Redigerer Påskeoffensiven (avsnitt)

==== Senter ====
[[Fil:DRVA.jpg|mini|left|Nordvietnamesisk 130 mm artilleri ved [[Kon Tum]].]]

Som i nord, rykket de nordvietnamesiske styrkene 5. april under ledelse av [[Trần Văn Trà]] raskt inn i det sentrale Sør-Vietnam, forsvart av II Korps [[Ngo Dzu]], og senere erstattet av [[Nguyễn Văn Toàn]], for å erobre provinshovedstaden [[Kon Tum]] i provinsen med samme navn samt byen [[Pleiku]], noe som ville ha sikret kontrollen over det vietnamesiske høylandet og kunne splitte Sør-Vietnam i to ved å nå fram til sjøen.<ref>Sheehan, Neil: ''A Bright Shining Lie: John Paul Vann and America in Vietnam'', side 754, New York: Random House, 1988</ref>

Videre var det to faktorer som var viktige for Nord-Vietnam i dette frontavsnittet, og som gjorde at det regnet med at et fullt angrep i dette frontavsnittet ville bli vellykket. For det første, i tråd med [[USAs president|president]] [[Richard Nixon]]s politikk for «vietnamisering» av krigen, var det ikke amerikanske styrker i det sentrale høylandet, bortsett fra et mindre antall rådgivere og noen mindre luftstyrker. Samlet var i det juni dette året tilsammen kun {{formatnum:50000}} amerikanske soldater i hele Vietnam.<ref>Fulghum and Maitland, side 23.</ref> Dernest hadde Nord-Vietnam lyktes i å overtale Sovjetunionen og Kina til å forsyne dem med rundt tusen [[T-55|T-54]], [[PT-76]] og [[Type 59]] [[stridsvogn]]er før offensiven.<ref>Fulghum and Maitland, side 120.</ref> Særlig stridsvognen T54 var overlegen enhver stridsvogn som sørvietnamesere disponerte og ville gi den nordvietnamesiske hæren overlegenhet på bakken.

Etter den raske framrykkingen innledningsvis, ble denne etter hvert forsinket av de sørvietnamesiske forsvarerne med amerikansk luftstøtte, og først 14. mai nådde angriperne fram til Kom Tum og igangsatte [[Slaget om Kon Tum|et større angrep på byen]] fra nord, sør og vest. 

Den tre uker lange forsinkelsen kostet imidlertid nordvietnameserne dyrt, da luftrommet nå var åpnet for amerikansk luftstøtte etter monsunregnet, og amerikanske [[B-52]] bombet de nordvietnamesiske styrkene da disse skulle bryte igjennom de sørvietnamesiske forsvarslinjene. De sørvietnamesiske styrkene kunne da vende tilbake til sine forsvarsposisjoner uten å møte motstand, og beholdt disse resten av offensiven.<ref>Andrade, side 322.</ref> 

Byen ble i de neste to ukene gjentatte ganger utsatt for nye, større nordvietnamesiske angrep, men disse ble hver gang slått tilbake, blant annet ved hjelp av [[BGM-71 TOW]] og amerikansk og sørvietnamesisk luftstøtte. I begynnelsen av juni trakk de nordvietnamesiske styrkene seg tilbake mot vest, men etterlot seg over {{formatnum:4000}} falne på slagmarken.<ref>Andrade, side 356.</ref>