hvite bussene]] for evakuering av konsentrasjonsleirfangene.<ref>[[#Kramish|Kramish (1987)]]</ref> Sverre Bergh reist i april 1945 fra Dresden til Folke Bernadottes hovedkvarter i [[Friedrichsruh]] og videre til Sverige.<ref>[[#Kramish|Kramish (1987)]] s. 236-237.</ref>