Redigerer Napoleonskrigene (avsnitt)

=== Bakgrunn ===
{{Utdypende|Slaget om København (1807)}}
[[Danmark-Norge]] var sammen med [[Portugal]] de siste nøytrale statene i Europa. Nøytraliteten var en fordel, fordi Danmark-Norge fikk gode handelsbetingelser og den norske eksporten økte. Storbritannia forsøkte å avgrense den nøytrale handelen med [[Frankrike]], mens Danmark-Norge lot franske [[kaper]]e bruke norske havner som baser for angrep på britiske [[handelsskip]]. Dette førte selvsagt til misnøye hos britene. I desember [[1800]] dannet den dansk-norske [[regent]]en, kronprins Frederik (fra 1808 kong [[Frederik VI av Danmark og Norge]]) et væpnet nøytralitetsforbund med [[Russland]] og Sverige. Dette førte til at britene våren [[1801]] sendte en ny flåtestyrke mot Danmark, der de nedkjempet den dansk-norske flåten i [[slaget på Københavns red]]. Etter dette gikk nøytralitetsforbundet i oppløsning, og kronprinsen oppgav alt som kunne provosere britene. Fra [[1805]] oppholdt kronprinsen seg i Kiel, der den danske hæren var på grensevakt for å opprettholde nøytraliteten.

Sommeren [[1807]] så det ut til at Napoleon skulle vinne krigen; kun [[Storbritannia]], [[Napoli]] og Sverige var nå de eneste motstanderne etter at [[Russland]] hadde måttet skifte side. Storbritannia tilbød-Danmark-Norge å bli med i alliansen, mot at de overgav den dansk-norske flåten til britene, da britene var bekymret for en norsk-dansk allianse med Frankrike. Kronprins Frederik nektet imidlertid å bøye seg for den britiske ultimatumet, og 2. september 1807 angrep Storbritannia [[København]] og konfiskerte flåten. Kronprinsen allierte seg derfor med Napoleon, og erklærte først Storbritannia og deretter Sverige krig.<ref>[[Øystein Rian|Rian, Øystein]]: [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1374-danmark-norges-utenrikspolitikk-1797-1807.html «Danmark-Norges utenrikspolitikk 1797‒1807»]. ''[[Norgeshistorie.no]]'' </ref>