Redigerer Motorveier i Norge (avsnitt)

== Lønnsomhet og kostnader ==
Generelt har veiprosjekter i Norge lav [[samfunnsøkonomisk lønnsomhet]]. Veiprosjekter har blitt analysert og sammenlignet med tilsvarende utbygginger i Sverige og Danmark, der en har funnet betydelig lavere samfunnsøkonomisk lønnsomhet for veiprosjekter i Norge. Årsaker til forskjellen ligger spesielt i [[topografi]] (daler, fjell og fjorder) og befolkningstetthet (svakt befolkningsgrunnlag). I en rapport fra [[Transportøkonomisk institutt]] gjøres det vurderinger rundt befolkningsmønstre i Norge og Sverige. Ifølge rapporten er trolig viktigste forskjell at befolkningen i Sverige bor mer konsentrert: halvparten av befolkningen bor i Sør-Sverige ([[Stockholm]], [[Västra Götaland]] og [[Skåne]]) og svenskene bor mer konsentrert innad i øvrige fylker og regioner. Dette innebærer at trafikken blir mer konsentrert langs hovedveiene mellom de tettest befolkete områdene, noe som medfører bedre lønnsomhet for veiutbygging.<ref name="Halse">{{Kilde bok|url=https://www.toi.no/getfile.php?mmfileid=47672|tittel=Jakten på den forsvunne lønnsomhet – Om norske veiprosjekters manglende samfunnsøkonomiske avkastning|forfatter=Halse, Askill Harkjerr  og Fridstrøm, Lasse|forlag=Transportøkonomisk institutt|isbn=978-82-480-2138-4|artikkel=|utgivelsesår=2018}}</ref>

[[Statens vegvesen]] undersøkte i 2017 årsakene til at veiutbygginger i Norge ofte ble dyrere enn tilsvarende utbygginger i Danmark og Sverige. Undersøkelsen viste at veibygging i Norge har høyere kostnader hovedsakelig på grunn av naturgitte forhold som [[topografi]], terreng- og grunnforhold, og klima. Det nevnes også forhold knyttet til prosjektenes formål og servicegrad (veistandard). Topografi, terreng- og grunnforhold og klima er gitte forutsetninger som det ikke kan gjøres noe med. Reelle kostnadsforskjeller, altså at alle forskjellene nevnt over forutsettes like, skyldes personalkostnader. Norske lønns- og arbeidsvilkår kan gi en forskjell på veiprosjektets totalkostnad på opp mot 10 prosent i forhold til Danmark og Sverige.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/_attachment/1964012/binary/1198416?fast_title=Skandinavisk_vegbygging.pdf|tittel=Bygging av store veganlegg i Norden Sammenligning av kostnader|besøksdato=|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20200827081931/https://www.vegvesen.no/_attachment/1964012/binary/1198416?fast_title=Skandinavisk_vegbygging.pdf|dato=2017|forfatter=|utgiver=Statens vegvesen|arkiv-dato=2020-08-27|url-status=død}}</ref> Valg av kontraktsformer og størrelsen kan også ha betydning for at prosjektene blir dyrere i Norge.<ref name="Halse" />

I Norge kan kostnadene holdes nede ved massebalanse i prosjektene, ved at steinmasser fra fjellsprengning kan brukes eller selges til andre vei- og utbyggingsprosjekter i nærheten. I Danmark er det mindre tilgang på stein og andre masser nært anlegget.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/2Gb2x/ikke-dyrere-aa-bygge-motorvei-i-norge-enn-i-danmark|tittel=- Ikke dyrere å bygge motorvei i Norge enn i Danmark|besøksdato=2020-09-26|forfattere=|dato=16. september 2012|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|forlag=|sitat="I Norge har kilometerprisen for motorvei variert mellom 90 og 160 millioner, og har i noen tilfeller vært lavere enn for sammenlignbare danske veier. En hovedårsak er at danskene ofte må frakte fyllmassen til veilegemet over lange avstander, mens man i Norge kan hente den fra sprengningsarbeidene i veiprosjektet." (sitert fra rapport fra Aksjon Bedre Vei)}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/danske-motorveier-dyrere-enn-norske/239414|tittel=Danske motorveier dyrere enn norske|besøksdato=2020-09-26|forfattere=|dato=2010-06-13|språk=no|verk=Tu.no|forlag=|sitat=– Nei, fordi jeg tror det skyldes at selve veikroppen representerer større utgifter i Danmark enn her. Vi kan hente pukkmasse for å bygge veien i nærheten av der vi holder på, og sparer dermed betydelige transportutgifter. I Danmark har de antagelig større kostnader til transport av veimasse. Det er selve veikroppen som koster mest å bygge, ikke for eksempel sprengningsarbeid, hevder Stensbye.}}</ref>