Redigerer Oslo rådhus (avsnitt)

=== Utsmykning ===
Hvem som skulle stå for utsmykkingen av rådhuset, ble avgjort i flere konkurranser utlyst for norske kunstnere i januar 1937, med ett års leveringsfrist. Totalt åtte malere og sytten billedhuggere ble engasjert. De fleste av arbeidene sto ferdig til åpningen i 1950, selv om skulpturparken på Rådhusplassen ikke ble ferdig før i 1960-årene.

Mange kjente kunstnere bla valgt ut til utsmykningen, som [[Alf Rolfsen]], [[Axel Revold]], [[Per Krohg]], [[Willy Midelfart|Willi Midelfart]], [[Aage Storstein]], [[Anne Grimdalen]], [[Nils Flakstad]], [[Joseph Grimeland]], [[Nic Schiøll]], [[Per Palle Storm]], [[Dyre Vaa]], [[Ørnulf Bast]] og [[Dagfin Werenskiold]].

==== Eksteriøret ====
Vestveggen domineres av [[Anne Grimdalen]]s store skulptur av [[Harald Hardråde]] til hest. [[Nic Schiøll]]s fremstilling av St. Hallvard pryder fronten mot fjorden. På begge sider av Borggården mot [[Fridtjof Nansens plass (Oslo)|Fridtjof Nansens plass]] har [[Dagfin Werenskiold]] laget polykrome relieffer i tre med motiver fra [[Edda|Edda-diktningen]]. [[Joseph Grimeland]] har laget bronserelieff over inngangsdøra, og «Oslopiken» høyt oppe på veggen. Foran frontfasaden står seks friskulpturer av [[Per Palle Storm]] med fremstillinger av bygningshåndverkere – de som bygget rådhuset.

I borggården bak Oslo rådhus er det 16 bemalte relieffer montert på veggen under [[Arkade|arkadene]] (søylegangene). De 2,3 &times; 2,2 m store og 1 tonn tunge relieffene er innfelt i nisje i murvegg. De er skåret av [[Dagfin Werenskiold]] og er kjent som [[Yggdrasilfrisen]]. Motivene er hentet fra den norrøne [[Edda]]-diktningen som er hovedkilden til vår kjennskap til [[norrøn mytologi]].
<gallery mode="nolines">
Beautiful façade of the Oslo City Hall (Oslo rådhus) (29252400354).jpg|Utsmykning over hoveddøren
Main doors - Oslo City Hall (Oslo rådhus) (29844519226).jpg|Hoveddøren
Oslo 10555 (25766599477).jpg|To svaner, Dyre Vaa
On the westside wall of Oslo City Hall is Grimdalen's equestrian statue of Harald III of Norway (1950).png|Harald Hardråde til hest, Anne Grimdalen
C01 271 Rathausfassadenschmuck.jpg|St. Hallvard, Nic Schiølls
RadhusStoneScultpure.jpg|Fiskeren, Nils Flakstad
00 7833 Fridtjof Nansen, polar explorer of the Arctic and Antarctic.jpg|Nansen-minnesmerket (2007), Thomas Qvarsebo
Oslo City Hall (14059959337).jpg
Oslo City Hall detail 01.jpg
Sentrum, Oslo, Norway - panoramio (16).jpg
</gallery>

==== Rådhushallen ====
[[Henrik Sørensen]] og [[Alf Rolfsen]] har stått for utsmykningen av Rådhushallen, som er 31 meter bred, 39 meter lang og ca. 21 meter høy. Gulvet og delvis også veggene er kledd med marmor. Rommets rekke av veggmalerier gir et bilde av nasjonen og byen i mellomkrigstiden og under okkupasjonen, samt viser utviklingen av byens næringsliv med fremveksten av arbeiderbevegelsen. Monarkene og byens skytshelgen St. Hallvard har Alf Rolfsen også benyttet som motiv. St. Hallvard har tre piler i den ene hånden, motivet med tre piler går igjen mange steder i rådhuset, en pil for hver av dem som ble drept, St. Hallvard [[trell]]<nowiki/>kvinnen han forsøkte å redde og hennes ufødte barn. På veggmaleriet ligger trellkvinnen naken foran St. Hallvards føtter. I den andre hånden har St. Hallvard en [[møllestein]], den skal ha blitt bundet rundt halsens på liket når han ble senket i [[Drammensfjorden]]. Over hode på St. Hallvard flyr to svaner.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://vartoslo.no/anders-hoilund-charlotte-wiik-hele-oslo/radhusets-utsmykning-er-full-av-symboler-og-hemmelig-beskjeder/126315|tittel=Rådhusets utsmykning er full av symboler og hemmelig beskjeder|besøksdato=2022-04-23|dato=2017-06-09|etternavn=Anders Høilund|språk=nb-no|verk=vartoslo.no}}</ref>

[[Oslo Børs]] skjenket også et maleri av [[Karl Høgberg]], det viser handelslivet i gammel tid med Oslo Børs i sentrum.<ref name=":0" />

Høyt oppe på veggen har Rolfsen også malt Kong [[Haakon VII]] og kongemaktens symboler, [[kronen]], [[Septer|septeret]], [[Rikseple|rikseplet]] og [[Sverd|sverdet]] sees også, og dessuten [[Magnus Lagabøtes landslov|Magnus Lagabøters Landslov]] av 1276 som motto: "At logum skal land várt byggja, en eigi at ulogum eyda" (med lov skal landet (vårt) bygges, og ikke med lovløshet ødelegges.)<ref name=":0" />

Joseph Grimeland har laget fire marmor skulpturer, årstidene, over dørene inn til Bankettsalens. I hallen finnes også en liten "brønn" utført i marmor, som var utformet av husets arkitekter Magnus Poulsson og Arnstein Arneberg, dekorert med et marmor relieff av [[Dagfin Werenskiold]] av [[Odin]] og [[Mime (mytologi)|Mime]].<ref name=":0" /><gallery mode="nolines">
Fil:Oslo City Hall - The place where the Nobel Peace Prize is presented (29253096403).jpg
Fil:Oslo rådhus, interior (06).jpg
Fil:00 7832 Interior of Oslo City Hall - wall painting.jpg
Fil:Oslo City Hall (Oslo rådhus) (29252822334).jpg
Fil:Oslo Rathaus Innen 18.JPG
Fil:Oslo Rathaus Innen 27.JPG
</gallery>

==== Bystyret ====
Bystyresalen har fra arkitektens side fått den halvsirkulære formen som var innarbeidet for demokratiske forsamlingslokaler. Formen skal kanskje også henspille på rådhusplassen i [[Siena]], en av middelalderens borgerstyrte italienske bystater. Den samme formen går igjen i [[Fridtjof Nansens plass (Oslo)|Fridtjof Nansens plass]].

På bystyresalens talerstol finner vi igjen motivet med to svaner, denne gang som en [[treskjæring]].

Salen har innredning av eik og tapeter av rødt ullstoff med et ornament av tre piler innvevd. Pilornamentet er hentet fra byseglet med St. Hallvard. Det mest iøynefallende er det store billedteppet av [[Else Poulsson]], arkitektens niese. Sentralt på teppet troner Oslos skytshelgen [[St. Hallvard]] over de syv dyder, med livet i Oslo helt nederst. Kunstnerens ønske var at dette motivet skulle minne byens politikere om etikk og god styringsskikk i vedtakene som ble fattet. Else Poulsson har også tegnet gardinene i rådhuset, med motiv av [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]].<ref name=":0" /><gallery mode="nolines">
Fil:Bystyresalen.JPG
Fil:Bystyresalen2.JPG
Fil:Bystyresalsteppe.jpg
</gallery>

==== Hardråderommet ====
Rommet ligger mot vest opp for Rådhushallen. [[Axel Revold]] har tegnet utkastene, mens [[Ulrikke Greve (tekstilkunstner)|Ulrikke Greve]] har vevd en samling tepper («[[tjeldinger]]») som skal gjenspeile hvordan man utsmykket representasjonsrom i middelalderen. Det første teppet skildrer [[Harald Hardråde]]s fall ved [[Stamford Bridge (Yorkshire)|Stamford Bridge]] i [[England]] i 1066. Teppet er utført i middelalderstil etter en miniatyr av [[Matteus av Paris]] fra [[1200-tallet]].

