Redigerer Nero (avsnitt)

=== Nedgang ===
Moderne historikere mener at Neros styre gikk bra i årene før Agrippinas død. Eksempelvis forsøkte Nero å fremme en undersøkelse av [[Nilen]]s kilder med en tilsynelatende vellykket ekspedisjon.<ref>Buckley, Emma; Dinter, Martin (2013): [https://books.google.com/books?id=8OgVKbssrT0C&pg=PT364 ''A Companion to the Neronian Age''], John Wiley & Sons, ISBN 9781118316535, s. 364.</ref> Etter at Agrippina ble forvist var Burrus og Seneca ansvarlige for administrasjonen av riket.<ref name="Scullard_258"> Scullard (2011), s. 258</ref> Imidlertid ble Neros oppførsel stadig mer ekstrem etter morens død.<ref name="Barrett"/> Historikeren Miriam T. Griffins antyder at Neros nedgang begynte så tidlig som i 55 med mordet på hans stebror Britannicus, men likevel at han «mistet alle følelse av rett og galt og lyttet til smiger med fullstendig godtroenhet» etter Agrippinas død og at Tacitus pekte uttrykkelig på morens død som forklaring på Neros oppførsel.<ref> Griffin (2013): ''Nero: the end of a dynasty'', s. 84</ref><ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_14#13 ''Annaler'', XIV.13]</ref>

I 62 døde Neros rådgiver Burrus.<ref name="Barrett"/> Det samme året satte Nero i gang den første domstolen for å dømme  Antistius Sosianus for forræderi.<ref> Griffin (2013): ''Nero: the end of a dynasty'', s. 53</ref><ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_14#48 ''Annals'' XIV.48]</ref> Han fikk også henrettet sine rivaler Cornelius Sulla og Rubellius Plautus. Nero oppga den selvbeherskelse han tidligere hadde vist senatet og den støtte han fikk fra senatet ble mindre og mindre.<ref>Drinkwater, John F. (2019): [https://books.google.no/books?id=cqh7DwAAQBAJ&pg=PA191&lpg=PA191&dq=Cornelius+Sulla+and+Rubellius+Plautus&source=bl&ots=FYUPrrvrqV&sig=ACfU3U0s4kENvU0rOmNing4Dn4ngrcFg6g&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiAqOjSu5ngAhUF1iwKHbzpAQAQ6AEwAnoECAAQAQ#v=onepage&q=Cornelius%20Sulla%20and%20Rubellius%20Plautus&f=false ''Nero: Emperor and Court''], Cambridge University Press, s. 191ff</ref> Atter Burrus’ død utpekte Nero to nye pretorianske prefekter: Faenius Rufus og Ofonius Tigellinus. Da Seneca var blitt politisk isolert ble han tvunget til å trekke seg tilbake.<ref name="Scullard_26"> Scullard (2011), s. 26</ref> I henhold til Tacitus skilte Nero seg fra Octavia under påskuddet av ufruktbarhet og forviste henne.<ref name="Griffin_99"> Griffin (2013): ''Nero: the end of a dynasty'', s. 99</ref><ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_14#60 ''Annaler'' XIV.60]</ref> Etter at det kom offentlige klager på at Octavia ble forvist, anklaget Nero henne for utroskap med Anicetus og fikk henne henrettet.<ref name="Griffin_99"/><ref> Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_14#64 ''Annaler'' XIV.64]</ref>

I 64 giftet Nero seg med en frimann ved navn Pythagoras i en offentlig seremoni hvor keiseren tok rollen som brud.<ref> Cassius Dio: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/62*.html ''Roman History'', LXII, 28 - LXIII, 12-13]</ref><ref>Frier, Bruce W. (2004): [https://web.archive.org/web/20111230041201/http://www.umich.edu/~classics/news/newsletter/winter2004/weddings.html «Roman Same-Sex Weddings from the Legal Perspective»], ''Classical Studies Newsletter'', '''X'''. University of Michigan. Arkivert fra [http://www.umich.edu/~classics/news/newsletter/winter2004/weddings.html originalen] den 30. desember 2011</ref> Av de antikke kildene er det kun Suetonius som nevner at Nero var brud.<ref>Suetonius: [http://www.fordham.edu/halsall/ancient/suet-nero-rolfe.html ''De Vita Caesarum--Nero, c. 110 C.E.''] {{Wayback|url=http://www.fordham.edu/halsall/ancient/suet-nero-rolfe.html |date=20110110140354 }}, ''Ancient History Sourcebook''</ref>