Redigerer MS «Jutlandia» (avsnitt)

===Avgang===
[[23. januar]] 1951 ble skipet sendt av sted til Korea. «Jutlandia» seilte under tre flagg; [[Dannebrog]], Røde Kors og FN-flagget. Dagen før avgangen ble skipet besøkt av [[Frederik 9.|kong Frederik]] og [[Ingrid av Sverige|dronning Ingrid]]. Kongen kjente Hammerich godt. Mens han var [[kronprins]], hadde Hammerich vært hans overordnede i Marinen. Kronprinsen hadde oppført seg uansvarlig på en øvelse og innkassert en ørefik av Hammerich i belønning.

Ved avreisen ble det holdt taler og en høytidsstund, og «Jutlandia» ble fulgt til døra av blant annet utenriksminister, et hornorkester og 10&nbsp;000 mennesker. Hammerich ønsket folkelig støtte til prosjektet. Han ønsket ikke at «Jutlandia» bare skulle stikke av i nattens mulm og mørke. Skipet dro av sted med en besetning på 97, samt 91 som skulle arbeide ved sykehusavdelingen.

Reisa tok 38 dager og gikk først til [[Japan]] der «Jutlandia» skulle melde seg til FNs stab. Sykehuset om bord ble benyttet to ganger, skipets skredder måtte operere bort [[blindtarm]]en, mens overlege [[Tage Kjær]] falt og sprengte [[akilles]]senen.

General [[Douglas MacArthur]] la ikke skjul på noe ved ankomsten:
<blockquote>"...Der er krig her, hard krig, ikke som noen danske aviser skriver: politiaksjon... Jeg venter utholdenhet, besluttsomhet, disiplin og initiativ..."</blockquote>
«Jutlandia» begynte sin tjeneste i [[Busan]] den [[10. mars]] [[1951]] vel 200 km fra fronten. Avhengig av krigshandlingene, varierte belegget fra 100 til over 200 sårede.

Det ble ansett at «Jutlandia» hadde en høy internasjonalt anerkjent standard. Som følge av dette  fikk skipet overført noen av de hardest sårede soldatene. Det viste seg at det var ti ganger så mange kirurgiske pasienter som medisinske. Forskjellen skyldtes blant annet moderne vaksiner. Under [[første verdenskrig]] ville forholdet ha vært 50/50.

Blant soldatene ble «Jutlandia» populær. Skipet hadde god plass, det var halvparten så mange sengeplasser der som de militære sykehusskipene av samme størrelse hadde.

Koreanernes minner om «Jutlandia» er sterkt preget av at det var det eneste sykehusskipet under hele krigen som også behandlet sivile koreanere. Uoffisielt hjalp en lokalbefolkningen på land, og i enkelte tilfeller ble pasienter brakt om bord. Dette gjaldt blant annet mange foreldreløse barn, som førte til at en improviserte en barneavdeling i et hjørne.

Den amerikanske kapteinen [[McKeon]] hadde etablert et barnesykehus, ''[[Happy Mountains]]'', i utkanten av Busan. Han fikk assistanse av skipets leger.

Etter krav fra legene presset Hammerich på overfor FN for at en skulle kunne ta seg av sivile skader, også offisielt. Tillatelsen til dette kom i juli 1951, under forutsetning av at sårede soldater ble prioritert. Dette førte til at en ved enkelte tilfeller måtte sende koreanere i land, selv om de ikke var ferdig behandlet.

Sommeren 1951 erfarte en at «Jutlandia» ikke kunne fungere uten klimaanlegg. Løsningen ble at skipet ble sendt til Europa som syketransportskip. Avgangen ble foretatt med 202 pasienter i retning [[Rotterdam]] i august 1951. Flere av pasientene hadde psykiske skader ville forlate skipet når det gikk innom en havn.