Redigerer
New York
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Miljø == [[Fil:NYC_Hybrid_Taxi.JPG|thumb|Per 2012 hadde New York City rundt 6000 hybridtaxi]er i tjeneste, det største antallet i en amerikansk by.]] Miljøspørsmål i New York City påvirkes av byens størrelse, tetthet, rikelig infrastruktur for offentlig transport og dens beliggenhet ved munningen av elven [[Hudson River]]. For eksempel er det en av landets største kilder til [[forurensning]] og har den laveste utslippsraten [[klimagass]]er per innbygger og elektrisitetsforbruket. Governors Island er planlagt å være vertskap for et forsknings- og utdanningssenter på USD 1 milliard for å gjøre New York City til den globale lederen når det gjelder å takle [[global oppvarming]].<ref> [https://www1.nyc.gov/office-of-the-mayor/news/781-22/mayor-adams-trust-governors-island-finalist-proposals-climate-solutions-center#/0 «Mayor Adams, Trust For Governors Island Unveil Finalist Proposals For Climate Solutions Center»], ''City of New York''. 26. oktober 2022</ref> === Reduksjon av miljøpåvirkning === New York City har fokusert på å redusere sin påvirkning på miljøet og klimaavtrykk.<ref name="Reduction"> [http://www1.nyc.gov/office-of-the-mayor/news/451-14/mayor-de-blasio-commits-80-percent-reduction-greenhouse-gas-emissions-2050-starting-with#/0 «Mayor de Blasio Commits to 80 Percent Reduction of Greenhouse Gas Emissions by 2050, Starting with Sweeping Green Buildings Plan»], ''City of New York''. 21. september 2014</ref> Den storstilte bruken av [[kollektivtrafikk]] i New York City er den høyeste i USA. I 2010 hadde byen også 3 715 hybridtaxier og andre rene dieselkjøretøyer, som representerte rundt 28 % av New Yorks taxiflåte i drift, det meste av noen byer i Nord-Amerika.<ref>Newman, Andy (27. juli 2010): [http://cityroom.blogs.nytimes.com/2010/07/27/appeals-court-rejects-effort-to-create-hybrid-taxi-fleet/?emc=eta1 «Appeals Court Rejects Effort to Create Hybrid Taxi Fleet»], ''The New York Times''</ref> New York City er verten for Climate Week NYC, den største klimauken som finner sted globalt og regnes som et stort årlig klimatoppmøte.<ref>Kaufman, David (21. september 2018): [https://www.nytimes.com/2018/09/21/climate/climate-week-nyc-2018.html «At Climate Week NYC, the Focus is on Maintaining Momentum»], ''The New York Times''</ref> New Yorks høye andel av kollektivtransport, mer enn 200 000 daglige syklister i 2014,<ref>[http://transalt.org/issues/bike/bikefaq «Bicycling in New York City: Know the Facts»] {{Wayback|url=http://transalt.org/issues/bike/bikefaq |date=20200123190541 }}, ''Transportation Alternatives''</ref> og mange fotgjengere gjør den til den mest energieffektive storbyen i USA.<ref>Jervey, Ben (2006): [https://archive.org/details/biggreenappleyou00jerv ''The Big Green Apple: Your Guide to Eco-Friendly Living in New York City'']. Globe Pequot Press. ISBN 978-0-7627-3835-9.</ref> Transport for fotgjengere og med sykkel utgjør 21 % av alle reisemåter i byen; nasjonalt er raten for metroregioner omtrent 8 %.