Redigerer Norges politiske system (avsnitt)

==== Statsråder ====
[[Fil:Jens Stoltenbergs 2nd Cabinet.jpg|thumb|[[Jens Stoltenbergs andre regjering]] kommer ut på Slottsplassen, 2005.]]
Regjeringens (statsrådets) medlemmer kalles formelt for ''statsråder''. I dagligtalen brukes også «minister», gjerne med fagområdet tilføyet slik som i «[[Liste over Norges justisministre|justisministeren]]» eller «[[Liste over Norges forsvarsministre|forsvarsministeren]]». [[Liste over Norges statsministre|Statsministeren]] og [[Liste over Norges utenriksministre|utenriksministeren]] står i en særstilling, og omtales formelt sett ikke som statsråder.

En statsråd er normalt sjef for et departement. Noen statsråder blir imidlertid utnevnt uten at hen blir sjef for noe departement, dette kalles en ''konsultativ statsråd'' (tidligere også kjent som ''statsråd uten portefølje''). Et eksempel på en slik var [[Vidar Helgesen]], som fra 2013 til 2015 var statsråd ved Statsministerens kontor med ansvar for [[EØS]]-saker og Norges forhold til [[Den europeiske union|EU]].

En statsråd har både et konstitusjonelt og et parlamentarisk ansvar. Det konstitusjonelle ansvar følger av Grunnloven § 30, der det står at dersom en statsråd finner at en beslutning er i strid med statsformen eller lovverket har han «Pligt at gjøre kraftige Forestillinger derimod samt at tilføie sin Mening i Protokollen». Brudd på dette kan føre til at Stortinget reiser [[Riksrett (Norge)|riksrett]] mot statsråden. Statsrådens parlamentariske ansvar innebærer at vedkommende må gå av dersom han (eller regjeringen samlet) ikke lenger har Stortingets tillit. Sistnevnte prinsipp ble formalisert så sent som i 2007, selv om det hadde vært sedvane helt siden 1884.<ref name="Departementet" /><ref name="Parlamentarismen på plass" />

[[Jonas Gahr Støres regjering]] består av statsminister [[Jonas Gahr Støre]] og 18 statsråder.