Redigerer MS «Scandinavian Star» (avsnitt)

== Brannkatastrofen i 1990 ==
Natt til 7. april var «Scandinavian Star» underveis fra Oslo til Frederikshavn da det brøt ut brann ombord. 158 omkom ombord, og en person døde senere av skadene fra ulykken. Noen angir antall døde til 160, der de tar med ett ufødt liv.{{Trenger referanse}}

Informasjoner som ligger til grunn for det som er kjent om brannen er vitneavhør samt beregninger og brannforsøk gjort av Dansk Institutt for Prøvning og Justering ([[Dantest]]) og av [[Norges Branntekniske Laboratorium]] ([[SINTEF]] NBL).<ref name="nou">http://www.regjeringen.no/upload/kilde/odn/tmp/2002/0034/ddd/pdfv/154766-nou1991-1a.pdf</ref>

Første branntilløp om bord startet om natten 7. april 1990 mellom klokka 01.45 og kl. 02.00. Det begynte å brenne i en bylt sengetøy utenfor en lugar. Denne brannen ble slokket.{{Trenger referanse}}

En ny brann startet sannsynligvis noe etter kl 02.00. [[Arnested]]et var etter all sannsynlighet i korridorområdet i nærheten av en lugar, like ved inngangen til trappeløp 2 på styrbord side av dekk 3. Det er overveiende sannsynlig at brannen er antent med bar ild. Fra to til åtte minutter etter antennelsestidspunktet har startbrannen utviklet en effekt 200&nbsp;kW, som var tilstrekkelig til at veggen i korridoren begynte å brenne hurtig. Fra dette tidspunktet utviklet brannen seg svært raskt. Så utviklet brannen seg, ild og røyk bredte seg til enkelte områder i skipet. Dette skjedde gjennom tre faser: Fase II – intens og raskt spredende fase, fase III – videre spredning inn i lugarseksjonene og fase IV – vedvarende brann med langsom spredning. Forhold som påvirket brann- og røykutviklingen var:{{Trenger referanse}}

* beskaffenheten av materialene i innredningen. Plastlaminatet som kledde veggelementer og himlingsplater i korridorer og trappeløp hadde en varmeverdi på litt over 48 MJ/m². Dette er litt over 3 MJ/m² mer enn øvre grense på 45 MJ/m² etter SOLAS-konvensjonen fra 1974.<ref>{{kilde bok|tittel=Vedlegg I til forskrift 28. mars 2000 nr. 305 som endret ved forskrift 14. februar 2012 jf. direktiv 2010/36. Sikkerhetskrav til nye og eksisterende passasjerskip i innenriksfart|url=http://lovdata.no/static/SF/sf-20000328-0305-01-02.pdf|besøksdato=2020-04-15}}</ref>. I SOLAS-konvensjonen fra 1960 er det bare gitt krav til overflatematerialenes samlede volum.
* plastlaminatet ved forbrenning skapte store mengder karbonmonoksid (CO) og [[blåsyre]] (HCN). Kriteriet for røykgasskomponentenes giftighet er ikke med i de forskrifter som gjelder for materialer om bord i skip.
* Gulvteppe og lugarinventar har ikke hatt noen vesentlig betydning for brannens utvikling.
* de fleste [[branndør]]ene ble lukket etter hvert, selv om det er noe usikkerhet angående det nøyaktige tidspunktet dette skjedde. Noen av branndørene i de områdene som var berørt av brann- og røykutviklingen ble imidlertid stående åpne under hele brannforløpet. Dette gjelder bl.a en dør inn til en korridor på styrbord side av dekk 4, en dør fra tverrgangen mellom trappeløp 2 på styrbord side og 2 på babord side og inn til en korridor på dekk 5, en fra trappeløp 2 på styrbord side og inn til dekk 6 og branndøren fra trappeløp 2 på babord side og inn til bildekket, dekk 3. Branndøren inn til bildekket, dekk 3, skulle ha vært holdt i en lukket stilling av den automatiske lukkemekanismen. Fra brannbildet ser det ut til at denne døren har vært holdt i delvis åpen stilling. At døren ble stående i åpen stilling hadde stor betydning for brannforløpet. Det manglet en branndør på dekk 6, men det siste var uten betydning for brannforløpet, fordi brannskyvedøren ved trappeløp 2 på dekk 6 ble stående åpen. At enkelte av branndørene ble stående åpne mens de andre ble lukket, gjorde at luftstrømmen gjennom de åpne dørene ble vesentlig større. Dette har bidratt til den hurtige brannspredningen. Den åpne forbindelsen mellom trappeløp 2 på styrbord side og trappeløp 2 på babord side gjennom tverrgangen på dekk 5, bidro også til at brannen fikk gunstige trekkforhold og spredte seg raskt.
* [[ventilasjonsanlegg]]et fikk betydning for brannforløpet. Det er mulig at ventilasjonsanlegget på «Scandinavian Star» ikke ble stoppet før henimot kl 0230. Så lenge ventilasjonsanlegget gikk, var det et overtrykk inne på lugarene, som hindret røyk i å trenge inn.
* mellom åtte og tolv minutter etter brannens start var de fleste av korridorene der det omkom mennesker fylt med røyk. Denne røyken hadde dødelige konsentrasjoner av både blåsyre og karbonmonoksid i nærheten av trappeløpet, med avtagende konsentrasjon innover i korridorene. Opphold i slik røyk, der konsentrasjonen er størst, vil føre til bevisstløshet i løpet av ca. 30 sekunder og medfører døden i løpet av to til tre minutter. Videre pekes på at det var relativt høye konsentrasjoner av karbondioksid til stede. Dette øker faren for hyperventilering, som gjør at tid for opptak av dødelig dose av andre stoffer avtar. Brannen forbrukte dessuten store mengder av oksygen, slik at det kan ha vært oksygenmangel i fluktveien. Oksygenmangel fører normalt til at opptaket av giftstoffer i kroppen går raskere.
* røyktettheten vil ha stor betydning for muligheten til å orientere seg under evakueringen. I store deler av fluktveiene har røyken vært svært tett, med sikt på langt under en meter.

