Redigerer Påske (avsnitt)

== Andre påsketradisjoner ==
[[Fil:Sorbische_Ostereier.jpg|thumb|Dekorering av [[påskeegg]] har lange tradisjoner fra Sentral-Europa. Bildet viser [[Sorbere|sorbiske]] påskeegg.]]
[[Fil:Hopp i påskefjell2.jpg|thumb|[[Påskeferie]] i det norske «påske&shy;fjellet» er preget av [[ski (redskap)|skiturer]] og hytteliv. Bildet viser skilek påsken [[2005]].]]

Påske er i utgangspunktet en religiøs høytid som blir markert med en rekke [[helligdag]]er, religiøse skikker og [[symbol]]er. I tillegg har feiringen fått flere verdslige innslag og folkelige uttrykk. Det gjelder alt fra gamle [[tradisjon]]er som bruken av [[påskeegg]], [[påskehare]]r og [[gul]]e påskekyllinger til nyere tiders [[påskeferie]], [[påskekrim]], [[julenøtter og påskenøtter|påskenøtter]] og påsketre. 

Markeringen av «den stille uke» og helligdagene i påsken, har variert en del i folketradisjonen. Spesielt langfredag har vært preget av alvor, stille kontemplasjon og medfølelse med den [[lidelse|lidende]] Jesus på korset. Tidligere var det ikke vanlig med slitsomt bondegårdsarbeid på langfredag, og i Norge var det lenge strenge [[åpningstid|lukketid]]sbestemmelser og forbud mot servering, [[musikk]] og [[dans]]. Skjærtorsdag, som er fridag i Norge, men ikke for eksempel i Sverige, har for mange nordmenn utviklet seg til en fridag med uteturer, begynnende hagearbeid og kanskje handletur, såkalt [[grensehandel|harrytur]], til svenske kjøpesentre nær norskegrensen, særlig i [[Strömstad]].

Fordi påskehøytiden inneholder flere fridager, særlig i Norge, har påskeferien for mange blitt en tid for familiesamvær og reising.  I Norge har utfart til «påskefjellet», det vil si til [[ski (redskap)|ski]]- og [[hytte]]ferie i det norske høyfjellet, vært utbredt, særlig blant veletablerte grupper av befolkningen med tradisjon for og råd og mulighet til å reise. Den [[brun]]e hudfargen man får etter lange utedager og [[Solbading|soling]] i tynn høyfjellsluft og snerike omgivelser, kalles gjerne «påskebrun», mens den økte biltrafikken til og fra fjellet først og sist i ferien kalles «påsketrafikk». «Påskeføre» brukes vanligvis om skiføret i påsken, da sneen ofte er gammel, grov og kornete, våt om dagen og skarp om kvelden. De aller fleste feirer imidlertid «hjemmepåske», det vil si at de ikke reiser bort. Ellers blir det flere steder arrangert ulike tilstelninger i påsken, alt fra lokale påskeskirenn til for eksempel ''The Easter Parade'' i [[New York]] City, et spektakulært, årlig påskeopptog som begynte som en offentlig spasertur på midten av [[19. århundre|1800-tallet]], men som har røtter til den katolske kirkes tradisjonelle påskeopptog og folkereligiøsitet. I enkelte byer i Norge arrangeres det etter katolsk mønster såkalte [[korsvandring]]er til kirken på langfredag.