<ref>[http://nhts.ornl.gov/2001/pub/STT.pdf «2001 National Household Travel Survey: Summary of Travel Trends»] (PDF). ''U.S. Department of Transportation''. Desember 2004. </ref> New York City ble både 2011 og 2015 kåret av Walk Score som den storbyen i USA som var mest utnyttet av fotgjengere,<ref>Florida, Richard (7. april 2015): [https://web.archive.org/web/20150411013021/http://www.msn.com/en-us/travel/news/2015s-most-walkable-us-cities/ar-AAayJRg 2015's «Most Walkable U.S. Cities»], ''The Atlantic''. MSN. Arkivert fra [https://www.msn.com/en-us/travel/news/2015s-most-walkable-us-cities/ar-AAayJRg originalen] den 11.april 2015</ref><ref> [http://www.marketwatch.com/story/the-10-most-walkable-us-cities-2011-07-20?link=MW_popular «The 10 Most Walkable U.S. Cities»], ''MarketWatch''. 2011.</ref> og i 2018 rangerte Stacker New York til byen i USA som hadde flest fotgjengere.<ref>Betsy Ladyzhets (18. april 2018): [https://www.msn.com/en-us/lifestyle/smart-living/most-walkable-cities-in-america/ss-AAw27Ti?li=BBnb7Kz&ocid=iehp «Most walkable cities in America»], ''Stacker'', via MSN. </ref> [[Citibank]] sponset innføringen av 10 000 offentlige sykler for byens prosjekt med deling av sykler sommeren 2013.<ref>Hamblin, James (28. juni 2013): [https://www.theatlantic.com/health/archive/2013/06/the-summer-bicycles-took-control/277166/ «The Summer Bicycles Took Control»], ''The Atlantic Monthly''</ref> Byens myndigheter var en saksøker (blant 11 andre delstater) i milepælen av høyesterettssaken «Massachusetts vs. Environmental Protection Agency» som tvang [[Environmental Protection Agency (USA)|EPA]] til å regulere klimagasser som forurensninger.<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/Massachusetts_v._Environmental_Protection_Agency «Massachusetts v. Environmental Protection Agency»], ''WikiSource''</ref> Byen er ledende innen bygging av energieffektive grønne kontorbygg, blant annet [[Hearst Tower ]].<ref name="Pogrebin"> Pogrebin, Robin (16. april 2006): [https://www.nytimes.com/2006/04/16/arts/design/16gree.html «7 World Trade Center and Hearst Building: New York's Test Cases for Environmentally Aware Office Towers»], ''The New York Times''</ref> Ordfører [[Bill de Blasio]] har forpliktet seg til en 80 % reduksjon i klimagassutslipp mellom 2014 og 2050 for å redusere byens bidrag til [[klimaendring]]er, og begynner med en omfattende plan for grønne bygninger (økologisk bygningsteknikker).<ref name="grønnebygninger"> [http://www1.nyc.gov/office-of-the-mayor/news/451-14/mayor-de-blasio-commits-80-percent-reduction-greenhouse-gas-emissions-2050-starting-with#/0 «Mayor de Blasio Commits to 80 Percent Reduction of Greenhouse Gas Emissions by 2050, Starting with Sweeping Green Buildings Plan»], ''City of New York''. 21. september 2014.</ref> === Tilgang på rent vann === Drikkevannsforsyningen i New York City kommer fra det beskyttede [[nedbørsfelt]]et i [[Catskillfjellene]].<ref> [http://www.nyc.gov/html/dep/html/drinking_water/maplevels_wide.shtml «Current Reservoir Levels»], ''New York City Department of Environmental Protection''</ref> Som et resultat av vannkildens integritet og uforstyrrede naturlige vannfiltreringssystem, er New York én av bare fire større byer i USA hvor majoriteten av drikkevannet er rent nok til ikke å kreve rensing gjennom et særskilt vannbehandlingsanlegg.