To av mannskapet iførte seg [[røykdykker]]utstyr og klarte å redde ut noen passasjerer.<ref name="NRK podcast">NRKs podcast ''Mordbrannen på Scandinavian Star'' fra 2020</ref> Brannen utviklet seg slik at kapteinen om bord måtte oppgi slukkingen og forlate skipet kl. 03.20.{{Trenger referanse}}

158 mennesker omkom direkte under brannen.<ref name="nou" /> For 125 av de omkomne var innånding av [[karbonmonoksid]] (kullos) sannsynligvis den viktigste dødsårsak. Svært mange av disse 125 har også hatt betydelige konsentrasjoner av [[blodcyan]]. For de resterende er det grunn til å tro at andre faktorer har spilt en mer avgjørende rolle. For enkelte kan cyanforgiftning ha vært viktigste dødsårsak, selv om CO-forgiftning også her kan ha hatt en viss betydning. Et mindre antall - i størrelsesorden ti personer - antas å ha omkommet av hetepåvirkning før konsentrasjonen av giftstoffer har hatt tid til å bygge seg opp til et dødelig nivå.{{Trenger referanse}}

Etter brannen ble skipet slept til [[Lysekil]] i [[Sverige]]. Under slepet og i Lysekil, hvor det bare var brannmenn og tre fra mannskapet ombord, oppstod en ny voldsom brann.<ref name="vg.no"/> Glødebrann er en [[forbrenning]] i materialer som skjer uten flammer, men har varme og lys. Porøse materialer inneholder mye oksygen, og en glødebrann kan pågå i lang tid uten å komme til syne. Materialet rundt en glødebrann vil virke varmeisolerende og vannavvisende, og av den grunn hindre effektiv slokking. Det er ikke uvanlig at branner derfor tilsynelatende blusser opp igjen etter en tid.{{Trenger referanse}}

