Redigerer Optisk illusjon (avsnitt)

== Optiske illusjoner i billedmediene ==

[[Fil:Utah teapot.png|thumb|«Tekanna fra Utah» er en klassisk, dataskapt [[3D-modellering|3D]]-modell som første gang ble lagd ved universitetet i [[Utah]] i [[USA]] i [[1975]]. [[Datagrafikk]] er som annen [[grafikk]] og [[bildekunst]] [[Sansebedrag|illusjon]]er og effektmakeri og omfatter en rekke teknikker og uttrykk.]]
Alle bildeuttrykk, enten det gjelder kunst eller visuelle medier, er grunnlagt på optisk effektmakeri og illusjoner som ofte skal gi inntrykk av noe annet enn det faktisk er. 

Dette gjelder ikke minst den tradisjonelle [[billedkunst]]en, som i stor grad har vært et eneste stort spill med sansebedrag gjennom forsøk på å gjenskape et inntrykk, for eksempel på et plant underlag, av en levende, tredimensjonal [[virkelighet]]. Disse bestrebelsene har kommet tydeligst til uttrykk gjennom for eksempel [[barokken]]s malerstil [[trompe lóeil]], en så naturtro gjengivelse av en gjenstand at tilskueren tror motivet er virkelig, ekvilibristisk utførte [[stilleben]]er og livaktige [[portrett]]malerier såvel som moderne tiders figurative [[fotorealisme]] og abstrakte [[op-kunst]], også kalt ''op art'' eller ''optisk kunst''. Med oppdagelsen av det konstruerte [[sentralperspektiv]]et i [[renessansen]] oppstod [[anamorfose]], en lek med fordreide motiver og fortegnede perspektiver. Også [[impresjonisme]]n eksperimenterte aktivt med synsinntrykk, særlig [[pointillisme]]n der fargeblandingene oppstod som en illusjon gjennom små punkter av grunnfarger, på samme måte som i moderne [[flerfargetrykk]],. En kan også nevne [[surrealisme]]n på [[1900-tallet]], en kunstretning som baserte seg på det «overvirkelige» med utstrakt bruk av optiske effekter og en lek med virkeligheten.

Alle som bruker visuelle virkemidler arbeider altså i vid forstand med synsbedrag på en eller annen måte. Blant kunstnere som mer direkte og inngående har jobbet med tydelige optiske illusjoner er imidlertid den italienske maleren [[Giuseppe Arcimboldo]] (1523–1597), den amerikanske illustratøren [[Charles Allan Gilbert]] (1873–1929), den fransk-amerikanske [[konseptkunst]]neren [[Marcel Duchamp]] (1887–1968), den nederlandske grafikeren [[M.C. Escher]] (1898–1972), den spanske surrealisten [[Salvador Dalí]] (1904–1989), den svenske [[Oscar Reutersvärd]] (1915–2002) og den britiske maleren [[Bridget Riley]] (født 1931). 

Optiske illusjoner brukes også flittig i filmens verden gjennom forskjellige slags filmtriks, ikke minst [[animasjon]]er. For øvrig er også filmmediet, som i virkeligheten er en rekke stillbilder vist så raskt at de oppleves som en sammenhengende og «levende» bevegelse, i seg selv en effektfull optisk illusjon. Også [[datagrafikk]], særlig 3-D-grafikken, bygger grunnleggende på synsbedrag og omfatter en rekke teknikker og uttrykk.

Bruken av visuelle illusjoner er også viktig for [[scenografi]] og [[kulisse]]r på [[teater]] og selvfølgelig innen [[trylling]] og [[illusjonisme]].