<ref>Lustgarten, Abrahm (6. august 2008): [https://web.archive.org/web/20160820001437/http://www.nysun.com/new-york/citys-drinking-water-feared-endangered-0b-cost/83288/ «City's Drinking Water Feared Endangered; $10B Cost Seen»], ''The New York Sun''. Arkivert fra [http://www.nysun.com/new-york/citys-drinking-water-feared-endangered-0b-cost/83288/ originalen] den 20. august 2016</ref> Byens kommunale vannsystem er det største i USA, og flytter over en milliard liter vann per dag;<ref name="water-filtration">Hu, Winnie (18. januar 2018): [https://www.nytimes.com/2018/01/18/nyregion/new-york-city-water-filtration.html «A Billion-Dollar Investment in New York's Water»], ''The New York Times''</ref> en lekkasje i Delaware-akvedukten resulterer i at rundt 20 millioner liter per dag går tapt under Hudson River.<ref> [https://www1.nyc.gov/site/dep/news/19-062/dep-major-milestone-delaware-aqueduct-repair-tunneling-machine-completes#/0 «DEP Announces Major Milestone For Delaware Aqueduct Repair As Tunneling Machine Completes Excavation»], ''Nyc.gov'' 16. august 2019.</ref> Croton Watershed nord for byen er under bygging av et vannrenseanlegg på 3,2 milliarder dollar for å øke New York Citys vannforsyning med anslagsvis 290 millioner [[gallon]]er daglig, noe som representerer et mer enn 20 % tillegg til byens nåværende tilgjengelighet av vann.<ref>Dunlap, David W. (23. juli 2014): [https://www.nytimes.com/2014/07/24/nyregion/a-quiet-milestone-in-a-project-to-bring-croton-water-back-to-new-york.html «Quiet Milestone in Project to Bring Croton Water Back to New York City»], ''The New York Times''</ref> Den pågående utvidelsen av New York Citys vanntunnel nr. 3, en integrert del av New York Citys vannforsyningssystem, er det største hovedbyggeprosjektet i byens historie,<ref>Flegenheimer, Matt (16. oktober 2013): [https://www.nytimes.com/2013/10/17/nyregion/new-water-tunnel-can-provide-water-for-all-of-manhattan.html «After Decades, a Water Tunnel Can Now Serve All of Manhattan»], ''The New York Times''</ref> med segmenter som betjener [[Manhattan]] og [[Bronx]] fullført, og med segmenter som betjener [[Brooklyn]] og [[Queens]] planlagt for bygging i 2020.<ref> Dwyer. Jim (6. april 2016): [https://www.nytimes.com/2016/04/07/nyregion/mayor-de-blasio-adding-money-for-water-tunnel-in-brooklyn-and-queens.html «De Blasio Adding Money for Water Tunnel in Brooklyn and Queens»], ''The New York Times''</ref> I 2018 kunngjorde New York City en investering på 1 milliard dollar for å beskytte integriteten til vannsystemet og opprettholde renheten til dens ufiltrerte vannforsyning.<ref name="water-filtration"/> === Luftkvalitet === Ifølge [[Verdens helseorganisasjon]]s 2016 Global Urban Ambient Air Pollution Database<ref> [https://www.who.int/airpollution/data/cities/en/ WHO Global Ambient Air Quality Database (update 2018)], ''World Health Organization''</ref> var den årlige gjennomsnittlige konsentrasjonen i New York Citys luft av partikler som måler 2,5 mikrometer eller mindre (PM2,5) 7,0 mikrogram per kubikkmeter, eller 3,0 mikrogram innenfor den anbefalte grensen i WHOs retningslinjer for luftkvalitet<ref>Schjoldager, Jørgen; Hanssen, Jan Erik (oktober 1977): [https://nilu.brage.unit.no/nilu-xmlui/bitstream/handle/11250/2717750/OR-24-77.pdf?sequence=1 ''Retningslinjer for luftkvalitet''] (PDF), NILU Oppdragsrapport nr 24/77, Referanse:22577. NILU, Norsk institutt for luftforskning</ref> for årlig gjennomsnittlig PM2,5.<ref> [https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/ambient-(outdoor)-air-quality-and-health «Ambient (outdoor) air quality and health»], ''World Health Organization''</ref> New York City Department of Health and Mental Hygiene, i samarbeid med Queens College, gjennomfører New York Community Air Survey for å måle forurensninger på rundt 150 steder.