Redigerer Lillestrøm (by) (avsnitt)

=== Jernbaneutbyggingen ===
[[Fil:Skedsmo rådhus Lillestrøm.jpg|thumb|Lillestrøm rådhus i Lillestrøm i tidligere Skedsmo kommune]]
[[Fil:Lillestrøm bussterminal.jpg|miniatyr|Lillestrøm bussterminal. Den nye gateterminalen ligger til høyre for bygget.]]
1. september 1854 åpnet [[Hovedbanen]] mellom [[Oslo|Christiania]] og [[Eidsvoll]]. En av stasjonen ble lagt til Lille Strøm gård. Her ble det bygd et lite godshus, et ekspedisjonslokale og en stasjonsmesterbolig. Banen ble lagt over den vide og myrlendte sletta som het Måsan etter all torvmosen som vokste her. Sletta tilhørte gårdene [[Kjeller (Akershus)|Kjeller]] og Sørum, og i 1855 bodde det omkring 50 mennesker på småbrukene og husmannsplassene på Måsan. Det meste av sletta var hver vår oversvømmet av vannmengdene fra elvene Glomma, Leira og Nitelva som rant ut i Øyeren. Innsjøen ble regulert i 1861. Sletta ble dermed tørrlagt slik at det kunne reises industri og boliger. Fra 1860-årene var sagene ikke lenger avhengig av vannkraft og de nye dampsagene ble anlagt i Lillestrøm. Dette førte til en sterk befolkningsøkning og Lillestrøm ble raskt fylkets største industristed og gav opphavet til navnet «Flisbyen».

Stasjonen ble flyttet over elva i forbindelse med bygging av [[Kongsvingerbanen]] og navnet ble tatt med. Navnet ble skrevet på to forskjellige måter rundt 1885. På kart fra NSB ble konsekvent navnet "Lillestrømmen" brukt. Også på fotografier fra denne tiden dukker samme navn opp. Trolig har det sammenheng med at navnet "Strømmen" fra 1600-tallet i kilder brukes om tømmeroppsamlingsplassen på motsatt side av dagens Lillestrøm, nåtidens Jensebergstranden. Det ble også tatt opp tømmer på Lillestrøm-siden av elva i samme tidsrom og helt frem til tømmer- og sagbruksnæringen ble avviklet i Lillestrøm i 1965. <ref name="thors" />

Jernbanen har helt fra starten vært svært viktig for Lillestrøm. Fortsatt er stedet et trafikknutepunkt og stedet der [[Kongsvingerbanen]] (mot [[Stockholm]]) og hovedbanen skiller lag.