Redigerer Mona Lisa (avsnitt)

=== Tyveriet i 1911 ===
Maleriet henger i [[Louvre|Musée du Louvre]] i Paris. [[21. august]] [[1911]] ble maleriet stjålet av en italiensk [[håndverker]], Vincenzo Peruggia, kanskje med hjelp fra flere.<ref>[https://samoaglobalnews.com/today-in-history-21-august-1911-mona-lisa/ «21 August 1911: The Mona Lisa is Stolen from the Louvre in Paris» ''Samoa global news]</ref> Neste dag kom [[Louis Béroud]], kjent for å male og selge kopier av berømte kunstverker, for å lage en kopi av ''Mona Lisa''; men da han gikk inn i Salon Carré hvor maleriet hadde vært utstilt de siste fem årene, fant han bare fire jernkroker. Béroud alarmerte vaktene som lette i timevis ut fra en antagelse om at maleriet var lånt bort for rengjøring eller fotografering - inntil det endelig ble fastslått at maleriet var stjålet. Skandalen var enorm: Louvre var stengt en hel uke, museumsledelsen fikk sparken, den franske grensen ble stengt mens alle skip og tog ble gjennomsøkt, og en dusør på 25.000 ''[[franc]]s'' ble utlovet for maleriet.<ref>[https://www.openculture.com/2019/01/when-pablo-picasso-and-guillaume-apollinaire-were-accused-of-stealing-the-mona-lisa-1911.html «When Picasso and Apollinaire were accused of stealing the ''Mona Lisa'' (1911)», ''Open culture]</ref>

Den franske poeten [[Guillaume Apollinaire]] som en gang hadde krevd at Louvre måtte bli «brent ned», ble mistenkt og satt en stund fengslet. Han var et hengivent medlem av [[Picasso]]s [[modernisme|modernistiske]] krets, kjent som ''la bande de Picasso'' og «de ville menn fra Paris». Politiet så på dem som en ring av kunsttyver, utspekulerte nok til å stjele ''Mona Lisa''. Selv om hverken Apollinaire eller Picasso faktisk hadde kjennskap til tyveriet, hadde Picasso kjøpt to små stjålne [[Iberia|iberiske]] skulpturer av Apollinaires sekretær Géry-Piéret. Denne hadde spurt Apllinaires venninne Marie Laurencin om hun «trengte noe fra Louvre». Marie svarte nei, men andre sa ja, og Géry-Piéret rappet de to små hodene som i 1907 havnet i Picassos [[atelier]] i Boulevard de Clichy nr 11. Den rå utformingen av disse hodene kom til å endre kunsthistorien ved å gi Picasso tiltro til sitt prosjekt ''Demoiselles d’[[Avignon]]''. Géry-Piéret dro til USA, men i 1911 kom han blakk tilbake til Paris. Samme år ble ''Mona Lisa'' stjålet. Géry-Piéret på sin side hadde rappet en [[fønikia|fønikisk]] statue fra museet. Han kontaktet en avis anonymt og tilbød å levere statuen tilbake mot løsepenger. Journalisten koblet raskt tyveriet til de stjålne hodene hos Picasso, og Apollinaire prøvde desperat å få tak i vennen, som imidlertid var reist sørpå med [[Georges Braque]]. Da Picasso kom tilbake, skal han og Apollinaire ha levert tilbake skulpturene med journalisten som mellommann.<ref>[https://montmartrefootsteps.com/mona-lisa-theft-picasso-apollinaire-gery-pieret/ «Picasso, Apollinaire and the strange case of the theft of the Mona Lisa»]</ref>

Apollinaire innrømmet alt i retten, mens Picasso som i [[panikk]] hadde vært på nippet til å kaste tyvegodset i [[Seinen]], gråt og påstod [[hysteri]]sk at han aldri hadde møtt Apollinaire. Overmannet av alle de selvmotsigende og meningsløse vitneutsagnene fikk dommer Henri Drioux nok av hele saken, og begge menn ble løslatt etter en streng formaning.<ref>[https://www.openculture.com/2019/01/when-pablo-picasso-and-guillaume-apollinaire-were-accused-of-stealing-the-mona-lisa-1911.html «When Picasso and Apollinaire were accused of stealing the ''Mona Lisa'' (1911)», ''Open culture]</ref> Den virkelige tyven, Peruggia, var en italiensk patriot som mente at Leonardos maleri burde returneres til Italia og henge på et italiensk museum. Peruggia kan også ha blitt motivert av en venn som solgte kopier av maleriet. Disse ville steget i pris hvis originalen forsvant. Etter å ha holdt maleriet skjult i sin leilighet i to år, ble Peruggia utålmodig og forsøkte å selge det til direktørene av [[Uffizi]]ene i [[Firenze]]; dermed ble han tatt. Maleriet ble imidlertid stilt ut over hele Italia før det ble levert tilbake til Louvre. Peruggia ble rost for sin [[patriotisme]] i hjemlandet. Forsvaret tilkalte en [[psykiater]] som vurderte at Perugia var «intellektuelt begrenset», og han fikk en redusert dom på syv måneder. Siden han alt hadde sittet i fengsel i nesten åtte måneder, ble han løslatt.<ref>[https://web.archive.org/web/20130824203443/http://www.time.com/time/specials/packages/article/0,28804,1937349_1937350_1937357,00.html Howard Chua-Eoan: «Stealing the Mona Lisa, 1911», 1. mars 2007]</ref>

[[13. desember]] [[1913]] kom maleriet igjen opp på veggen i Louvre etter to år på avveie. [[Theophile Gautier]] mente at «Mona Lisas smil nå hadde fått noe triumferende over seg». [[11. juni]] [[1939]] ville russeren Stanislaus Bogousslasky stjele Mona Lisa. Men nå stod det alltid vakt ved maleriet, så i stedet tok han [[Watteau]]s ''Den indifferente''.<ref>[https://www.nytimes.com/1939/06/13/archives/watteau-painting-stolen-at-louvre-tiny-canvas-snipped-fron-wall-in.html] «Watteau painting stolen», ''[[New York Times]]'', 1939</ref> Han ble arrestert to måneder senere. Pga de to kunsttyveriene like før utbruddene av både [[første verdenskrig|første]] og [[andre verdenskrig]], oppstod det en [[overtro]] om at et større tyveri fra Louvre innvarslet krig.<ref>Niels Levinsen: «Ingen får tukle med Mona Lisa», ''[[Bergens Tidende]]'' 16. januar 1993</ref>