Redigerer Norge i etterkrigstida (avsnitt)

=== Statlig industrialisering ===
Myndighetene blei hovedaktøren i utviklinga av en moderne storindustri i Norge. Statseide selskap som dreiv kraftverk og fabrikker etablerte seg i storbyene, så vel som i distriktene. Landets rike vannkraftressurser gjorde at det blei mer kostnadseffektivt å forsyne tungindustrien med energi. Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen stod for utbygginga av slike store kraftanlegg. Norges statsstyrte tungindustri omfatta framstilling av aluminium ([[Norsk Hydro]]), stål ([[Norsk Jernverk]]) og koks ([[Norsk Koksverk]]). Bygginga av Norsk Jernverk i [[Mo i Rana]] var et resultat av de vedtaka som blei tatt på Stortinget i forbindelse med [[jernsaken]]. Foretaket skulle gjøre landet selvforsynt av stål. I 1946 begynte bygginga av jernverket, og i 1955 begynte drifta.<ref>[http://www.snl.no/Norsk_Jernverk SNL – Norsk Jernverk]</ref><ref>{{kilde www |url=http://old.polyteknisk.no/PolitiskBakteppe.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-05-19 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090607113008/http://old.polyteknisk.no/PolitiskBakteppe.html |arkivdato=2009-06-07 }}</ref> 

Norsk Hydro produserte [[tungtvann]] for [[eksport]] fra 1950-årene. Tungtvannet ble solgt til land over hele verden. I 1960 kjøpte [[Israel]] 20 tonn tungtvann. Betingelsen var at det måtte brukes til sivile formål, men mest sannsynlig ble det brukt til å lage [[atomvåpen]].<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Finn Erhard Johannessen]], [http://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/artikler/1863-norsk-eksport-av-tungtvann.html «Norsk eksport av tungtvann»]. Hentet 6. jul. 2017.</ref>

Tiden mellom 1950 og 1970 var industriens gullalder i Norge. Industrialiseringen skapte bred velstand og gjorde Norge til et moderne samfunn. På minussiden kom økt [[forurensning]] og store inngrep i naturen.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Even Lange]], [http://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/teknologi-og-okonomi/1807-industrisamfunnet.html «Industrisamfunnet]». Hentet 6. jan. 2017.</ref>

Urbaniseringa som fulgte den økte industrialiseringa, foregikk ikke uten kritikk. [[Bondepartiet]] kritiserte regjeringa i det de mente var et forsøk på å flytte bygdefolket inn i byene, og gjøre Oslo til et ubestridt maktsentrum. Bondebefolkningen i 1950 var på rundt 200&nbsp;000. I dag er den på under 50&nbsp;000.

Industrialiseringen førte til nedgang i antall [[bønder]]. I 1950 var 30 % av befolkningen sysselsatt i [[primærnæring]]er; i 1970 bare 10 %. Likevel økte produksjonen, på grunn av moderne [[teknologi]]. [[Traktor]]er med [[hydraulikk]], [[gjødselspreder]]e, [[potetopptaker]]e og [[skurtresker]]e revolusjonerte [[jordbruk]]et. En tilsvarende utvikling fant sted innenfor [[fiskerinæring]]en; [[kraftblokk]] med hydraulikk og nye letemetoder som [[ekkolodd]] og [[sonar]].<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Even Lange]], [http://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/teknologi-og-okonomi/1808-primerneringene-moderniseres.html «Primærnæringene moderniseres»]. Hentet 6. jan. 2017.</ref>