Redigerer Lerchendal gård (avsnitt)

=== Mulige arkitektoniske forbilder ===
Planløsningen er symmetrisk om en stor hagestue i første etasje og om en tilsvarende stor festsal i andre etasje. Denne symmetriske planløsningen kan være inspirert av bygninger Horneman så på reiser i utlandet, eller av hus hans engelske hustru hadde sett i sitt hjemland.<ref>Gjone (1967), s. 372</ref>

Bygningen er blitt brukt som et eksempel på [[Andrea Palladio|palladiansk arkitektur]] i Norge.<ref name="Hegard 178" /> Den italienske arkitekten [[Andrea Palladio]], som levde et par hundreår før bygningen ble oppført, hadde ennå på 1700-tallet stor påvirkning på arkitekter i hele Europa, både gjennom bygningene han hadde utformet og gjennom bøkene han hadde skrevet om arkitektur. Hans ''I quattro libri dell’architettura'' («De fire bøkene om arkitekturen») er oversatt til en rekke språk gjennom tidene.<ref>[http://ia700408.us.archive.org/14/items/iquattrolibridel01pall/iquattrolibridel01pall.pdf Palladio, Andrea (1570) I quattro libri dell’architettura. Venezia. Les 1581-utgaven i fulltekst (italiensk)]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Palladio var opptatt av symmetriens skjønnhet. Et motiv han ofte vendte tilbake til, var at det bør være en loggia midt på hovedfasaden av herskapelige boliger.<ref>{{Kilde www |url=http://yearofpalladio.classicist.org/studies/essays/palladios-influence-in-america/influence-loggia/ |tittel=Kort om loggiaen som motiv i Palladios arkitektur |besøksdato=2016-01-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131027092122/http://yearofpalladio.classicist.org/studies/essays/palladios-influence-in-america/influence-loggia/ |arkivdato=2013-10-27 |url-status=død }}</ref> På Lerchendal er den sentralt plasserte hagestuen i første etasje trukket inn, og gir plass for en slik loggia foran hovedinngangen mot gårdsplassen.

Arkitekten bak hovedbygningen kan også ha hatt andre inspirasjonskilder: I 1737–1738 utga den franske arkitekten [[Jacques-François Blondel]] verket ''De la Distribution des Maisons de Plaisance, et de la Decoration des Edifices en General'' («Om planløsningen av lystgårder, og om bygningsutsmykning generelt»).<ref>[http://books.google.com/books?id=W9U9AAAAcAAJ&dq=blondel%20maisons%20de%20plaisance&source=gbs_book_other_versions  Digitalisert versjon av bind 1] [http://books.google.com/books?id=edU9AAAAcAAJ&dq=blondel%20maisons%20de%20plaisance&source=gbs_book_other_versions Digitalisert versjon av bind 2]</ref> I verket ble Blondels forslag til prototyper for moderne franske landsteder gjengitt gjennom 150 [[kobberstikk]] av bygningsplaner, snitt og fasader. Det er ikke umulig at Horneman eller hans engelske kone kjente til Blondels bøker, som i løpet av få år endret landsteds- og lystgårdarkitekturen i hele Europa.<ref name="Risåsen31">Risåsen (2010), s. 31</ref>