Redigerer
Maud Gonne
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Kvinnebevegelsen === [[Fil:Maud Gonne on relief duty in Dublin July 4, 1922.jpg|thumb|Maud Gonne (helt til høyre) med andre aktivister i Dublin, juli 1922]] Maud Gonne var meget aktiv i sin tid i Paris. I 1913 etablerte hun det franske bladet ''L'Irlande Libre''. Hun ville at [[Cumann na mBan]] (irsk: «Kvinneligaen») skulle bli betraktet seriøst da irske nasjonalister i begynnelsen stengte kvinner ute fra bevegelsen. Gonnes ide var å bli tilknyttet engelske [[Røde Kors]], og skrev til [[Genève]] for å få en internasjonal profil for den nye nasjonalismebevegelsen.<ref>McCoole, Sinead (2004): ''No Ordinary Women'', s. 30, siterer Delany, Barry 'Cumann na mBan' i: Fitzgerald, William (red.): ''The Voice of Ireland'', London, Virtue & Co Ltd, s. 162.</ref> I 1918 ble hun arrestert i Dublin, fraktet ut og holdt fengslet i England i seks måneder. Gonne arbeidet sammen med Irske hvite kors for å gi nødhjelp til voldsofre. Hun bevegde seg i de øvre samfunnsklassene. Lord [[John French]]s søster, fru [[Charlotte Despard]], var en kjent feminist som allerede var medlem av [[Sinn Féin]], et all-irsk politisk parti, da hun kom til Dublin i 1920. I 1908 hadde hun sammen med [[Hanna Sheehy-Skeffington]], [[Margaret Cousins]] og andre feminister dannet Irish Women's Franchise League, en organisasjon for [[kvinnelig stemmerett]]. Charlotte Despard fulgte Gonne på en turne i [[Cork (grevskap)|grevskapet Cork]], et sete for den mest omfattende revolusjonære aktiviteten. Cork var underlagt krigsrett (''Martial Law Area''; MLA) som forbød irlendere og kvinner utenfor området. Men som søsteren av Lord French, [[Irlands stattholder]], hadde hun pass.<ref>''Diary of Hanah Moynihan'', KGC, Dublin, sitert i McCoole, Sinead (2004): ''No Ordinary Women'', s. 80.</ref> I 1921 motsatte hun seg [[den anglo-irske traktat]] og forsvarte den republikanske siden. Komiteen som organiserte Det hvite kors i Irland ba Gonne delta i januar 1921 til å distribuere midler til ofre administrert av Cumann na mBan.<ref>''Diary of Hannah Moynihan'', Autograph Books, Kilmainham Gaol Collection, Dublin.</ref> Hun bosatte seg i Dublin i 1922. I løpet av gatekampene ledet hun en delegasjon kalt Kvinnenes fredskomité som henvendte seg til [[Dáil Éireann]], underhuset i [[Oireachtas]], Irlands parlament, og til hennes gamle venn [[Arthur Griffith]], men de klarte ikke å stoppe den tilfeldige skytingen av sivile da lov og orden ble prioritert. I august etablerte hun en lignende organisasjon, Women's Prisoner's Defence League. Forholdene i fengslene var brutale og mange kvinner var innesperret i menns fengsler. Organisasjonen støttet familiene med nyheter om de fengslete, arbeidet for fangers rettigheter, og fikk publisert fortellinger om tragiske dødsfall. Gjennom hennes vennskap med Despard og opposisjonen mot regjeringen ble de betegnet som «Mad and Madame Desperate».<ref>Mullvihill, Margaret (1989): ''Charlotte Despard: A Biography'', Valiant women, Pandora Press, s. 143-145, sitert i McCoole, Sinead (2004): ''No Ordinary Women'', s. 96.</ref> Historikerne har satt fiendskapen mot dem i sammenheng med ødeleggelsene av deres hjem da soldater fra [[Den irske fristaten]] ransaket stedet. Maud Gonne ble arrestert og tatt med til fengselet Mountjoy Jail. Den 9. november 1922 ble kontoret til Sinn Féin angrepet. Fristatens soldater raste over hovedstaden, samlet opp opposisjonen og lot dem fengsles for internering. Den 10. april 1923 ble Gonne arrestert på nytt. Anklagen var følgende: malte bannere for opprørske demonstrasjoner og forberede litteratur som var imot regjeringens politikk. Hun ble løslatt den 28. april etter tjue dager i forvaring. Kvinner fortsatte å bli arrestert. Den 1. juni sto Gonne i protest utenfor fengslet Kilmainham Jail sammen med forfatteren og aktivisten [[Dorothy Macardle]] og datteren Iseult. De ble støttet av den sultstreikende Maire Comerford.<ref>McCoole, Sinead (2004): "No Ordinary Women, s.129.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon