Redigerer Mjøsa (avsnitt)

== Forurensningshistorie ==
I 1871 ble [[Hamar]] rammet av en [[tyfus]]-[[epidemi]] som varte i ti år. Den berodde på at [[Kloakk (avfallsprodukt)|kloakken]] ble sluppet ut for nær vanninntaket. I 1899 tok [[Hartvig Huitfeldt-Kaas]] de første vitenskapelige prøvene som dokumenterte at [[alge]]innholdet i Mjøsa var for høyt. De ble først analysert i 1946. I 1931 ble [[Gjøvik]] rammet av en [[tyfus]]epidemi, som resulterte i at nitten [[menneske]]r mistet livet. Vannkilden ble mistenkt siden en fange i fengselet, som fikk vann og brød, også ble syk.

Fra 1940 til 1970 ble flere hundre tonn [[ammunisjon]] fra [[håndvåpen]] og [[Sidewinder]] missiler dumpet i Mjøsa av [[Forsvaret]] og [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]].<ref>{{cite web |title=FFI: Mye mer ammunisjon enn tidligere antatt er dumpet i Mjøsa |url=https://www.tu.no/artikler/ffi-mye-mer-ammunisjon-enn-tidligere-antatt-er-dumpet-i-mjosa/530573 |website=Tu.no |publisher=[[Teknisk Ukeblad]] |date=4. mai 2023}}</ref>

Fra slutten av [[1940-årene]], og frem mot de første virkingene av [[Mjøsaksjonen]] på slutten av 1970-tallet, var vannet så grumsete at guttene som stupte etter [[mynt]]er som passasjerene på [[Skibladner]] kastet ut, måtte fange dem innen de falt i vannet og ble borte. Sent i [[1960-årene]], verst i 1969, var Mjøsa så full av [[blågrønnbakterier]] at en ikke så sine egne tær når en stod med vann til knærne. I begynnelsen av [[1970-årene]] var [[siktedyp]]et i vannet fem–seks meter. I perioden 2001–2008 var det gjennomsnittlig sju–ti meter.<ref name="niva09"/>

Vannkvaliteten har vært overvåket etter tiltak for å bedre vannkvaliteten fra omkring 1980. På 1970-tallet ble det registrert stor oppblomstring av alger og bakterier i fjorden på grunn av forurensing (overgjødsling).<ref name="kvalitet"/>

Kloakk og annet avløp fra omkring 200.000 mennesker havner i Lågen og Mjøsa. Også utslippene fra industri og fra jordbruk var en stor belastning.<ref name="Nordsveen" /> I 1970-årene var utslippene av [[fosfor]] på 460 [[tonn]]. I 2008 er de på 190 tonn hvert år. I [[1970-årene]] var det tolv [[mikrogram]] fosfor per liter mjøsvann. I 2008 er det fire [[mikrogram]]. I gjennomsnitt er det i 2008 over åtti prosent mindre [[alge]]r i Mjøsa enn det var i 1970-årene.

Offisielle data om norske innsjøer, elver og fjorder kan finnes i internett-tjenesten Vann-Nett<ref name="Vann-nett Portal"/>, som eies av miljøforvaltningen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). I Vann-Nett finnes også oppdatert informasjon om miljøtilstanden i Mjøsa<ref name="Vann-nett Mjøsa"/>.
[[Fil:la2-demis-mjosa.png|thumb|Mjøsa]]

=== Drikkevann ===
Omkring 80.000 personer får sitt drikkevann fra Mjøsa. Lillehammer bruker grunnvann nær Lågens utløp og ved høye vannstander kommer også vann fra Mjøsa inn i løsmassene. Vannverkene i Mjøsa har inntak på 100 til 200 meters dyp. Nedenfor Minnesund er det i tillegg vannverk i Akershus og Østfold knyttet til vassdraget.<ref name="kvalitet" />

=== Miljøgifter som har blitt funnet i Mjøsa ===
Konsentrasjonen av [[kvikksølv]] i fisk har gått betydelig ned siden de høye nivåene på 1960- og 1970-tallet, men for ørret var det en viss økning i 2006–2011 sammenliknet med data fra de foregående ti år. For [[ørret]] er det overveiende sannsynlig at kvikksølvkonsentrasjonen overskrider omsetningsgrensen på 0,5&nbsp;mg for fisk større enn 55&nbsp;cm eller 1,9&nbsp;kg.<ref name="rfr1"/>

Siden midten av 2000-tallet har det vært en betydelig reduksjon i konsentrasjonene av de [[bromerte flammehemmere]] PBDE (Polybrominated diphenyl ethers) og HBCD (Hexabromocyclododecane) i fisk og dyreplankton i Mjøsa. Konsentrasjonene av PBDE i [[lagesild]] var i 2011 på omtrent samme nivå som i 1993 og 1995, dvs. før de store lokale utslippene startet, trolig fra Gudbrandsdalen Uldvarefabrikk på Lillehammer.<ref name="rfr1" />

Midlere konsentrasjon av [[dioksiner]] og dioksinliknende [[Polyklorerte bifenyler|PCB]] i ørret (2,9&nbsp;kg) var 2,7 pg TE/kg våtvekt, dvs. under omsetningsgrensen på 8 pg TE/kg våtvekt.<ref name="rfr1" />

Norsk institutt for vannforskning og Universitetet i Stockholm har påvist at to typer [[siloksaner]] (D5 og D6) hoper seg opp i fisk (ørret, lågåsild og krøkle) og dyreplankton i Mjøsa. Studien viser at nivåene av siloksaner i Mjøsa og Randsfjorden er mye høyere enn i Femunden, og at disse stoffene trolig kan finnes i de fleste innsjøer i folketette områder.<ref name="Forskning.no"/><ref name="MD 81/2013"/>

* [[Perfluoroktylsulfonat]]