På motsatt side henger tepper som skildrer Harald som [[Oslo]]s grunnlegger.

==== Munchrommet ====
Til forskjell fra de andre rommene i Rådhusets festbygg, er Munchrommet kledt i tre. På kortveggen henger et stort maleri av [[Edvard Munch]], tittel "Livet" malt i 1910. Et spesielt trekk ved salen er at håndverkerne har risset inn navnene sine i sørvestre hjørne av rommet. Rommet er elegant innredet, blant annet med stoler trukket i stoff med «Oslo-blåfargen». Det er arkitekten selv, [[Arnstein Arneberg]], som har bidratt til det meste av utsmykkingen, særlig i taket, som har motiver fra folkekunsten, med fjordhester og hjortedyr.

Munchrommet ble tatt i bruk som Oslo kommunes [[vigselsrom]] da [[kommunen]] overtok ansvaret for [[borgerlig vielse]] fra [[Oslo byfogdembete]] [[1. januar]] [[2018]]. Rommet var også vigselsrom frem til 1996 da vielser ble flyttet til [[Oslo tinghus]]. Rommet ble unntaksvis benyttet til vielser i årene etterpå, blant annet når kapasiteten i [[Oslo tinghus]] ikke var stor nok, for eksempel under [[22. juli-rettssaken]] i 2012.

Politikere i [[bystyret]] og [[byrådet]] benytter Munchrommet til [[pressekonferanse]]r.<gallery mode="nolines">
Fil:La salle Munch dans lhôtel de ville dOslo (4853547949).jpg
Fil:Munch-Room-Life-Painting-Oslo-City-Hall-494x289.jpg
</gallery>

==== Bankettsalen ====
Bankettsalen er det mest høytidelige representasjonslokalet i rådhuset. På den ene langveggen henger portretter av Kong [[Haakon VII]], Kong [[Olav V]], Kong [[Harald V]] og [[Dronning Sonja]]. Maleriet av [[Harald V]] ble malt av [[Håkon Gullvåg]] i 2000, det førte til en livlig diskusjon om man kunne male en konge på denne måten, maleren [[Odd Nerdrum]] kaller kongeportrettet «litt karikert» og «respektløst».<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/xLrRR|tittel=- Respektløst|besøksdato=2022-04-24|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> I 2002 malte Håkon Gullvåg portrettet av Dronning Sonja. 

På den ene kortveggen henger [[Willi Midelfart]]s skildring av badelivet langs fjorden. I det tilstøtende rom ligger et kjøkken. Kunstneren komponerte sitt verk etter de opprinnelige planene om bare én dør inn til kjøkkenet, men måtte gjøre deler av arbeidet på nytt etter at en andre dør ble satt inn. Han viste sin avsky mot denne andre døren ved å male inn en guttunge som peker og rekker tunge.

Tapete har et motiv bestående av rankeverk med medaljonger, der en firbladet rose er innerst, innsirklet av en krans, laget av [[Kari Rude]].<ref name=":0" /><gallery mode="nolines">
Fil:Bankettsalen, Oslo city hall.jpg
Fil:Art - Oslo City Hall (Oslo rådhus) (29879483095).jpg
Fil:Oslo rådhus, interior (02).jpg
</gallery>

==== Formannskapssalen ====
Frem til byrådssystemet ble innført i 1986, hadde formannskapet vært byens øverste myndighet og sentrale politiske organ siden 1837. I Formannskapssalen henger tradisjonelle portretter av byens tidligere ordførere. Det er betydelig færre plasser her enn i Bystyresalen – publikum hadde dessuten aldri adgang. Dører og panel er av [[eik]] og er rikt dekorert, blant annet ser man rådhuset i profil utskåret i [[treverk]]et.

