Redigerer Motorvei (avsnitt)

== Historie ==
=== Italia ===

Verdens første offentlige motorvei ble bygget i [[Italia]] mellom [[Milano]] og [[Varese]]. Motorveien var 42&nbsp;km lang og ble åpnet [[21. september]] [[1924]]. Ved åpningen hadde motorveien kun ett kjørefelt i hver retning som var nok med datidens trafikkmengde. Prosjektet kostet 90 millioner [[Italiensk lira|lire]] og skulle finansieres med [[bompenger]].<ref>
{{kilde www 
| url=http://local.aaca.org/bntc/mileposts/1924.htm 
| tittel=1924 Mile Posts 
| besøksdato=2008-03-27 
| url-status=død 
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20080312014538/http://local.aaca.org/bntc/mileposts/1924.htm 
| arkivdato=2008-03-12 
}}</ref><ref>[http://www.stradeanas.it/sito/cultura/italia_8_text.php http://www.stradeanas.it/sito/cultura/italia_8_text.php]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Året etter ble to nye strekninger på til sammen 35&nbsp;km åpnet.

Store deler av Italias motorveier ble planlagt og bygget i 1950- og 1960-årene.

=== Norge ===
{{utdypende|Motorveier i Norge|Liste over norske motorveier og motortrafikkveier}}

I juli 1962 åpnet den første strekningen i Norge som fremdeles er skiltet motorvei – en 1,8 kilometer lang parsell av [[Europavei 18 (Norge)|E18]] utenom [[Asker sentrum]]. I november 1964 åpnet en tilsvarende lang motorveistrekning av E18 utenom [[Sandvika]]. Den nye strekningen omfattet blant annet [[Sandvika bru]]. Et par uker etter åpnet den første lengre strekningen med motorvei, den 5,5 kilometer lange E6-parsellen mellom Berger og Hvam i [[Akershus]]. Denne regnes ofte som Norges første motorvei, og siden har motorveinettet i Norge gradvis blitt utbygget. Per 2019 har Norge 482 km motorveier og 422 km motortrafikkveier, hvorav mesteparten på Østlandet og rundt de største byene. Siden  [[2006]] har norske myndigheter satset på samferdsel. Regjeringens budsjettforslag for 2016 innebærer en videre utbygging av motorveier, selv om ordet «motorveg» forekommer bare to steder i forslaget.<ref>https://www.regjeringen.no/contentassets/529b8cd93711419cbcbc402f76784631/no/pdfs/prp201520160001_sddddpdfs.pdf</ref> Med få unntak er alle motorveier i Norge europaveier, men noen er også klassifisert som vanlig riksvei.

=== Danmark ===
Danmark første firefelts motorvei ble indviet i januar 1956 og gik fra Jægersborg til Brådebæk mellom København og Helsingør.

=== Sverige ===
Sveriges første firefelts motorvei var Malmö–Lund åpnet i september 1953. Nummer to var Danderyds–Ullna utenför Stockholm i 1957 og nummer tre Göteborg–Kungälv i 1958.
På slutten av 2017 var det i Sverige {{formatnum:2145}}&nbsp;km motorvei. <ref>https://www.trafikverket.se/resa-och-trafik/vag/Sveriges-vagnat/ {{Wayback|url=https://www.trafikverket.se/resa-och-trafik/vag/Sveriges-vagnat/ |date=20170804052435 }} Sveriges vägnät</ref>

=== Tyskland ===
:''Utdypende artikkel: [[Autobahn]]''

Det som ofte blir sett på som verdens første motorvei er [[AVUS]] i [[Berlin]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.circuitsofthepast.com/avus-berlin-street-circuit/|tittel=AVUS Berlin: A most remarkable street circuit|besøksdato=|forfattere=|dato=2018-06-28|språk=en-US|verk=Circuits of the past|forlag=|sitat=}}</ref> AVUS ble egentlig bygget som en ren motorsportsbane, men allerede fra starten var det tanker om at den også skulle brukes av vanlig trafikk. [[Automobilclub von Deutschland]] (AvD) begynte allerede i [[1907]] planleggingen av banen som motorsportsbane og testbane for bilindustrien. Byggingen startet i [[1913]], men ble forsinket på grunn av [[1. verdenskrig|første verdenskrig]], og banen var ferdig i [[1921]]. Senere ble banen bygget sammen med [[Autobahn|motorveisystemet]] i [[Tyskland]]. Den utgjør i dag en del av A115, som igjen er en del av [[europavei 51|E51]], og det kan være verdens eneste motorvei med tribuner.<ref>{{Kilde www|url=http://www.secretcitytravel.com/berlin-april-2014/berlin-avus-racetrack-deserted-grandstand.shtml|tittel=Berlin's most unusual sights: A grandstand on the city's edge.|besøksdato=2019-07-07|språk=en|verk=www.secretcitytravel.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.dieavus.com/?L=1|tittel=AVUS Tribüne|besøksdato=2019-07-07|verk=www.dieavus.com|arkiv-dato=2019-07-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190721164507/http://www.dieavus.com/?L=1|url-status=yes}}</ref>

I 1930-årene startet en storstilt utbygging av motorveier, og Tyskland hadde i 2014 verdens femte lengste motorveisystem etter [[Kina]], [[USA]], [[Canada]] og [[Spania]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.nationmaster.com/country-info/stats/Transport/Road/Motorway-length|tittel=All countries compared for Transport > Road > Motorway length|besøksdato=2019-07-07|verk=www.nationmaster.com}}</ref>