Redigerer Leiv Eiriksson (avsnitt)

=== Helge Ingstad ===
[[Fil:Carlb-ansemeadows-vinland-01.jpg|thumb|300px|Rekonstruksjon av vikingbuplass på L'Anse-aux-Meadows i provinsen Newfoundland and Labrador i Canada.]]Lenge visste man ikke hvor i Nord-Amerika Leiv Eiriksson gikk i land, men i [[1960]] fant den norske oppdageren [[Helge Ingstad]] arkeologiske spor på nordsiden av provinsen [[Newfoundland og Labrador]] i [[Canada]], på et sted som i moderne tid heter [[L'Anse aux Meadows]]. 

«Det var noe besnærende, nesten trolsk over disse tuftene», fortalte Helge Ingstad senere til [[NRK]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/bakgrunn/portretter/helge_ingstad/648042.html|tittel=Historietime i det grønne: Hjemme hos Leiv Eriksson (arkivert)|besøksdato=2022-02-08|dato=2001-01-04|verk=www.nrk.no|sitat=En vårdag i 1960. Helge Ingstad vasser i land i L’Anse aux Meadows helt på nordspissen av New Foundland. En liten husklynge i havgapet, befolket av 84 innbyggere.}}</ref> «De var knapt synlige over bakken, men liknet nøyaktig på dem jeg hadde sett på Grønland. De lå høyt oppe på en slette med utsikt over gressgangene og havet. Det grep meg med en gang. Jeg følte det. Dette var sagaens Vinland. Men bare utgravninger kunne bevise det.»

Etter åtte år med utgravninger ledet av Ingstads kone, [[Arkeologi|arkeologen]] [[Anne Stine Ingstad]], kom sannheten for dagen: Det overgrodde viste seg å være restene av en norrøn bosetning. Sannsynligvis Leiv Eirikssons boplass i den nye verden. I [[1968]] fant man det endelige beviset. En grønn ringnål av [[bronse]] – en ringnål av norrøn type. Det ble funnet åtte hus, pluss noe som kan ha vært et niende hus. Den største bygningen var på 24 meter. Det har også vært et [[naust]] der og ei [[smie]] med en stor jordfast [[Ambolt (verktøy)|ambolt]]. Beinrester tyder på at [[gris]] har vært en del av dyreholdet. [[Radiologi]]ske dateringer av kull, bein og torv dateres tilbake til rundt år 1000, og viser at den norrøne oppdagelsen av Nord-Amerika er et historisk faktum. 

Det vokser derimot ikke vindruer her. Antagelig er forklaringen i ''Grønlendernes saga'', som ikke nevnes i ''Eirik Raudes saga'', et senere tillegg. Innslaget med sydlendingen Tyrke synes å være en litterær konstruksjon som er satt inn som et sannhetsvitne. Den kritiske norske historikeren [[Claus Krag]] mener at vinrankene er en idyllisk referanse til nyoppdagede «lykkelandet» som «Vinland hit Goda», og sier seg således enig med Helge Ingstad og andre norske historikere som mener at «vin» her betyr «naturlige åpne gressmarker», altså områder som ikke trenger å ryddes for skog, tilsvarende som de norrøne navnene [[Bergen|Bjørgvin]] og [[Granvin]]. Vin-navnet er også mye brukt på [[Jæren]] hvor Eirik Raude kom fra.<ref>I utlandet, spesielt i [[USA]] synes det som om den gamle misforståelsen om vinranker er fortsatt gjeldende, men misforståelsen går faktisk langt tilbake i tid. [[Adam av Bremen]], som skrev på slutten av [[1000-tallet]] og som sannsynligvis forsto dansk språk, har heller ikke forstått bakgrunnen for det vestnorrøne navnet «Vinland». Adam av Bremens vitnemål om nordmenn har generelt ikke stor troverdighet idet han også skriver om nordmenn at kvinnene har skjegg og mennene lever som ville i skogene.</ref>

Den nordnorske forfatteren [[Ståle Botn]] skriver «Når en ser drivisen ute mot Labrador-havet, er det ikke mye som minner om land med vinstokker og druer. Derimot kan en lett forestille seg ordet ‘vin’ knyttet til beitemarkene, altså Vinland i betydningen ‘Gresslandet’.»<ref>Botn, side 104</ref>

Om våren drar Leiv Eiriksson og mannskapet hans tilbake mot Grønland. Med seg har de en tømmerlast. På et skjær utenfor Grønland ser Leiv noe de andre ikke ser, at et mannskap med norrøne menn har forlist. «Er det folk som trenger oss og er i nød, da må vi hjelpe dem», lar sagaen Leiv si. Således berger Leiv 15 mann og en del av utstyret deres. Han ble siden kalt ''Leiv den hepne'', det vil si at han hadde hell med seg. Den samme vinteren dør Eirik Raude.