Redigerer Lucretius (avsnitt)

== Tekstens utbredelse og senere innflytelse og anvendelse ==
''De rerum natura'' hadde stor innflytelse på augustanske diktere som [[Vergil]] (i ''[[Æneiden]]'' og ''[[Georgica]]'', og i noe mindre grad i ''[[Eclogae]]'') og [[Horats]]. 

Verket mistet sin innflytelse og så godt som gikk i glemmeboken i middelalderen. Men det ble ikke desto mindre bevart og kopiert (laget nye avskrifter av) i klostervesenet. Og de ble under en dokumentjakt i klostrene i Sør.Ruskland «gjenoppdaget» av [[Poggio Bracciolini]]<ref>Greenblatt, 2009, s. 44</ref>, og det skulle spille en rolle både for utviklingen av [[atomisme]]n (Lucretius fikk betydning for [[Pierre Gassendi]]) og på den fremvoksende [[humanisme]]n.

Enda senere skulle senere [[materialismen|materialistiske]] filosofer berope seg på Lucretius. Blant dem var [[Julien Offray de La Mettrie|de la Mettrie]] på midten av 1700-tallet. [[Denis Diderot]] satte innledningsvis i sitt verk ''Zur Interpretation der Natur'' (1754) et utsagn fra ''De rerum natura''. Den materialistiske [[Karl Marx]], en av grunnleggerne av  den [[Marxismen|marxistiske]] [[sosialisme]], forfattet i 1841 sitt doktorarbeide over temaet «Differenz der demokritischen und epikureischen Naturphilosophie», og benyttet seg blant annet av Lucretius.

Men også [[Michel de Montaigne]] gjorde seg kjent med ''De rerum natura'' og siterte kommenterende derfra i sitt verk ''Essais''.

I den postmoderne filosofis erkjennelsesteori kan man finne spor av Lucretius tanker, kanskje særlig i det sentrale begrepet [[simulacrum]].