Redigerer
New Zealand
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Flora og fauna === [[Fil:Tokoeka.jpg|thumb|[[Kivier]] er flygeudyktige [[fugler]] som er [[endemisk]]e for New Zealand]] [[Fil:New Zealand Natural Vegetation.png|miniatyr|Vegetasjonskart {{legend|#2d5f02| subtropisk regnskog}} {{legend|#07b5ff| subtropisk laurbærskog}} {{legend|#026dc1| temperert regnskog}} {{legend|#00f100| temperert løvskog}} {{legend|#eee7d1| fjellsteppe}} {{legend|#a964b2| fjellkratt}} {{legend|#ffd824| busksteppe}} {{legend|#ffff00| grassteppe}} {{legend|#b6fbf7| myr og sump}}]] Lang isolasjon har gitt New Zealand en unik [[Planter|flora]] og [[fauna]]. Da maoriene ankom New Zealand omkring år 1280<ref name="Wilmshurst">[http://www.pnas.org/content/105/22/7676.full.pdf Wilmshurst, J. M., Anderson, A. J., Higham, T. F. G. & Worthy, T. H. 2008 Dating the late prehistoric dispersal of polynesians to New Zealand using the commensal Pacific rat. Proc. Natl Acad. Sci. USA 105, 7676–7680.]</ref>, var 80 prosent av landarealet skogbevokst. Det fantes ikke landlevende [[pattedyr]], bortsett fra to [[flaggermus]], og skogene var okkupert av [[fugler]], hvorav flere flygeudyktige arter, [[reptil]]er og [[insekt]]er; noen på størrelse med [[Mus (slekt)|mus]], som [[wetaer|wetaene]]. I dag er det anslått at det finnes om lag 116 hekkende fuglearter på New Zealand, hvorav 72 endemiske.<ref>Birds of the World, Lars Larsson, 2001, CD-rom</ref> [[Kivier]] utgjør noen av dem, og alle fem artene er flygeudyktige. Mange forskere mener at siden New Zealand først i nyere tid fikk pattedyr, så har mange fugler i stedet tatt pattedyrenes [[økologisk nisje|økologiske nisje]]. Før de første menneskene kom til øyene regner man med at det var rundt 260 ulike fuglearter på New Zealand. Da maoriene kom til New Zealand brakte de blant annet med seg [[rotter]] (''[[Polynesiarotte|Rattus exulans]]'').<ref name="WilmshurstJ2008Dating">{{Cite journal| author = Janet M. Wilmshurst, Atholl J. Anderson, Thomas F. G. Higham, and Trevor H. Worthy | title = Dating the late prehistoric dispersal of Polynesians to New Zealand using the commensal Pacific rat | journal = [[Proceedings of the National Academy of Sciences|Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America]] | month = June | year = 2008 | volume = 105 | issue = 22 | pages = 7676–7680 | doi = 10.1073/pnas.0801507105 |issn=0027-8424}}</ref> De begynte også å [[jakt]]e på fuglene, som ikke hadde en naturlige forsvarsmekanisme til beskyttelse mot menneskene. [[Moafugler|Moaene]] og mange andre [[endemisk]]e arter døde derfor raskt ut, eksempelvis [[waitahapingvin]]en. De to siste gjenlevende [[broøgler|broøgleartene]] i verden er også endemiske for New Zealand. Jakttrykket på artene eskalerte ytterligere da [[James Cook|kaptein Cook]] brakte med seg europeerne til øyene i 1769. De introduserte flere [[rovpattedyr]] og [[husdyr]], som [[hund]]er, [[katt]]er, [[tamfe|kveg]] og [[geit]]er med mer. I 2016 lanserte regjeringen en plan om å utrydde introduserte rovdyr som rotte, røyskatt, fritte, possum og forvillede katter, innen 2050.<ref>{{Kilde avis|tittel=Government reveals conservation project with aim to be predator free by 2050|avis=New Zealand Herald|url=http://www.nzherald.co.nz/nz/news/article.cfm?c_id=1&objectid=11681006|besøksdato=2016-07-25|etternavn=|fornavn=|dato=2016-07-25|side=|språk=|issn=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.doc.govt.nz/our-work/predator-free-new-zealand-2050/|tittel=Predator Free New Zealand 2050|besøksdato=25. juli 2016|forfattere=Department of Conservation|dato=|forlag=|arkiv-dato=2016-11-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161102060722/http://www.doc.govt.nz/our-work/predator-free-new-zealand-2050/|url-status=død}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon