Redigerer Naurus historie (avsnitt)

==Fra selvstendigheten til nå==
===Velstandsperiode===

[[Fil:Nauru-phosphateship.jpg|thumb|Skip blir lastet med [[fosfat]] ([[1975]])]]
[[Fil:Nauru-phosphatetrain.jpg|thumb|Et tog lastet med [[fosfat]] på øyas smalsporbane ([[1975]])]]
Etter andre verdenskrig gikk Nauru igjen til [[Australia]]. I [[1947]] ble øya et [[tilsynsområde]] kontrollert av Australia, [[Storbritannia]] og [[Ny-Zealand]]. [[18. desember]] [[1951]] fikk øya indre selvstyre, og i [[1956]] ble den øverste høvdingen, [[Timothy Detudamo]], regjeringsformann. Etter at [[Raymond Gadabu]] fra [[1953]] til [[1955]] hadde hatt dette vervet, tok [[Hammer DeRoburt]] over, og han jobbet hardt for selvstendighet. Allerede i [[1966]] var fosfatindustriens ødeleggelse på øya tydelig, og Australia tilbød seg å gi en øy tilhørende [[Queensland]] til nauruerne i bytte mot Nauru, men nauruerne ville heller bli på Nauru og få selvstendighet. Etter en folkeavstemning erklærte Nauru i [[1967]] sin selvstendighet, som avsluttet det australske vergemandatet over øya. [[31. januar]] [[1968]] ble Nauru politisk selvstendig, og ble anerkjent av Australia og FN som en [[republikk]]; første president ble [[Hammer DeRoburt]]. DeRoburt forble president til [[1976]], da [[Bernard Dowiyogo]] tok over. Dowiyogo ble internasjonalt bemerket takket være sin kritikk av [[Frankrike]]s testsprengninger av [[atomvåpen]] i [[Stillehavet]].

Nauru profitterte først på fosfatutvinninga etter [[1970]], da [[Nauru Phosphate Corporation]] ble etablert og tok over for det britiske fosfatselskapet. Med hjelp av fosfatinntektene ble infrastrukturen oppgradert til vestlig standard, med en hovedvei som går rundt hele øya, samt en vei fra [[Buada]] til og rundt [[Buada-lagunen]], pluss to australske kraftverk i [[Aiwo]]. Nauru ble det nest rikeste landet i verden (regnet etter [[Bruttonasjonalprodukt|BNP]] per person), nest etter [[Saudi-Arabia]].

Med gravemaskiner ble fosfat daglig gravd opp fra jorda, og transportert til skip ankret opp utenfor korallrevene i [[Aiwo]] via en smalsporbane. Årlig ble rundt 2&nbsp;[[million]]er [[tonn]] utvunnet. Restene etter utvinningen er i dag kun et ubeboelig månelandskap av [[korall]]stein. Kun en beboelig kyststripe på 150&ndash;300&nbsp;[[meter]] står igjen. Det australske samveldet opprettholdt sitt tilbud om ei øy utafor Queensland, men regjeringen nektet, fordi de var redde for at uavhengigheten ville gå dukken hvis de tok imot tilbudet.

Nauru saksøkte Australia på grunn av deres fosfatutvinning på øya fra før Naurus selvstendighet. [[9. august]] [[1993]] fikk Nauru 107&nbsp;000&nbsp;000&nbsp;[[australsk dollar|dollar]] fra Australia til et restaureringsprogram for øya. Dette programmet inneholdt blant annet rehabilitering av områder der fosfat hadde blitt utgravd, der kun koralltakker sto igjen, men på grunn av det store arealet det gjaldt ble dette prosjektet gitt opp, og pengene brukt på videre modernisering av infrastrukturen. Som en følge av denne gaven, valgte Nauru å ikke videre forfølge saken mot Australia.

[[9. oktober]] [[1997]] inngikk regjeringa en kontrakt med Det internasjonale [[diabetes]]instituttet om et langvarig forskningsprosjekt (30&nbsp;% av alle nauruere har diabetes). Kontrakten innebærer at nauruere gjør seg tilgjengelige for genetiske undersøkelser i 20&nbsp;[[år]], og at staten deltar i finansieringa av prosjektet. [[1. mai]] [[1999]] ble Nauru fullt medlem i [[Samveldet av nasjoner|Samveldet]], og [[14. september]] samme år ble det medlem av [[FN]].

===Korrupsjon og finanskrise===

På [[1990-tallet]] hadde Nauru utviklet seg til å bli et skatteparadis for utenlandske firmaer. I [[januar]] [[2000]] blokkerte Den tyske bank, som har verdensomspennende bankaktiviteter, alle dollartransaksjoner til [[Bank of Nauru]], og [[G8]] vurderte å innføre sanksjoner mot landet på grunn av hvitvasking av penger av den [[Russland|russiske]] [[mafia]]en og [[Sør-Amerika|søramerikanske]] [[narkotika|narkoligaer]]. I en årlig [[USA|amerikansk]] rapport utgitt i [[Mars (måned)|mars]] [[2000]] ble det avslørt at den russiske mafiaens favoritthvitvaskingssted var Nauru. Ifølge Den russiske sentralbanks tall hadde rundt 80&nbsp;[[milliard]]er [[amerikansk dollar|amerikanske dollar]] gått gjennom Naurus bank, for det meste til postboksfirmaer. Det var ingen kontroll av penger som gikk inn og ut av banken, og Amerikas forente stater krevde derfor at en anti-hvitvaskingslov skulle inntre i øynasjonen. Etter press fra FN fikk Nauru en slik lov. [[19. april]] [[2002]] utga [[OECD]] en ny svartliste av stater med dårlige skattevaner, og Nauru sto på denne fram til [[mai]] [[2004]]. Nauru er imidlertid fortsatt på [[FATF]]s lister over ikke samarbeidsvillige land når det gjelder hvitvasking. I et forsøk på få landet strøket fra lista, ble det i [[september]] [[2004]] innført ytterligere lover mot hvitvasking

