Redigerer Oppløsningen av Sovjetunionen (avsnitt)

==== Etterspillet til det mislykkede kuppforsøket ====
[[fil:Boris Yeltsin 1 February 1989-1.jpg|thumb|[[Boris Jeltsin]] vant i løpet av 1991 maktkampen med Gorbatsjov, og var den sentrale spilleren i oppløsningen av Sovjetunionen.]]
Gjennom høsten 1991 tok den russiske regjeringen over unionens regjering, departement etter departement. I november 1991 utstedte Jeltsin et dekret som forbød SUKP i hele Russland. Som et resultat forlot mange tidligere [[apparatsjik]]er kommunistpartiet til fordel for stillinger i den nye regjeringens avdelinger.

Etter kuppet gikk løsrivelsen av de sovjetiske delrepublikkene mot uavhengighet raskere, og én etter én erklærte de sin suverenitet. Statenes lokale myndigheter begynte å overta eiendom som lå på deres territorium. Den 6. september 1991 anerkjente den sovjetiske regjeringen uavhengigheten til de tre baltiske statene som vestmaktene alltid hadde sett for å være suverene. I kampen om makten undertegnet likevel Gorbatsjov og kommunistrepresentanter fra åtte republikker (unntatt Aserbajdsjan, Georgia, Moldova, Ukraina og Baltikum) en avtale om å skape et nytt økonomisk fellesskap den 18. oktober.

I mellomtiden fortsatte økonomiske situasjonen i Sovjetunionen å forverre seg. Innen desember 1991 hadde matmangel i det sentrale Russland gjort [[rasjonering]] på matvarer nødvendig i Moskva-området for første gang siden andre verdenskrig. Midt iblant den stødige kollapsen fortsatte den sovjetiske presidenten Gorbatsjov og hans regjering å motsette seg raske markedsreformer som [[Grigorij Javlinskij|Javlinskijs]] «500-dagers» program. For å sette til side Gorbatsjovs motstand besluttet Jeltsin å oppløse Sovjetunionen i samsvar med [[Traktaten om opprettelsen av Sovjetunionen|1922-avtalen]] og dermed fjerne Gorbatsjov og den sovjetiske regjeringen fra makten. Dette steget ble også entusiastisk støttet av regjeringene i Ukraina og Belarus, som var med i avtalen fra 1922 sammen med Russland.