Redigerer Nasjonalsosialisme (avsnitt)

==== Nasjonalsosialisme og angelsaksere ====
Hitler beundret det britiske imperiet som et strålende eksempel på ekspanderende «nordeuropeisk genialitet». Raseteorier ble utviklet både i Storbritannia og andre steder i løpet av det nittende århundre for å forsvare ekspansjonen som kolonimakter. Beundring for «nordeuropeiske ariske raser» sprang ut fra slike teoriretninger. Spesielt viktig var idéer om at nordeuropeere representerte den høyeste forgrening av det «ariske folk», som i oldtiden hadde ekspandert til [[India]] og skapt den indiske kulturen. Slike teorier om rasistisk imperialisme forsvarer idéen om at noen «raser» hadde en nedarvet «overlegenhet», født til å herske, mens andre var «parasitter» eller «laverestående», «primitive folk». Disse konseptene ble ofte kopiert av nasjonalsosialistene.

I løpet av de tidlige år av bevegelsen beundret Hitler på samme måten [[USA]] (USA). I ''Mein Kampf'' lovpriste han USA for dets rasebaserte anti-immigrasjons-lover og for [[apartheid]]politikken. Ifølge Hitler var USA en suksessfull nasjon fordi den hadde maktet å holde seg «ren» fra de «mindreverdige raser». Men, en krig nærmet seg og hans syn på USA ble mer negativt og han trodde at Tyskland ville få en lett seier over USA, fordi USA, ifølge senere estimater, hadde blitt en «blandingsrasenasjon», og kalte den «håpløst negrofisert».
 <!-- ===Homoseksualitet===
{{Utdypende|Homofile i det nasjonalsosialistiske Tyskland og under holocaust}}
[[Homofili|Homoseksualitetens]] rolle innenfor det nasjonalsosialistiske partiet NSDAP blir av de fleste historikere betraktet som anekdotisk. Noen begrensede grupperinger som for eksempel «the International Committee for Holocaust Truth» og boken Scott Lively og Kevin E. Abrams: ''The Pink Swastika: Homosexuality in the Nazi Party'' argumenterer for at mange homoseksuelle var involvert i de innerste sirkler av NSDAP. Eksempler på slike personer var lederen av [[Sturmabteilung]] (SA) [[Ernst Röhm]] (henrettelsen av Röhm har blitt vagt begrunnet med hans påståtte homoseksualitet), Max Bielas og flere. De fleste menneskerettighetsorganisasjoner og –grupper ser dette som en fordømmende hatpropaganda som rører opp under opphetede debatter og fører til beskyldninger om sensurering og hatefullt snakk fra begge sider. De fleste historikere og fagkyndige på [[fascisme]] tar avstand fra Livelys og Abrams arbeid, og avviser dette som en kampanje mot de homofiles rettigheter.-->