Redigerer Marilyn Monroe (avsnitt)

=== Begynnelsen ===
{{Flere bilder
| undertekst = Norma Jeane Dougherty på Radioplane Munitions Factory i 1944. {{Byline|David Conover}} 
| bredde     = 150

| bilde1     = MarilynMonroe - YankArmyWeekly.jpg|thumb
| alt1       = Norma Jeane Dougherty

| bilde2     = Norma-Jean.jpg
| alt2       = Norma Jeane Dougherty
}}
Da Dougherty var i den [[USA|amerikanske]] [[handelsflåten]] under [[andre verdenskrig]], flyttet Monroe inn med sine svigerforeldre og begynte å jobbe på fabrikken Radioplane Munitions Factory, hvor hun sprayet flydeler med et brannsikkert stoff og inspiserte [[fallskjerm]]er. Hun ble tilfeldig oppdaget av militærfotografen David Conover, som kom til fabrikken for å ta bilder for militærbladet ''[[Yank, the Army Weekly|Yank]]''.{{Sfn|Guiles|1969|s=53}}{{Efn|David Conover hevdet i sitt memoar, ''Finding Marilyn: A Romance'', at han møtte Monroe 26. juni 1945.{{Sfn|Conover|1981|s=5-7}} Monroe-biografene [[Donald Spoto]] og Michelle Morgan skriver imidlertid at møtet fant sted i 1944, basert på brev skrevet av Monroe.{{Sfn|Spoto|1993|s=91}}{{Sfn|Morgan|2007|s=55}}}} Dette ledet til flere modelloppdrag med andre fotografer. Hun tjente etter hvert nok penger til å slutte på fabrikken og flyttet tilbake til Ana Lower.{{Sfn|Guiles|1969|s=56-57}} Monroe oppsøkte deretter Emmeline Snively, eieren av modellbyrået Blue Book Modeling Agency. Hun meldte seg på modellbyråets tremånederskurs og avtalte å betale for det ved hjelp av modelloppdrag som Snively skaffet henne.{{Sfn|Morgan|2007|s=59}} Snively rådet henne til å bleke og rette ut det krøllete, mørk blonde håret sitt.{{Sfn|Morgan|2007|s=59}} Monroe bestemte seg for å satse på modellkarrieren og søkte om skilsmisse fra ektemannen i mai 1946.

Senere samme år kom hun i kontakt med den tidligere [[skuespiller]]en [[Ben Lyon]], som jobbet for filmselskapet [[20th Century Fox]]. Han arrangerte en prøvespilling med henne og uttalte etterpå at «det er [[Jean Harlow]] på nytt».{{Sfn|Riese & Hitchens|1988|s=288}} I august 1946 ble Monroe tilbudt en standard seksmånederskontrakt med en begynnerlønn på 75 [[amerikansk dollar|dollar]] i uken.{{Sfn|Spoto|1993|s=112}} Siden hun ifølge amerikansk lov var mindreårig da kontrakten ble signert, måtte også hennes verge, Grace Goddard, signere.{{Sfn|Spoto|1993|s=113}}

Navnet hennes ble ikke ansett som kommersielt nok, så det ble bestemt at det måtte endres. Lyon mente at hun minnet om skuespillerinnen [[Marilyn Miller]] og foreslo derfor fornavnet Marilyn. Som etternavn brukte hun morens pikenavn, Monroe.{{Sfn|Morgan|2007|s=66}} Hun fikk undervisning i skuespill, dans, musikk og tale hos filmselskapet.{{Sfn|Morgan|2007|s=67}} I tillegg flyttet hun for seg selv for første gang.{{Sfn|Morgan|2007|s=68}} Hun fikk ingen jobber av filmselskapet det første halvåret, men kontrakten hennes ble likevel fornyet. I 1947 spilte hun mindre roller i filmene ''[[Dangerous Years]]'' (regissert av norskfødte [[Arthur Pierson]]) og ''[[Scudda Hoo! Scudda Hay!]]'', men Fox valgte å ikke fornye kontrakten hennes.{{Sfn|Spoto|1993|s=120-121}}

Gjennom hele 1947 studerte Monroe skuespill på Actors Lab, hos [[Morris Carnovsky]] og hans kone [[Phoebe Brand]]. Hun uttalte senere at dette hadde vært hennes første møte med ekte skuespill.{{Sfn|Spoto|1993|s=122-123}} I oktober 1947 fikk hun spille en av birollene i teaterstykket ''Glamour Preferred'' på Bliss-Hayden Miniature Theater.{{Sfn|Spoto|1993|s=129}}

