Redigerer Lou Reed (avsnitt)

== 1990-årene ==
[[Fil:Buscemi Moby Reed.jpg|miniatyr|Fra venstre: [[Steve Buscemi]], [[Moby]], [[Arianna Huffington]] og Lou Reed vedrørende dokumentarfilmen ''Iraq for Sale: The War Profiteers'' (2006)]]

I 1990, etter en tyveåring pause, kom Velvet Underground sammen igjen for museet for samtidskunst i [[Frankrike]], [[Fondation Cartier]]. Reed utga sitt 16. soloalbum, ''Magic and Loss'', i 1992, et album om dødelighet, inspirert av at to nære venner døde av kreft. I 1993 ble Velvet Underground gjenforent på nytt og turnerte over hele Europa, men planene for en nordamerikansk turne ble kansellert da Cale og Reed atter en gang greide å bli uvenner. I 1994 opptrådte Reed i ''A Celebration: The Music of Pete Townshend and The Who''. Det var en konsert over to kvelder i [[Carnegie Hall]], produsert av [[Roger Daltrey]] i forbindelse med feiringen av hans femtiårsdag. I 1994 ble en CD og VHS-kassett utgitt og i 1998 en DVD fra konsertene. Reed framførte en radikalt annerledes versjon av sangen «Now And Then».

I 1996 ble Velvet Underground innsatt i [[Rock and Roll Hall of Fame]]. Ved innvielseseremonien framførte Reed en sang kalt «Last Night I Said Goodbye to My Friend» sammen med tidligere bandmedlemmer John Cale og Maureen Tucker i dedikasjon til Velvet-gitaristen Sterling Morrison som hadde dødd tidligere i august. Reed har siden blitt nominert for æresgalleriet som soloartist to ganger, både i 2000 og 2001, men ble da ikke valgt.

Hans album ''Set the Twilight Reeling'' (1996) fikk lunken mottagelse, men ''Ecstasy'' (2000) fikk lovord fra musikkanmelderne. I 1996 bidro Reed med sanger og musikk til ''Time Rocker'', et avantgardistisk, teatralsk fortolkning av [[H.G. Wells]]' roman ''[[Tidsmaskinen]]'', satt opp av teatermannen Robert Wilson. Stykket hadde premiere i tyske [[Thalia Theater (Hamburg)|Thalia Theater]] i [[Hamburg]] og ble senere også vist ved Brooklyn Academy of Music i [[New York]].<ref>{{Kilde avis|tittel=NEXT WAVE FESTIVAL REVIEW/MUSIC; Echoes of H. G. Wells, Rhythms of Lou Reed|url=https://www.nytimes.com/1997/11/14/movies/next-wave-festival-review-music-echoes-of-h-g-wells-rhythms-of-lou-reed.html|avis=The New York Times|dato=1997-11-14|besøksdato=2023-05-06|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Jon|etternavn=Pareles}}</ref>

I 1998 viste PBS TV-showet American Masters dokumentaren ''Lou Reed: Rock and Roll Heart'' av [[Timothy Greenfield-Sanders]]. Filmen, som hadde premiere ved [[Sundance filmfestival|filmfestivalen Sundance]] i [[USA]] og ved [[filmfestivalen i Berlin]], ble siden vist ved over 50 festivaler verden over. I 1999 fikk filmen og Reed som dens objekt, en [[grammy]]pris.

Siden slutten av 1990-årene har Reed blitt romantisk knyttet til musikeren, multimedia- og performance-kunstneren [[Laurie Anderson]], og de to har samarbeidet på en rekke innspillinger sammen. Anderson bidratt fra «Call On Me» fra Reeds prosjekt ''The Raven'' og til sporene «Baton Rouge» og «Rock Minuet» fra ''Ecstasy'' og til «Hang On To Your Emotions» fra Reeds ''Set the Twilight Reeling''. Reed bidro i «In Our Selleo» fra Andersons ''Bright Red'' og på «One Beautiful Evening» fra hennes ''Life on a String''. De giftet seg den 12. april 2008.<ref>Aleksander, Irina (23. april 2008): [http://www.observer.com/2008/morning-memo-4-23-08 «Morning Memo: Lou Reed and Laurie Anderson Make it Legal»] {{Wayback|url=http://www.observer.com/2008/morning-memo-4-23-08|date=20120119045528 }}. ''Observer.com''.</ref>