Redigerer Lilleborg (selskap) (avsnitt)

=== Etterkrigstida ===

[[Fil:Lilleborg Lano.jpg|mini|Lano såpe fra Lilleborg i pakker fra 1960-tallet.{{foto|C. Hill, 2012}}]]
Etter krigen tok det noen år å få fart på norsk økonomi igjen, men etter hvert gikk landet inn i en lengre oppgangsperiode med rom for både større varedifferensiering og mer luksusprega produkter. Innenfor Lilleborgs produktområder fortsatte en utvikling som hadde begynt på 1930-tallet: Nye tekstiler krevde tilpassede vaskemidler, det samme gjorde [[vaskemaskin]]en. Innen personlig pleie var det ønske om flere varianter, og det ble også etterspørsel etter hårsåper, dvs. [[sjampo]].

Lilleborg var fortsatt ledende innen markedsføring, og firmaet tok tidlig i bruk markedsundersøkelser. [[Blenda]] vaskepulver var kommet på markedet i 1935 og var i flere tiår kanskje det beste eksempelet på samspillet mellom massiv reklame (aviser, ukepresse, fagblader, film og ikke minst busser innredet med vaskeutstyr som reiste land og strand rundt for praktiske demonstrasjoner), innhenting av publikums synspunkter og videreutvikling av produktet.

På eiersida prøvde Unilever alt i 1949 å selge sin aksjepost i Denofa. [[Anders Jahre]] var på tale som kjøper, men [[Norges Bank]] tillot da ikke norsk kapital brukt på denne måten. Noen år seinere var [[Borregaard]] (med tidligere Lilleborg-direktør Arne Meidell i sjefstolen) interessert, og i 1958 kom et salg i orden. Samtidig inngikk partene en avtale om 20 års samarbeid, slik at Lilleborg fortsatt kunne produsere Unilevers merkevarer. Avtalen er seinere fornyet flere ganger.

I 1959 [[fusjon (finans)|fusjon]]erte Denofa og Lilleborg, og Borregaard fortsatte å kjøpe seg opp. I 1962 gikk Thorvald Moe av for aldersgrensa, og [[Chr. Fredrik Blom]] ble ny sjef. De nye eierne og den nye ledelsen valgte å utvide produktspekteret. En periode satset en på matvarer (knekkebrød, supper, syltetøy), og i 1969 overtok selskapet produksjonsdelen av [[Stabburet]], som seinere ble overført til Borregaard. En annen utvidelse skjedde gjennom etablering av en malingsfabrikk i Fredrikstad i 1962. I 1971 ble denne en del av [[Jotun (konsern)|Jotungruppen]], som Denofa-Lilleborg dermed ble en stor deleier i. 

[[Persil-fabrikken]] i [[Moss]] var med varemerker som Persil, Ata og Milo Lilleborgs viktigste konkurrent på vaskemidler i etterkrigsåra. Fabrikken var opprinnelig eid av det tyske [[Henkel]]-konsernet, men ble beslaglagt som fiendtlig eiendom. Nye hovedeiere ble [[Norges Kooperative Landsforening|NKL]] og [[Kjøpmannssammenslutningen Køff]] med 40 prosent hver. Da Persil på 1960-tallet fikk en mer anstrengt økonomi, endte det med at Denofa-Lilleborg overtok. På 70-tallet ble også [[Klorinfabrikken]] og [[Goma fabrikker]] og datterseskapet Ello i Kristiansund i [[Kristiansund]] en del av konsernet. Samtidig ble det gjennomført omfattende modernisering og rasjonalisering av produksjonen. Etter hvert ble vaskemiddelproduksjonen samlet i Oslo.   

Denofa-Lilleborg ble fisjonert i 1996. Denofa A/S i Fredrikstad eies i dag av Unikorn A/S, Inlogs (Agrenco do Brasil) og Øraveien Industripark AS.