<ref> [https://web.archive.org/web/20190305195347/http://www.nyc.gov/html/dep/html/air/air_pollution_monitoring.shtml «Air Pollution Monitoring»], ''New York City Department of Environmental Protection''. Arkivert fra [originalen] den 5. mars 2019</ref> === Revitalisering av miljøet === Newtown Creek, en 6 kilometer lang elvemunning som utgjør en del av grensen mellom bydelene Brooklyn og Queens, har blitt utpekt til for prosjektet Superfund<ref>[https://www.epa.gov/superfund «Superfund Program»], ''EPA''</ref> for miljøopprydding og sanering av vannveiens rekreasjons- og økonomiske ressurser for mange samfunn.<ref>Navarro, Mireya (27. september 2010): [https://web.archive.org/web/20140508224112/http://www.nytimes.com/2010/09/28/nyregion/28newtown.html?hp «Newtown Creek Is Declared a Superfund Site»], ''The New York Times''. Arkivert av [https://www.nytimes.com/2010/09/28/nyregion/28newtown.html originalen] den 8. mai 2014.</ref> En av de mest brukte vannmassene i [[Port of New York and New Jersey|havnen i New York og New Jersey]] er også et av de mest forurensede industristedene i landet, [565] som inneholdt mange år med kasserte giftstoffer, anslagsvis 30 millioner amerikanske [[gallon]]er (110 000 m3) av sølt olje, blant annet Greenpoint-oljeutslippet, det største utslippet av olje i naturen i USA,<ref>[https://www.ecohubmap.com/hot-spot/greenpoint-oil-spill/4k6cg9eml73k5z35 «Greenpoint Oil Spill»], ''Ecohub''</ref> råkloakk fra New York Citys [[kloakk]]system,<ref name="Clean-Up">[https://web.archive.org/web/20090705213757/http://www.thirteen.org/thecityconcealed/2008/12/12/newtown-creek-clean-up-efforts/ «Newtown Creek Clean-Up Efforts»], ''The City Concealed''. Thirteen (WNET.org). 12 desember 2008. Arkivert fra [http://www.thirteen.org/thecityconcealed/2008/12/12/newtown-creek-clean-up-efforts/ originalen] den 5. juli 2009.</ref> og annen akkumulering. === Framtidige miljøutfordringer === Horisonten av New York Citys skyskrapere er ikonisk, men den kumulative vekten av byens bygningsmasse på 1,68 billioner [[Pund (masseenhet)|pund]] får byen til å synke med omtrent en til to millimeter per år i gjennomsnitt. Det kommer fram ved undersøkelser i 2023 ved Universitetet i Rhode Island og U.S. Geological Survey.<ref name="Couto"> Couto, Sarah Do (19. mai 2023): [https://globalnews.ca/news/9711375/new-york-city-sinking-weight-skyscrapers-study/ «NYC is sinking under the weight of its skyscrapers, new study warns»], ''Global News''</ref><ref>Milman, Oliver (19. mai 2023): [https://www.theguardian.com/us-news/2023/may/19/new-york-city-sinking-skyscrapers-climate-crisis «New York City is sinking due to weight of its skyscrapers, new research finds»], ''The Guardian''</ref> Selv om en nedgang ikke virker som mye, forverres trusselen ved flom i regionen, spesielt midt i allerede stigende havnivåer. Særlig Nedre Manhattan har større risiko for å synke enn de fleste andre områder av byen og store deler av dette området er bare én til to meter over dagens havnivå.<ref name="Couto"/> New York står overfor betydelige utfordringer fra flomfare; trusselen om stigning av havnivået er 3 til 4 ganger høyere enn det globale gjennomsnittet langs [[Atlanterhavet|Atlanterhavskysten ]]av [[Nord-Amerika]]. Det bygges allerede murer mot havet langs byens kyster.<ref name="Couto"/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon