Redigerer Malta (avsnitt)

==Historie==
{{Utdypende|Maltas historie}} 
Malta har vært bebodd siden ca. 5200 f.Kr. En betydelig neolittisk kultur utviklet seg på øyene før pyramidene i [[Egypt]] ble bygd, og tallrike minnesmerker fra denne kulturen finnes rundt omkring i landskapet. [[Fønikerne]] koloniserte øyene ca. 1000 f.Kr. og brukte dem som utgangspunkt for videre ekspansjon i det vestlige Middelhavet.
[[Fil:Malta_18_Hagar_Qim.jpg|miniatyr|Tempelområdet [[Ħaġar Qim]] i [[Qrendi]] på Malta]]

===Kartago, Roma og arabere===
Senere kom øyene under byen [[Kartago]]s kontroll, ca. 400 f.Kr., og som følge av de [[puniske kriger]] overtok [[romerne]] i 218 f.Kr. Øyene blomstret under romersk herredømme, noe tallrike minnesmerker vitner om. I år [[60]] led apostelen [[Paulus]] skipbrudd i [[St. Paul's Bay]], og siden har kristendommen hatt fotfeste på Malta. Da [[Det romerske keiserrike#Splittelsen mellom øst og vest|Romerriket ble delt]] i [[395]] i [[Vestromerriket]] og [[Østromerriket]], fulgte Malta med i det østromerske, eller bysantinske, riket. Trolig ble øyene også plyndret av de [[germanere|germanske]] [[vandalene]] en gang på 400-tallet. I [[870]] ble øyene erobret av [[araberne]]. Araberne tolererte den kristne religionen og innførte nytteplanter som sitrusfrukter og bomull. Det mest varige de etterlot, er språket maltesisk, som er basert på arabisk språk.

===Normannere, spanjoler og tyrkere===
I [[1090]] erobret de sicilianske [[normannerne]] øyene, og så fulgte de franske [[angevinerne]], det tyske [[Hohenstaufen]]-huset og fra 1287 [[kongeriket Aragón]]. De 32 maltesiske adelsfamiliene fører sin opprinnelse tilbake til denne perioden. De eldste «baronene av Djar il Bniet og Buqana» fører sin slekt tilbake til 1090. Mot slutten av 1400-tallet og på 1500-tallet ble Malta utsatt for stadig flere [[pirat]]angrep av tyrkere og fra Nord-Afrika, og en stor del av befolkningen ble solgt til slaveri i den muslimske verden. I 1551 ble samtlige innbyggere på den mindre øya Gozo, opp mot 6000 mennesker, ført til slaveri til Libya.

===Johannitterordenen===
I [[1530]] ble øyene gitt av [[Spania]] (Aragón og Kastilla ble forent til Spania i 1469) til [[Johanitterordenen]] som evig leie. Denne kristne, militære ridderordenen hadde blitt kastet ut av Det hellige land på 1200-tallet, og så fra [[Rhodos]] i [[1522]]. I [[1565]] motsto de en full beleiring av den tyrkiske armeen, og [[Den store beleiringen av Malta i 1565|beleiringen av Malta]] var et av vendepunktene i tyrkernes forsøk på å erobre Europa. Som følge av erfaringene fra denne beleiringen ble de store befestningene i og rundt den nye hovedstaden [[Valletta]] bygd.
[[Fil:Valletta, The Fortress City.jpg|miniatyr|Valletta er Maltas hovedstad.]]

===Fransk og britisk styre===
Johannitterordenen ble avløst av franskmennene, da [[Napoléon Bonaparte|Napoleon I]] i 1798 erobret øyene på vei til sitt [[Napoléon Bonaparte#Felttoget mot Egypt|felttog mot Egypt]]. Napoleon ba om nødhavn for å få forsyninger, men da han kom inn i havnen i [[Valletta]], rettet han kanonene sine mot vertskapet. Stormesteren [[Ferdinand von Hompesch zu Bolheim]] kapitulerte, og Napoleon ble værende noen dager på Malta, og sørget da for å ta med seg alt flyttbart løsøre Ordenen eide. Han etablerte også en fransk administrasjon for Malta, voktet av en betydelig militær enhet. Napoleon innførte religionsfrihet for den jødiske og muslimske minoriteten på øyene.<ref>Lindqvist, Herman (2004): ''Napoleon'' <!-- sidenummer mangler --></ref> Imidlertid syntes ikke malteserne noe særlig om de religionsfiendtlige franskmennene, og gjorde opprør. Franskmennene måtte da forskanse seg bak murene i Valletta. Storbritannia sendte så ammunisjon og hjelp til opprørerne, og etter hvert også sin flåte for å blokkere øyene. Etter to år kapitulerte franskmennene i [[1800]], og øyene ble et britisk protektorat. I [[1814]], som en del av [[Paris-traktaten av 1814|freden i Paris]], ble Malta offisielt en del av det britiske imperium. Malta var en viktig forsyningshavn og et flåtehovedkvarter. Åpningen av [[Suezkanalen]] i [[1869]] økte Maltas betydning, og øyene ble et viktig stoppested på veien mellom Storbritannia og India. I 1930-årene ble imidlertid den britiske middelhavsflåten flyttet til [[Alexandria]] i [[Egypt]], siden Malta ligger så nært det da fascistiske Italia.

===Andre verdenskrig===
I perioden 1940-43 lå Malta svært utsatt til. [[Mussolini]]s Italia gjorde krav på Malta, og [[aksemaktene]] sikret seg etter hvert kontroll over Fransk Nord-Afrika og Balkan-halvøya. Dette gjorde at de nærmeste britiske basene lå i [[Gibraltar]] og i [[Egypt]], tusenvis av kilometer borte. Malta ble utsatt for nådeløs bombing, og Valletta ble Europas mest bombede by. Befolkningen utviste imidlertid en enestående utholdenhet. I et brev fra [[Georg VI av Storbritannia|Kong George VI]] datert 15. april 1942 til øyas guvernør [[generalløytnant]] William Dobbie ble de tildelt [[George Cross]] (Georgskorset) for sin innsats. Dette korset gjenfinnes i dag på Maltas flagg.

===Selvstendighet===
Etter krigen, og etter en kort periode av politisk ustabilitet, ble Malta selvstendig [[21. september]] [[1964]]. Ifølge grunnloven av 1964 ble den britiske monarken statsoverhode, og en [[Guvernør|generalguvernør]] var i dennes sted. [[13. desember]] [[1974]] ble imidlertid Malta [[republikk]] med en president som statsoverhode. 31. mars 1979 ble de britiske militære styrkene trukket ut etter at militærpakten mellom Storbritannia og Malta gikk ut. 1. mai 2004 ble Malta med i [[Den europeiske union]], og fra 1. januar 2008 ble Malta knyttet til [[eurosonen]]. Landet er en del av [[Schengen-området]].