Redigerer
Lewis Fry Richardson
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Forskning om lengden på kystlinjer og grenser == Under sine studier av årsakene til [[krig]] mellom to land, bestemte Richardson seg for å undersøke hvorvidt det var en sammenheng mellom [[sannsynlighet]]en for at to land skulle gå til krig, og lengden på deres felles grense. Mens han samlet inn data, innså han at det var betydelig variasjon i de oppgitte lengdene på internasjonale grenser i de forskjellige kildene. For eksempel var grensen mellom [[Spania]] og [[Portugal]] oppgitt å være enten 987 eller 1214 km, og grensen mellom [[Nederland]] og [[Belgia]] enten 380 eller 449 km. Som en del av sitt forskningsarbeid undersøkte Richardson hvordan den oppmålte lengden på en grense endres når måleenheten endres. Han publiserte empirisk statistikk som indikerte en antatt sammenheng. Dette forskningsarbeidet ble sitert av matematikeren [[Benoît Mandelbrot]] i hans avhandling fra 1967: ''How Long Is the Coast of Britain? Statistical Self-Similarity and Fractional Dimension.'' Anta at kysten av Storbritannia blir målt med en 200 km lang linjal, under forutsetning at begge endene av linjalen må berøre kysten. Kutt nå linjalen i to og gjenta målingen, og gjenta deretter en gang til: [[Fil:britain-fractal-coastline-200km.png|150px]] [[Fil:britain-fractal-coastline-100km.png|150px]] [[Fil:britain-fractal-coastline-50km.png|150px]] Legg merke til at desto kortere linjalen er, desto lengre blir resultatet. Det kunne antas at disse verdiene ville konvergere til et endelig tall som uttrykte kystens «egentlige» lengde. Richardson viste imidlertid at den oppmålte lengden til kystlinjer og andre naturlige former ser ut til å øke uten grense etterhvert som måleenheten gjøres mindre.<ref>[http://www.vanderbilt.edu/AnS/psychology/cogsci/chaos/workshop/Fractals.html Fractals and the Fractal Dimension (Vanderbilt University website, accessed 30 January 2008)] {{Wayback|url=http://www.vanderbilt.edu/AnS/psychology/cogsci/chaos/workshop/Fractals.html |date=20080513224548 }}</ref> Dette er i dag kjent som '''Richardson-effekten'''. På den tid ble Richardsons forskning ignorert av den vitenskapelige verden. I dag blir den imidlertid sett på som et element i framveksten i studiet av [[fraktal]]er.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon