Redigerer Norsk avishistorie (avsnitt)

===Avisoppgjøret===
De avisene som utkom under hele krigen fikk - naturlig nok - større annonseinntekter enn de avisene som ble stanset. Noen aviser hadde også mistet sine trykkerier. Avisene som utkom fikk et økonomisk overtak som det var vanskelig å ta igjen. Et eksempel er byen Arendal som før krigen hadde tre aviser: Agderposten (V), Vestlandske Tidende (H) og Tiden (A). De to sistnevnte måtte innstille driften, mens Agderposten drev kontinuerlig.

[[Avisoppgjøret]] etter [[andre verdenskrig]] dreide seg dels om de økonomiske tapene avisene som ble stanset under den tyske okkupasjonen led, dels om de inntektene aviser som fikk fortsette å komme ut fikk som følge av at det ble færre aviser på markedet.

Fredssommeren [[1945]] ble [[Riksadvokaten]]s Aviskomité oppnevnt og denne kom til at 45 aviser hadde tjent så mye under okkupasjonen at de måtte betale inn et erstatningsbeløp.

[[Erstatningsdirektoratet]] reiste en prøvesak mot [[Morgenposten]] i [[Oslo]] der en skulle få avklart om det var rettslig grunnlag for tilsvarende saker mot andre aviser og etter en tre år lang rettsprosess slo [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] fast at det kunne foretas inndragning av avisens inntekter så lenge avisen hadde hatt [[Nasjonal Samling|NS]]-innsatt [[redaktør]] og brakte videre propagandameldinger, kommentarer og bilder fra den tyske okkupasjonsmakten. Morgenposten ble til slutt dømt til å få inndratt 170.000 kroner, fastsatt av Høyesterett.

Deretter ble det utarbeidet retningslinjer for erstatningskrav mot de øvrige avisene, basert på de inntekter avisene hadde hatt under krigen. 20 aviser måtte betale tilsammen 1,5 millioner kroner. Stansede aviser fikk på sin side utbetalt 6,5 millioner kroner i erstatning fra [[Krigsskadetrygden]] og [[Justisdepartementet (Norge)|Justisdepartementet]]s oppgjørsavdeling.

Det er i hovedsak forfatteren [[Guri Hjeltnes]] sitt arbeide som har brakt til veie opplysninger knyttet til avisoppgjøret etter krigen, og hun gav blant annet ut boken «Avisoppgjøret etter 1945» i 1990. Til da var erstatningsbeløpene holdt hemmelige, noe som var en forutsetning fra de ikke-stansede avisenes side for å få til ett forlik.