Redigerer Norrøn kolonisering av Amerika (avsnitt)

===Karlsefnis ekspedisjon (1009)===
I 1009 utstyrte [[Thorfinn Karlsefni]], også kjent som «Thorfinn den tapre», tre knarrer med buskap og 160 menn og kvinner<ref name="NM2">Oxenstierna, Eric; ''The Norsemen'' (1965), 320 pages, New York Graphic Soc.: ISBN 1-122-21631-9</ref> (selv om en annen kilde skriver at antallet bosettere var 250). Etter en hard vinter dro han sørover og landet ved «Straumfjord». Ham dro senere til ''Straumsöy'', mulig fordi strømmen var sterkere der. Et tegn på fredlige forhold mellom amerikanske urfolk og norrøne ses her. De to folkene byttehandlet pelser og [[østamerikansk gråekorn]]skinn mot melk og rødt tøy – noe urinnvånerne knyttet rundt hodet som et hodeplagg.

Det finnes motstridende fortellinger, men en beretning hevdet at en okse som tilhørte Karlsefni kom rasende ut av skogen, noe som skremte de innfødte slik at de løp til deres skinnbåter, og rodde vekk. De kom tilbake tre dager senere med en styrke. De innfødte brukte katapulter; de heiste «en stor sfære på en stang; den var mørkeblå i fargen» og omtrent størrelsen til en sauemage,<ref name="VS">{{Cite book
   |title=The Vinland Sagas
   |url=https://archive.org/details/vinlandsagasnors0000magn_i0a5
   |first1=Magnus
   |last1=Magnusson
   |first2=Hermann
   |last2=Palsson
   |publisher=Penguin Books
   |isbn=978-0-14-044154-3
   |year=1965
   |postscript=<!--None-->
}}</ref> som føk over de norrønes hoder, og lagde et stygt bråk.<ref name=VS/>

De norrøne trakk seg tilbake. Leiv Erikssons halvsøster [[Freydís Eiríksdóttir]] var med barn, og klarte ikke holde tritt med de tilbaketrekkende norrøne. Hun ropte ut til dem, og ba dem stoppe å løpe fra «så ynkelige krek», og la til at hvis hun hadde våpen kunne hun ha gjort det bedre selv. Freydís tok et sverd av en mann som var drept av indianerne. Hun trakk et bryst ut av hennes overdel, og slo den med sverdet; dette skremte de innfødte, så de flyktet.<ref name=VS/>