Redigerer Oswald von Nell-Breuning (avsnitt)

=== Virke etter 1945 ===
Etter annen verdenskrig utfoldet Nell-Breuning en travel virksomhet som professor, publisist og talsmann for den katolske kirke. Fra 1947 til 1950 utgav han sammen med Hermann Sacher en ''Wörterbuch der Politik'' («politikkens ordbok»), og her var medtatt mange av grunnleggende elementer av den katolske sosiallære om Nell-Breuning hadde vært med på å utvikle.

I 1948 fikk han læreoppdrag for forretnings- og sosialetikk ved [[Johann Wolfgang Goethe-Universität Frankfurt am Main|Johann-Wolfgang-Goethe-universitetet i Frankfurt am Main]], og universitetet utnevnte ham i 1956 til honorærprofessor. Han var dessuten med i [[Königswinterer Kreis]] ved Institut für Gesellschafts- und Wirtschaftsordnung der – sammen med [[Theodor Brauer]], [[Götz Briefs]], [[Gustav Gundlach]], [[Paul Jostock]], Franz H. Mueller og Heinrich Rommen.

Fra dets grunnleggelse virket Nell-Breuning dessuten ved [[Europäische Akademie der Arbeit|Frankfurter Akademie für Arbeit]].

Hans interesse konsentrerte seg fra 1950-årene om aktuelle spørsmål innen finans- og samfunnspolitikken. I det trebinds samleverket ''Wirtschaft und Gesellschaft'' (1956-60) tok han for seg spørsmål vedrørende en økonomisk nyordning. Det var et viktig anliggende for ham at de kapitalistiske foretaksstrukturer som var blitt etablert før 1933, måtte nyordnes. Arbeidstakerne måtte integreres sterkere i industrisamfunnet og bli likeberettigede partnere med arbeidsgiverne. Blant de viktigere emner for ham var [[Lastenausgleichsgesetz|belastningsutligning]], rettferdig lønn, fagforeningenes [[streik]]erett, bolignøden, formuespolitikken og bedriftslovgivningen.

Nell-Breuning hadde et særlig tett forhold til fagforeningene. Fra 1959 far han medlem av det tyske fagforeningsforbunds forretningslivsvitenskapelige institutt. Han gikk inn for [[enhetsfagforening]] (ubundet av politisk parti eller retning) og forsøkte å bekjempe gjenopplivelsen av [[retningsfagforening]]er. Han var i mange år rådgiver for [[Deutscher Gewerkschaftsbund]] (DGB). Nell-Breuning forsøkte å opprettholde den kristelige innflytelse innen DGB og forhindre en marxistisk kursutvikling. Til tross for sitt tette forhold til DGB inntok han på noen sentrale punkter en DGB-kritisk holdning: Han gikk således imot innføringen av 35-timers-uken med fullt lønnslikhet og var for muligheten for [[lockout]].

Nell-Breuning gikk inn for arbeidstakernes deltakelse som medeiere av produktiveiendommen og støttet tanken om [[investivlønn]]. 

Fra misten av 1960-årene forskjøv han sitt engasjement fra arbeidernes medeierrettigheter til medbestemmelsesrettigheter, og utviklet og begrunnet dette sosialaletisk i en rekke artikler.

Nell-Breuning stod i tett kontakt med [[Katholische Arbeitnehmer-Bewegung|den katolske arbeidstakerforening]]. Han medvirket rådgivende ved formuleringen av [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|SPD]]s såkalte [[Godesberg-programmet|Godesberger Programm]], som han betegnet som et «kortfattet repetitorium av den katolske sosiallære».<ref>Oswald von Nell-Breuning: ''Wie sozial ist die Kirche?'', Düsseldorf 1972, s. 95</ref>

Nell-Breuning var dessuten medlem av vitenskapelige rådgivende komiteer for Finansdepartementet (1948-65), Departementet for byoppbyggelse og boligvesen (1950-58) og Departementet for familie- og ungdomsanliggender (1959-61).

Ved sin hundreårsdag ønsket noen gratulanter ham enda et par leveår, hvorpå han svarte: «Nei, det er for lite for meg – jeg vil leve evig». 

Den 21. august 1991 døde Nell-Breuning i Frankfurt am Main i en alder av 101 år. Han hadde da bak seg 1800 offentliggjøringer. 

Blant hans studenter hører den nederlandske [[sosiolog|sosiologen]] og jesuitten [[Harry Hoefnagels]] og den tyske politikeren [[Norbert Blüm]]. Ved [[Philosophisch-Theologische Hochschule Sankt Georgen|Philosophisch-Theologischen Hochschule Sankt Georgen]] i Frankfurt am Main opprettet man i 1992 [[Nell-Breuning-Institut|Oswald von Nell-Breuning-Institut für Wirtschafts- und Gesellschaftsethik]], som har hatt leder som [[Friedhelm Hengsbach]] og [[Bernhard Emunds]].