=== De rettslige etterspillene ===
Det har vært en rekke innspill for å oppklare hva som egentlig skjedde. Blant annet er det avdekket at etterforskningen har vært stykkevis og delt, ingen har hatt et overordnet ansvar for å se total sammenheng. Det siste i rekken, er at danske myndigheter i april 2013 besluttet å utrede saken på nytt utfra nye opplysninger.<ref>{{Kilde www |url=http://www.gp.se/nyheter/varlden/1.347871-farjekatastrof-utreds-pa-nytt |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-06-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130407121908/http://www.gp.se/nyheter/varlden/1.347871-farjekatastrof-utreds-pa-nytt |arkivdato=2013-04-07 |url-status=død }}</ref>

I kronologisk rekkefølge:

Umiddelbart etter katastrofen ble det avholdt [[sjøforklaring]] i [[København]], ettersom «Scandinavian Star» var eid av et dansk [[selskap]] på [[Frederiksberg]]. Det var Danmarks oppgave i fordelingen av saken å avklare eierforhold og operativt ansvar. Frederiksberg-politiet fikk oppgaven med å undersøke saken.{{Trenger referanse}}

Ved kongelige resolusjon av 20.4.1990 ble det nedsatt et granskningsutvalg. Utvalget avga sin rapport som er publisert som [[NOU]] 1991: 1A. Granskningsutvalgets oppgave var sammenfattet å samle inn opplysninger fra politiet i de tre land, samt beskrive de opplysninger som kom fram under sjøforklaringen. Utvalget mente at det meste av utstyr og innretninger med henblikk på brannsikring og brannslokking var tilfredsstillende. Men det var også enkelte klare mangler. Under er det angitte feil og mangler:<ref name="nou" />

* Det manglet en branndør på dekk 6 (Main deck) akter på styrbord side, idet åpningen bare var dekket av en glassdør.
* Mange av sprinklerhodene, trolig omkring halvparten, i de to seksjonene av sprinkleranlegget på bildekket som ble prøvd etter brannen, var tilstoppet av rust.
* Det var klare mangler ved hovedalarmsystemet. Det manglet trolig tre brannhorn, og lydstyrken av brannalarmanlegget var til dels utilstrekkelig.
* Alarmanlegget er gjennomgått og med grunnlag i de målinger disse har foretatt, er antatt lydnivå i de enkelte lugarer beregnet. I svært mange lugarer var lydnivået for svakt til å sikre forsvarlig alarmering. En sammenlikning mellom lydnivået i de enkelte lugarene og hvilke lugarer de omkomne ble funnet i, viser at lugarer med lavt lydnivå i mindre grad er evakuert enn lugarer med høyt lydnivå. Det er ikke funnet andre forhold, så som røykspredning og varmeutvikling, som skulle tilsi en slik forskjell. Varslingssignalets lydstyrke ser derfor ut til å ha hatt betydning for hvorvidt passasjerene har forlatt lugarene eller ikke.
* Livbåtene fremsto som generelt dårlig vedlikeholdt på grunn av rusttæringer i rorarrangement og fordi råteområder i trekonstruksjoner og rust på kroker og krokfester var skjult ved overmaling.
* Merkingen av fluktveier m.v var på flere måter mangelfull. Videre var det en klar mangel at det ikke på skipet ble benyttet ombordstigningskort. En rekke av skiltene om bord forutsatte bruk av slike kort. Skiltene var dessuten på engelsk, spansk og portugisisk, og noen få på fransk. Det var ingen skilt på skandinaviske språk. Dette er ikke i overensstemmelse med [[SOLAS]]. Utvalget peker videre på at merkingen til dels var forvirrende, og at det ikke var mulig å se den i røykfylte rom.
* For brannsone 1 peker utvalget bl.a på at rømningsveien var vanskeliggjort fordi utgangsdørene akter ikke var i enden av korridorene, men i sideskottet ca. 3 m forenfor enden av korridoren og fordi senter langskipskorridor har for mange retningsforandringer. Det er også andre forhold som gjør rømming fra denne brannsonen på dekk 5 vanskelig.
* Også i brannsone 2 er rømningsmulighetene dårlige. Bl.a peker utvalget på at senterkorridoren ender blindt i forkant mot resepsjonsområdet. Forholdene for øvrig var slik at faren for å miste orienteringen under flukt var stor.
* I et eget avsnitt går utvalget inn på den tid det tar å evakuere passasjerer fra lugarene. Det refereres tidsberegninger fra de oppnevnte sakkyndige. Utvalgets konklusjon her er at forutsatt at et større antall passasjerer forblir på sine lugarer etter alarm, hvilket man må regne med, vil evakuering være meget tid- og ressurskrevende.

Den 3. desember 1992 ble den danske skipsrederen Henrik Johansen og hans danske rederidirektør Ole B. Hansen dømt til 40 dages fengsel, og den norske kapteinen Hugo Larsen til fengsel i 60 dager for brudd på reglene om skipets sikkerhet. Den 22. november 1993 avsa den danske [[høyesterett]]en dom der Henrik Johansen, Ole B. Hansen og Hugo Larsen alle ble dømt til seks måneders fengsel. Ole B. Hansen stakk av og unngikk fengselsstraffen. Dommen ble foreldet 5 år senere i 1998 (mandag 22. november), og Ole B. Hansen hadde da mulighet til å vende tilbake tilbake til Danmark som en fri mann.{{Trenger referanse}}

=== Meninger om brannstiftelsen ===
En privat gruppe har arbeidet med å skaffe nye bevis i saken siden 1990, for å få saken gransket på nytt. I mange år kjempet den danske overlevende [[Mike Axdal]] en iherdig kamp for å finne sannheten om ulykken. Axdal, som mistet sin far og en bror på «Scandinavian Star», og som selv så vidt unngikk å bli blant de omkomne, har siden kritisert myndighetene for ikke å ha kriseberedskap klart i [[Frederikshavn]], og for dårlig kommunikasjon mellom [[Norge]], [[Sverige]] og [[Danmark]], både strafferettslig (eventuelt motiv for [[forsikringsbedrageri]]) og sivilrettslig (erstatningsspørsmålet). Ved å søke om tilgang til et omfattende antall dokumenter fra myndighetene, har Axdal blant annet argumentert for at selskapet bak kjøpet av Scandinavian Star ikke ble undersøkt grundig nok, hverken av de ansvarlige for den strafferettslige etterforskningen, politiet på Frederiksberg, eller av de danske skattemyndighetene. Med hensyn til de sivilrettslige søksmål har Axdal argumentert for at skipet egentlig var eid av det amerikanske rederiet [[SeaEscape]], og at de erstatningsrettslige søksmålene derfor heller skulle ha tatt plass i [[USA]], hvor erstatningssummene ville ha blitt betraktelig høyere enn i [[Skandinavia]].{{Trenger referanse}}

Basert på et vitneutsagn ble pyromanen hurtig utpekt av politiet. I ettertid viser det seg at noen mener at bevismaterialet som ble lagt til grunn for mistanken mot den danske statsborgeren var feil.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.dk/content/item/46541|tittel=Vidne: Politiet lyver i Scandinavian Star-sag|forfattere=|dato=2006-08-16|språk=da|verk=www.bt.dk|forlag=|sitat=}}</ref> Brannsjef Ingvar Brynfors, som ledet slukningsarbeidet, vitnet senere, at flere branner skjedde, hvor kun besetningen hadde adgang.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dr.dk/nyheder/indland/brandchef-besaetning-bag-brand-paa-scandinavian-star|tittel=Brandchef: Besætning bag brand på Scandinavian Star|forfattere=|dato=2010-04-11|språk=da-DK|verk=DR|forlag=|sitat=}}</ref> Det samme skal en brannteknisk rapport fra [[Lunds universitet]] vise.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dr.dk/nyheder/indland/dansker-frifindes-scandinavian-star-brand|tittel=Dansker frifindes for Scandinavian Star brand|besøksdato=2020-04-07|forfattere=|dato=2009-09-15|språk=da-DK|verk=DR|forlag=|sitat=}}</ref> Brynfors hevdet, at enkelte i besetningen prøvde å forhindre slukningsarbeidet.<ref>{{Kilde www|url=https://politiken.dk/indland/art4845543/Brandchef-Slukning-af-skibsbrand-blev-saboteret|tittel=Brandchef: Slukning af skibsbrand blev saboteret|forfattere=|dato=2010-04-10|fornavn=Martin Kaae Og Lars|etternavn=Halskov|språk=da-DK|verk=Politiken|forlag=|sitat=}}</ref>

