Redigerer Mihail Sebastian (avsnitt)

== Dagbokens mottakelse ==
Enkelte utdrag fra Sebastians dagbok, som beskriver sider ved hans litterære virke, ble publisert i diverse tidsskrifter allerede under den kommunistiske perioden i Romania, men den statlige sensur sto i veien for en komplett utgivelse. I 1961 klarte Sebastians familie å smugle ut dagboken via den israelske ambassaden i București til utlandet. Den endte opp i Paris, der noen av Sebastians slektninger levde; men det skulle ta flere tiår før de samtykket i dens publisering.<ref>Edward Kanterian: ''Vorwort des Herausgebers'' zu ''„Voller Entsetzen, aber nicht verzweifelt.''</ref> Mot slutten av 1995 kom den ut i det rumenske forlaget ledet av [[Gabriel Liiceanu]], ''Humanitas''. Senere ble dagboken oversatt til flere språk, blant dem fransk (1998), engelsk (2000), spansk, tsjekkisk, polsk, nederlandsk, tysk og hebraisk.

=== I Romania ===
[[Fil:Aleea_Clasicilor_Eliade.jpg|miniatyr|Minnesmerke for Mircea Eliade på den såkalte «klassikeraléen»  Chișinău (Moldova), innviet i 1997]]
Utgivelsen av dagboken utløste i Romania en bred diskusjon om landets omgang med dens antisemittiske og fascistiske fortid, og førte til en splittelse mellom rumenske intellektuelle. Etter at det kommunistiske diktaturet tok slutt i 1989 hadde de lett etter tilknytningspunkter og forbilder for en liberal, humanistisk tradisjon i Romanias åndsliv i de «gyldne» 1930-årene. Gabriel Liiceanu, for eksempel, mener at skriftene til Eliade, Cioran og Noica når toppen av rumensk raffinement og [[kreativitet]], de representerer derved ikke bare rumensk kultur i mellomkrigstiden, men også kulturnasjonen Romania som helhet.<ref>Gabriel Liiceanu: ''Preface''.</ref>

1992 avslørte den rumenske eksilforfatteren [[Norman Manea]] i artikler i det amerikanske tidsskriftet ''[[The New Republic]]'' Eliades medlemskap i Jerngarden, og ga initiativet til en debatt, som også fant sted i utlandet, angående Eliades fortid som fascist,<ref>Irina Livezeanu: ''Romania's Cultural Wars'', S. 17.</ref> som flammet opp takket være «avsløringene» i Sebastians dagbok. Mange rumenske intellektuelle, blant dem [[Nicolae Manolescu]], en ledende litteraturkritiker, innrømmet at lektyren fikk deres forståelse av landets historie til å vakle. Journalisten Vasile Popovici skrev at dagboken «hadde forvandlet» ham.<ref>Irina Livezeanu: ''Romania's Cultural Wars'', S. 8-9.</ref> Under debattens gang utviklet det seg to «leirer»: Sammen med Manea og Popovici krevde historikere og litterater så som Vladimir Tismăneanu, Leon Volovici og Radu Ioanid en skånselløs nyvurdering av rumensk historie; den andre leiren prøvde å unnskylde Eliades og de andres feilsteg enten ved å henvise til epoken eller ved å prøve å skille deres innsats på filosofifeltet fra politikken; til disse apologetene tilhørte for eksempel Gabriel Liiceanu, [[Dorin Tudoran]], [[Monica Lovinescu]], [[Alex Ștefănescu]] og [[Constantin Țoiu]].<ref>Irina Livezeanu: ''Romania's Cultural Wars'', S. 7.</ref>

=== I utlandet ===
Den engelske oversettelsen ved Patrick Camiler ble til med støtte fra [[United States Holocaust Memorial Museum]] og kom ut høsten 2000 på forlaget Ivan R. Dee (et forlagsmerke under Rowman & Littlefield). Den hadde stor etterklang i amerikanske massemedier; tidsskriftet ''[[The New Yorker]]'' publiserte i oktober til og med et åttesiders utdrag fra dagboken. Kommentatorer, så som [[Philip Roth]] og [[Claude Lanzmann]], mente at dagboken ikke bare hadde verdi som tidsdokument, men også var et litterært verk av høy kvalitet; [[Arthur Miller]], for eksempel, sammenlignet Sebastians iakttagelsesevne med [[Anton Tsjekhov|Tsjechovs]].<ref>''[http://www.ushmm.org/research/center/publications/details.php?content=2000-04 Journal, 1935–1944, by Mihail Sebastian]'' (Center for Advanced Holocaust Studies, United States Holocaust Memorial Museum)</ref>

Etter at den tyske oversettelsen ble publisert, ble Sebastian hedret post mortem med Geschwister-Scholl-prisen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.geschwister-scholl-preis.de/preistraeger_2000-2009/2006/index.php|tittel=Geschwister-Scholl-Preis|besøksdato=2016-08-09|verk=www.geschwister-scholl-preis.de|arkiv-dato=2016-03-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304082426/http://www.geschwister-scholl-preis.de/preistraeger_2000-2009/2006/index.php|url-status=død}}</ref> Mange anmeldere sammenlignet dagboken med den til [[Anne Frank]] og [[Victor Klemperer]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.geschwister-scholl-preis.de/preistraeger_2000-2009/2006/eggert.php|tittel=Geschwister-Scholl-Preis|besøksdato=2016-08-09|verk=www.geschwister-scholl-preis.de|arkiv-dato=2015-07-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150713212314/http://www.geschwister-scholl-preis.de/preistraeger_2000-2009/2006/eggert.php|url-status=død}}</ref>