Redigerer Novgorod (avsnitt)

=== Republikken Novgorod ===
{{utdypende|Republikken Novgorod}}
I [[1136]] løsrev novgorodske handelsmenn og [[bojar]]er seg fra Kiev, forviste sin fyrste og utropte Republikken Novgorod. Ikke lenge etter okkuperte [[tatarer|tartarene]] mesteparten av Russland. Novgorod var den eneste byen som unnslapp tartarene, de kom seg ikke fram dit fordi byen var omgitt av [[myr]] og [[sump]].

Den mektige [[bystat]]en kontrollerte mesteparten av det nordøstre [[Europa]], fra dagens [[Finland]] og [[Estland]] til [[Uralfjellene]]. Den viktigste personen i Novgorod var da ''[[posadnik]]en'', en slags «borgermester», offentlig valgt fra byens [[aristokrati]] av en samling kalt ''[[vetsje]]''. Novgorod-retten ble formelt ledet av prinsen (som også ble valgt av vetsje-samlingen), men avgjørelsene hans måtte bekreftes av posadniken for å bli gjeldende. På [[13. århundre|1200-tallet]] ble Novgorod en del av [[Hansaforbundet|Hansaen]], og ble en av Europas fire viktigste handelsbyer sammen med [[Bergen]], [[Brugge]] og [[London]]. [[Tyskland|Tyske]] handelsmenn dannet en koloni i Novgorod. De kalte byen for ''Naugard''. Eksportartiklene var hovedsakelig pels, skinn, voks, honning, lin og tjære. Stoffer og metaller ble importert fra Europa, og korn fra Sentral-Russland. Transitthandelen med Sentral-[[Asia]] nådde også et stort volum. 

Igjennom [[middelalderen]] hadde Novgorod en god fremgang, byen ble et av Europas viktigste handels- og kulturelle sentra. Flesteparten av innbyggerne var lese- og skrivekyndige og de brukte ark av [[never|bjørkenever]] for skriftlig kommunikasjon. Allerede på [[11. århundre|1000-tallet]] fikk byen sin første skole og Novgorod ble en av Russlands hovedbyer når det gjaldt [[litteratur]] og bokproduksjon. Noen av de eldste russiske dokumenter ble skrevet i Novgorod. Mens [[Paris]] og [[London]] vasset i gjørme, ble Novgorod berømmet av utlendinger for sine brolagte veier og rene gater. Handelsmannen [[Sadko]] fra Novgorod ble også en populær helt i russisk [[folkeminne|folklore]].

På [[13. århundre|1200-tallet]] var Novgorod hardt presset av [[Danmark|danskene]] i allianse med korsfarerordnene [[Den tyske orden]] og  [[Sverdbroderordenen]]. Ledet av biskop Hermann von Buxhoeven av [[Tartu|Dorpat]] angrep de fra [[Estland]] mot Novgorod, men den ca. 2&nbsp;000 mann store styrken ble slått tilbake av ca. 6&nbsp;000 russerne under [[Aleksander Nevskij]] av Novgorod ved slaget på den islagte [[Peipus]]-sjøen den [[4. april]] [[1242]]. 

:''(Slaget har senere inngått i russisk og [[Sovjetunionen|sovjetisk]] patriotisk propaganda på [[1930-årene|1930-tallet]] ettersom det var den siste gang på århundrer at [[Tyskland|tyskere]] hadde gått til angrep på Russland. Slaget skildres i [[Sergej Eisenstein]]s storfilm ''[[Aleksandr Nevskij (film)|Aleksandr Nevskij]]'', men i filmen ender slaget feilaktig med at isen brast under korsfarerne.)''

Novgorod var på høyden på [[14. århundre|1300-tallet]], da hadde befolkningstallet vokst til rundt {{formatnum:400000}}. Byens storslagenhet fra denne perioden, med hundrevis av praktfulle kirker, handelshus, lagre og markedsplasser, har vært et rikt grunnlag for russisk kunst og folklore. Novgorods arkitektur, retning i [[Ikon (kristendom)|ikon]]-maling, dekor og gullsmedkunst er kjent over hele verden. Men århundret var også starten på nedgangstidene med blant annet kamp mot Moskvas overlegenhet. 

[[Fil:Ivan III of Russia.jpg|thumb|left|upright|[[Ivan III av Russland|Ivan III]] ([[1440]]&ndash;[[1505]]).]]