Totalt brant det i 38 timer om bord på «Scandinavian Star». Av disse timene skal bare 1,5 time av hendelsesforløpet blitt gransket.<ref>{{Kilde www|url=https://scandinavian-star.vg.no/|tittel=Mysteriet »Scandinavian Star«|forfattere=|dato=|verk=VG Nett|forlag=|sitat=}}</ref>, skriver VG i en lang oppsummering om saken i september 2013.

Den svenske brannekspert Pierre Palmberg har uttalt, at brannstifteren har hatt "inngående kjennskap til skipets hydrauliksystem", noe som utelukker den utpekte dansken. Likevel har politiet ikke undersøkt medlemmer av besetningen for mulig brannstiftelse.<ref name="Enke sår tvivl om skyld i Scandinavian Star-sag - dr.dk/Nyheder/Indland">{{Kilde www|url=https://www.dr.dk/nyheder/indland/enke-saar-tvivl-om-skyld-i-scandinavian-star-sag|tittel=Enke sår tvivl om skyld i Scandinavian Star-sag|forfattere=|dato=2006-09-17|språk=da-DK|verk=DR|forlag=|sitat=}}</ref><ref>[http://ing.dk/artikel/72596-ny-brandrapport-om-scandinavian-star-kan-starte-ny-sag Ny brandrapport om Scandinavian Star kan starte ny sag&nbsp;| Ingeniøren] {{Wayback|url=http://ing.dk/artikel/72596-ny-brandrapport-om-scandinavian-star-kan-starte-ny-sag |date=20111120064140 }}</ref> Det har blitt hevdet at den mistenktes obduksjonsrapport viste at han mest trolig døde av brann nummer to, mens seks andre branner ble påsatt og mange av disse altså etter hans død. Om det er rett, svekker det den offisielle forklaringen.<ref name="Enke sår tvivl om skyld i Scandinavian Star-sag - dr.dk/Nyheder/Indland" />

Stiftelsen Etterforskning Av Mordbrannen Scandinavian Star hevder at mannen granskingen anklaget for brannstifting, omkom i en av de første brannene<ref name="vg.no"/>, og at han derfor umulig ha vært delaktig i de senere brannene.

I 2016 mente Flemming Thue Jensen, som tidligere hadde arbeidet i [[Søfartsstyrelsen]] at brannen var nøye planlagt, og utført av en eller flere brannstiftere med inngående kjennskap til skip og brannforløp. Det ble utført bevisst sabotasje mot et hydraulikkrør som satt fart på flammene. Madrassbunner av stål forhindret en av branndørene i å lukke seg, og medførte at hovedbrannen kunne spre seg opp i skipet. Ilden fikk også tilført oksygen fordi en egen, spesiell kloss som tilhørte skipet hadde blitt brukt til å holde en skyvedør ut mot bildekket åpen. Han mente at en eller flere av skipets besetning kunne være brannstiftere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/article/sa-qvdEL.html|tittel=Hevder mordbrannen på Scandinavian Star var påsatt av profesjonelle|besøksdato=|forfattere=|dato=2016-02-20|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no|forlag=|sitat=}}</ref>

=== Gjentatte vurderinger om behovet for nye granskinger ===
Riksadvokaten i Danmark ([[Rigsadvokaten]]) innstilte på bakgrunn av bevismaterialet i 2005 på ikke å foreta en ytterligere undersøkelse av saken<ref>http://www.rigsadvokaten.dk/media/pressemeddelelse_scandinav.pdf</ref>

