Redigerer Norges skoger (avsnitt)

====Bøkeskoger====
[[Fil:Bøkeskog2.jpg|thumb|Bøkeskog]]
Bøkeskoger finnes lokalt i [[Vestfold]]; mest kjent er [[Bøkeskogen (Larvik)|Bøkeskogen i Larvik]]. Bøk er et varmekjært treslag som trives best på god moldjord med frisk fuktighet. Bøka er det mest skyggetålende treslaget, og vil på visse steder langs kysten i Sør-Norge kunne skygge ut gran. Pga. en vanskelig avsetningssituasjon for lauvtrevirke er den derfor gjerne blitt bekjempa i skogbruket.

Bøk kan finnes i rene bestand, og har da et lystett kronetak som ikke tillater noe feltsjikt. Bakken dekkes av lauv og jordsmonnet er surt. [[Hvitveis]] er en art som tilpasser seg bøkeskogen godt, idet den blomstrer før trærne har satt blad. I feltsjiktet kan en ellers finne [[myske]], [[gauksyre]] og [[hårfrytle]]. Det er vanlig å skille mellom ''smylebøkeskog'' og ''myskebøkeskog''. I mer lysåpne bøkeskoger der bøka veksler med gran, kan feltsjiktet ha arter som [[maiblom]] og [[blåbær]].

Bøka er det treslaget som sist innvandra til landet, for ca. 2000 år siden. Én teori er at bøka kan ha kommet med ballastjord fra Danmark eller andre land lenger sør. Når det gjelder verdens nordligste bøkeskog i [[Lindås]] i [[Hordaland]], har det vært antyda at bøka har kommet med ballastjord fra Østlandet i [[Vikingtida]].