Redigerer Olav V (avsnitt)

=== Eksil ===
[[File:Kronprins Olav's inntog i Oslo - no-nb digifoto 20160115 00042 bldsa pk kgl0029 (cropped).jpg|thumb|Olav tilbake i Oslo 13. mai etter 5 år i eksil.]]
Våren 1940 ledet Olav opplæringen av frivillige norske styrker.<ref name="takknemlighet" /> Under [[andre verdenskrig]] stod han ved sin fars side i motstanden mot [[Norge under andre verdenskrig|Tysklands okkupasjon av Norge]]. Under angrepet var han rådgiver både til sivile og militære ledere. Da den norske regjering bestemte seg for å dra i eksil, tilbød han seg å bli igjen i Norge, men dette ble ikke akseptert.{{Av hvem}} Han fulgte med sin far til Storbritannia der han fortsatte som rådgiver for eksilregjeringen og sin far. De bodde i London til september 1940 og flyttet da til [[Bowdown House]] i [[Berkshire]] på grunn av tiltagende bombing. I 1942 flyttet de til et hus ved Windsor Gate Park. Märtha og barna oppholdt seg stort sett i USA og bodde den første tiden i [[Franklin D. Roosevelt]]s før de fikk egen bolig.<ref name="takknemlighet" />

Under krigen besøkte Olav norske og allierte styrker i Storbritannia, [[Canada]] og USA. Den [[30. juni]] [[1944]] ble han i eksil utnevnt til [[forsvarssjefen|Forsvarssjef]] et embete han hadde til 15. juli 1945. I 1943 medvirket Olav i et regjeringsoppnevnt utvalg som skulle forberede frigjøringen av landet. Trygve Lie ønsket Olav som øverstkommanderende for allierte styrker som skulle frigjøre Norge; dette ble avvist av de allierte og Olav ble i stedet forsvarssjef. [[Wilhelm von Tangen Hansteen|Wilhelm Hansteen]], den foregående forsvarssjefen, ble nestkommanderende med særlig fullmakter. Utnevnelsen av Olav skulle bidra til å forene ulike fraksjoner i [[Hjemmefronten]] og gi overkommandoen i eksil mer symbolsk tyngde.<ref name="takknemlighet" />

Olav talte 8. mai over radio til Norge om at Tyskland hadde kapitulert og at en alliert styrke i Norge skulle iverksette kapitulasjonsbestemmelsene. Hjemmefrontens ledelse skulle inntil videre stå for den sivile administrasjonen av landet på vegne av regjeringen. Olav kom tilbake til Oslo med [[HMS «Devonshire» (1927)|HMS «Devonshire»]] 13. mai og kjørte under voldsom jubel i åpen bil fra kaia til slottet. Slottet var ramponert etter okkupasjonen.<ref name="takknemlighet" /> Etter krigen ledet han den norske avvæpningen av den tyske okkupasjonsmakten.{{Omstridt}}

Han ble dekorert av en rekke nasjoner, inkludert [[Krigskorset]] fra Norge, [[Frankrike]], [[Hellas]] og Nederland, den amerikanske [[Legion of Merit]] og den franske [[Médaille Militaire]], som alle var en internasjonal bekreftelse på hans deltakelse i kampen mot [[Adolf Hitler|Hitler]].

Da krigen var over, var Olav det første medlem av kongehuset som vendte tilbake til Norge, da han ankom Oslo sammen med fem statsråder den [[13. mai]] [[1945]]. Han fungerte som [[kronprinsregent]] fram til kong Haakon returnerte til Norge [[7. juni]]. Etter krigens slutt ble han en av de høyest dekorerte i Nord-Europa.