I 2010 ble det besluttet av [[Folketinget]] å vurdere saken på ny. [[Rigsadvokaten]]s seneste uttalelse til [[Folketinget]]s rettsutvalg om saken etter fremkomsten av nye opplysninger er ikke ferdig. 
<ref>[http://www.information.dk/247162 Skibskatastrofen, der ikke vil gå i glemmebogen]</ref><ref>[http://www.youtube.com/watch?v=FTvLEJTh6gQ YouTube - Scandinavian Star, Part 1]</ref> Den norske [[dommerfullmektig]]en  Johan Berg spurte bl.a. til hjelp for riksadvokaten:<ref>{{kilde www |url=http://scandinavianstar.dk/wp-content/uploads/2010/10/Dommer-Berg-2010.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-11-19 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20101217030442/http://scandinavianstar.dk/wp-content/uploads/2010/10/Dommer-Berg-2010.pdf |arkivdato=2010-12-17 }}</ref>

# Var det virkelig kjent for norske og danske myndigheter, at SeaEscape Cruises Ltd. var registrert eier av skipet? På hvilket grunnlag har man da under etterforskningen funnet at andre selskaper var eiere? Dette synes ikke å følge av skipsregisterets registreringer.
# Hvorfor ble det under sjøforklaringen opplyst at KS Scandinavian Star var eier når dette ikke følger av skipsregisteret? Hvem opplyste det og på hvilket grunnlag?
# På hvilket rettslig grunnlag drev operatøren skipet natten 7. april 1990 dersom han/hans selskap ikke var skipets formelle eller reelle eier – skipet var visstnok ikke betalt?
# Har den mulig uriktige oppfatningen av eierskapet påvirket den senere klarlegging av fakta og motiv?
# Hvem hadde økonomiske interesse i at skipet ble skadet, delvis eller totalt?
# Hva skjedde egentlig om bord den fatale natten?
# Hvorfor påtok Henrik Johansen seg ansvar i forbindelse med brannen og kommandittselskapet? Han må ha vært klar over at skipet ikke var betalt på dette tidspunkt. Var det basert på en oppfatning at han var eier, moralsk ansvarlig eller annet?
# Hvem kontaktet Axdal under rettsforhandlingene i Oslo og tilbød ham penger for å trekke saken? På dette tidspunktet var SeaEscape Cruises Ltd. konkurs og hadde ingen interesser i saken.

I 2013 lanserte den norske [[Justis- og beredskapsminister]] [[Anders Anundsen]] muligheten for en parlamentarisk granskningskommisjon.<ref>{{kilde avis|avis=Bergens tidende|url=https://www.bt.no/nyheter/innenriks/i/bXBbd/aapner-for-stortingsgranskning-av-scandinavian-star-katastrofen|tittel=Åpner for stortingsgranskning av «Scandinavian Star»-katastrofen|dato=2013-11-28|besøksdato=2020-04-15}}</ref> Granskingen ble vedtatt i 2015. Følgende gruppe ble oppnevnt, og fremla sin rapport til Stortinget 1. juni 2017: Sorenskriver Frank K. Olsen (leder), advokat Elisabeth Roscher, orlogskaptein Frode Singstad, beredskapssjef Torstein Nielsen, fagdirektør Hildegunn Bjerke, tidligere stortingsrepresentant [[Sonja Irene Sjøli]], professor [[Tine Jensen]] og sjefsingeniør Svein Erik Jacobsen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Scandinavian Star-rapporten overlevert|avis=Stortinget|url=https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Hva-skjer-nyheter/2016-2017/scandinavian-star-rapporten-overlevert/|besøksdato=2017-06-01|dato=2017-06-01|språk=nb-NO}}</ref>

=== Minnesmerket ===
[[Fil:MS Scandinavian memorial.jpg|thumb|Minnesmerket etter MS Scandinavian Star-ulykken. {{Byline|Tristan Schmurr, 2011}}]]
Fredag 7. april 2006 ble det avduket et minnesmerke etter Scandinavian Star-ulykken ved [[Akershus festning]]smur – Akershuskai Nordre. Etter avdukingen var det en samling på Akershus festning. Monumentet ble utarbeidet av kunstneren [[Jon Torgersen]] på oppdrag fra Støttegruppen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/minnesmerke-etter-scandinavian-star-ulykken-1.343669|tittel=Minnesmerke etter Scandinavian Star-ulykken|forfattere=|dato=2006-03-15|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=}}</ref>