Det store bilde er malt av [[Harald Dal]] og bildet viser situasjonen rett før et møtet settes, idet de tolv representantene og sekretæren kretser rundt forhandlingsbordet, der ordføreren i sentrum framstår som den dominerende figuren.

==== Det astronomiske ur ====
[[Fil:Oslo-City-Hall-clock.jpg|thumb|[[Astronomisk ur|Det astronomiske ur]] på Oslo rådhus.]]
Oslo rådhus fikk i 1952 et [[astronomisk ur]], den gang det nest største i Europa<ref>[https://vartoslo.no/anders-hoilund-rolf-kittilsen-radhuset/uret-pa-radhuset-viser-deg-mer-enn-tiden-bade-natt-og-dag-og-solformorkelse/134464 Anders Høilund: «Uret på rådhuset viser deg mer enn tiden»]</ref> med fem [[meter]] i [[diameter]], plassert til høyre for inngangspartiet. Uret er konstruert ved et samarbeid mellom sivilingeniør [[Olaf Platou]] og firmaet Ungerer & Cie i [[Strasbourg]]. [[Dyrekretsen]]s figurer som pryder uret er modellert av billedhuggeren [[Nils Flakstad]]. Uret består av den ytre urskive med [[romertall]]ene I til XII og en indre med [[arabertall]] 1 til 12 to ganger. Uret har fire visere, time-, drage-, sol- og måneviseren. Tre av viserne, alle unntatt drageviseren, har motvekter. Det består også av en bevegelig ring, dyrekretshjulet med bilde av de tolv «stjernetegnene» i dyrekretsen, [[Væren (stjernetegn)|Væren]], [[Tyren (stjernetegn)|Tyren]], [[Tvillingene (stjernetegn)|Tvillingene]], [[Krepsen (stjernetegn)|Krepsen]], [[Løven (stjernetegn)|Løven]], [[Jomfruen (stjernetegn)|Jomfruen]], [[Vekten (stjernetegn)|Vekten]], [[Skorpionen (stjernetegn)|Skorpionen]], [[Skytten (stjernetegn)|Skytten]], [[Steinbukken (stjernetegn)|Steinbukken]], [[Vannmannen (stjernetegn)|Vannmannen]] og [[Fiskene (stjernetegn)|Fiskene]]. Både dyrekretshjulet og solviseren går rundt «med solen» men solviseren går 3 minutter og 56 sekunder langsommere enn dyrekretshjulet. I løpet av et år blir dermed solviseren innhentet av alle dyrekretsens bilder etter tur. Solviseren bruker altså 24 timer på en runde, mens dyrekretshjulet gjør et omløp på 23 timer 56 minutter og 4 sekunder. Det er dette som kalles «[[Siderisk tid|stjernedøgnet]]».

==== Klokkespillet ====
[[Klokkespill i Norge|Klokkespill]]et, plassert på toppen av Østre tårn, har 49 klokker, hvorav den største veier 4 tonn, den minste 14 kilo. Klokkene i Oslo rådhus spiller hver hele time fra klokken 07:00 til 24:00 og spiller alt fra klassiske stykker til nyere popmusikk. Det er klokkespillkonsert første lørdag i hver måned klokken 11:00, og hver helg fra juni ut august. Klokkespillet med 38 klokker stod ferdig i 1952 og ble restaurert og utvidet til 49 klokker fra [[Olsen Nauen Klokkestøperi|Olsen-Nauen klokkestøperi]] i 1999.<ref>{{Kilde www|url=https://www.oslo.kommune.no/radhuset/klokkespillet-i-oslo-radhus/#gref|tittel=Klokkespillet i Oslo rådhus|besøksdato=11. mars 2021|forlag=Oslo kommune}}</ref>