Siden [[Hammer DeRoburt|DeRoburt]]s død har den politiske situasjonen i Nauru vært meget ustabil. Mange mistillitsforslag som har ført til at landet ofte har skiftet president, samt meget varierte meninger innad i [[Naurus parlament|parlamentet]] om hvordan Naurus store rikdom skulle brukes, førte til at den finansielle situasjonen kom ut av kontroll. Den ble heller ikke bedre av at det ble slutt på fosfatressursene. Mellom [[1999]] og [[2003]] var det en rekke mistillitsforslag som førte til at [[René Harris]] og [[Bernard Dowiyogo]] var president annenhver gang. Dowiyogo var president da han [[10. mars]] [[2003]] døde av diabetes på et sykehus i [[Washington D.C.]]. Hans etterfølger, [[Derog Gioura]] fikk et hjerteinfarkt, og ga umiddelbart ifra seg embetet. [[Ludwig Scotty]] ble valgt [[29. mai]] [[2003]], og det virket som om den politiske situasjonen igjen kunne stabilisere seg. Det kom imidlertid enda et mistillitsforslag i [[august]] [[2003]], og Harris ble igjen president. [[22. juni]] [[2004]] ble Scotty på ny president, da Harris ble avsatt ved enda et mistillitsforslag.

I [[2001]] ble [[Nauru Detention Centre]] oppsatt under Harris' regjering. Her holdes [[Afghanistan|afghanske]] flyktninger fra båten «[[MS Tampa|Tampa]]» for Australias regjering, som betaler Nauru godt for at de holder dem der. Det ble imidlertid sterke protester mot denne flyktningleiren i [[2003]], og ''Bush Lodge'', presidentboligen, ble brent ned til grunnen. [[23. april]] [[2004]] var det demonstrasjoner på flyplassen da Harris skulle fly til [[Kina]] for å forhandle. Blant disse demonstrantene var parlamentsmedlemmer fra opposisjonspartiet [[Naoero Amo]], og disse fikk 14&nbsp;års fengsel for opprør. Disse straffene ble opphevet da Scotty ble valgt til president. I [[mai]] [[2004]] startet noen australske menneskerettsaktivister [[Flotilla of Hope]], et seilas av to australske båter fra [[Sydney]] til [[Nauru]], i en fredelig protest mot flyktningleiren på Nauru.

Den nye regjeringa under Scotty har nå et dilemma: Den satt som mål å få leiren stengt ned, men Harris advarte mot dette, fordi leiren for tiden utgjør hele Naurus inntekt, og om de la den ned ville staten gå konkurs. Det ble problemer med et statsbudsjett, og i [[juni]] [[2004]] ble tre australske eksperter sendt til Nauru for å støtte regjeringen med et nytt statsbudsjett.

===Nylige hendelser===
I [[august]] [[2004]] ble en australsk studie utgitt, som konkluderte i at Nauru har to valg: Enten å bli et land av «fattige og sykdomsplagede tiggere, eller bestemme seg for å leve et sunt og beskjedent liv». Dette skal tolkes slik at alternativet med fattige og sykdomsplagede tiggere er om Nauru forblir en selvstendig republikk, mens alternativet med et sunt og beskjedent liv er om Nauru oppgir sin selvstendighet og blir underlagt nærliggende land som [[Australia]], [[Ny-Zealand]] eller [[Fiji]]. Studieforfatteren [[Helen Hughes]] sier at dramatiske forandringer må til for å snu den økonomiske nedgangen og gjenopprette den politiske stabiliteten. Nabolandene i [[Pacific Islands Forum]] har sagt seg villige til å hjelpe Nauru i landets hittil største krise.

[[1. oktober]] [[2004]] erklærte president Scotty nasjonal unntakstilstand grunnet økonomisk krise, og oppløste samtidig parlamentet; valget ble satt til følgende [[23. oktober]]. Scotty og hans liberal-reformatistiske følge vant valget, og fikk en historisk majoritet på 16 mot 2. Nauru er nå på god vei til å overkomme de politiske krisene, og kan følgelig konsentrere seg på de økonomiske problemene.

Ved slutten av [[januar]] [[2005]] annonserte den australske vitenskapsministeren [[Brendan Nelson]] at Australia ville lagre sitt radioaktive avfall utafor landets grenser, og Nauru ble sett som et meget egnet sted for dette. [[15. juni]] [[2005]] ble Nauru med i [[Den internasjonale hvalfangskommisjonen]] ([[IWC]]), muligens lokket av [[Japan]], en stor [[hvalfangst]]nasjon. Det antas at Japan ville ha Nauru til å støtte dem i en sak om kommersiell hvalfangst i et møte som fant sted [[20. juni]] 2005 i [[Ulsan]], [[Sør-Korea]]. Naurus inntog i IWC ble ansett som kontroversielt i Australia, og den australske regjeringa truet med diplomatiske konsekvenser. Den nauriske IWC-utsendingen [[Marcus Stephen]] avslo imidlertid de australske klagene.