Den [[9. mars]] [[1948]] skrev Monroe en seksmånederskontrakt med [[Columbia Pictures]], med en lønn på 125 [[amerikansk dollar|dollar]] i uken.{{Sfn|Morgan|2007|s=73}} Hun ble introdusert for filmselskapets fremste skuespillerinstruktør, [[Natasha Lytess]], som endte opp med å bli hennes instruktør i mange år.{{Sfn|Spoto|1993|s=134-135}} I slutten av april begynte innspillingen av lavbudsjett [[filmmusikal|musikal]]en ''[[Ladies of the Chorus]]'', der Monroe spilte sin første hovedrolle.{{Sfn|Morgan|2007|s=73}} Til tross for at forhåndsvisningen av filmen ble godt mottatt, ble ikke kontrakten hennes fornyet.{{Sfn|Morgan|2007|s=76}}

I slutten av 1948 møtte Monroe agenten Johnny Hyde, visepresidenten i William Morris Agency, som oppfordret henne til å fortsette skuespillerkarrieren. Monroe uttalte senere: «Første gang jeg nevnte skuespillerdrømmene mine til Johnny Hyde, smilte han ikke. Han lyttet henført og sa: ‘Selvsagt kan du bli en skuespillerinne!’ Han var den første som tok ambisjonene mine på alvor, og på grunn av dette er jeg han evig takknemlig.»{{Sfn|Morgan|2007|s=77}}

I 1949 skaffet Hyde henne en liten rolle i [[Brødrene Marx]]-filmen ''[[Sardinmysteriet]]''. Hun imponerte produsentene så mye at de sendte henne på en promoteringsturne der første stopp var [[New York]].{{Sfn|Morgan|2007|s=79}} Monroe ble imidlertid utslitt og valgte å avbryte reisen da hun hadde kommet til [[Chicago]]. Hun mente at hun ble behandlet som et sexobjekt og ikke en skuespillerinne.{{Sfn|Morgan|2007|s=80}}

Senere samme året prøvespilte hun for [[John Huston]] for en rolle som den unge elskerinnen til en aldrende, korrupt advokat i [[Metro-Goldwyn-Mayer]]-filmen ''[[Asfaltjungelen]]''. Hun fikk rollen og mottok gode kritikker for sin rolletolkning.{{Sfn|Morgan|2007|s=81}} Manusforfatteren og regissøren [[Joseph L. Mankiewicz]] hadde sett henne i filmen og fulgte Hydes forslag om å gi henne en rolle i Fox-filmen ''[[Alt om Eva]]''. Hun spilte en håpefull skuespillerinne som ble beskrevet av en av de andre rollefigurene «som en uteksaminert student fra The Copacabana School of Dramatic Art». Mankiewicz kommenterte senere at han så en uskyld i henne som appellerte, og at dette bekreftet hans tro på at hun var passende for rollen.{{Sfn|Staggs|2000|s=92}}

Som følge av Monroes suksess forhandlet Hyde frem en ny kontrakt med Fox for henne, kort tid før hans død i desember 1950.{{Sfn|Riese & Hitchens|1988|s=228}} Den [[11. mai]] [[1951]] signerte hun en sjuårskontrakt med filmselskapet. Begynnerlønnen var 500 [[amerikansk dollar|dollar]] i uken og ville øke årlig til en maksimumslønn på 3500 dollar i uken det sjuende året.{{Sfn|Spoto|1993|s=182}}

Monroe ble immatrikulert på [[University of California, Los Angeles]], for å studere litteratur.{{Sfn|Morgan|2007|s=89}} Hun hadde også biroller i [[komedie]]r som ''[[Presidenten kommer]]'', ''[[Love Nest]]'' og ''[[Let's Make It Legal]]''. I mars 1951 delte hun ut en pris under den 23. [[Oscar]]-utdelingen.

Etter råd fra Natasha Lytess og skuespilleren [[Jack Palance]] begynte Monroe å studere skuespill hos [[Michael Tsjekhov]]. Hun fortalte ham at hun var lei av å stadig måtte spille rollen som «dum blondine». Han mente at grunnen til at hun fikk disse rollene var de seksuelle vibrasjonene som hun sendte ut. Dette forsterket viljen hennes til å bli ansett som en kunstner og ikke «en erotisk vanskapning».{{Sfn|Morgan|2007|s=93-94}}